Aleksandra Roos viser i sin doktorgrad at det er viktig å vurdere hele kraftsystemet og samspillet mellom forskjellige markeder og nettnivå når etterspørselsfleksibilitet skal integreres i kraftsystemene.
Mengden fornybar energi vokser raskt i det nordiske energisystemet. Samtidig blir det mer utfordrende å holde elforsyningen stabil fordi kraft fra fornybar energi ofte er vær- og sesongavhengig. I sin doktorgrad har Aleksandra Roos undersøkt hvordan fleksible forbrukere påvirker kraftmarkedet.
– Fleksible forbrukere er alle kunder som i perioder kan redusere eller endre sitt strømforbruk, forklarer hun.
Dette kan de blant annet gjøre ved å ta i bruk ny teknologi.
– Ett eksempel er private husholdninger som installerer smarte strømmålere og får muligheten til å inngå spotprisavtale, sier hun.
– Forbrukere som vet når strømprisen er høy og lav, kan også enklere styre strømforbruket sitt for å kutte kostnader.
Fordel med økt forbrukerfleksibilitet
Mulighet å tilpasse forbruket er viktig for å kunne integrere større mengder fornybar energi i kraftsystemet.
– Fordi den fornybare energiproduksjonen ofte er mer variabel er det derfor en stor fordel hvis forbrukssiden kan være mer fleksibel, sier Roos.
Økt fleksibilitet på sluttbrukersiden er forholdsvis nytt i kraftsystemet fordi forbrukssiden tradisjonelt har blitt betraktet som passiv og mindre fleksibel.
– De etablerte kraftmarkedene er ofte ikke tilpasset utnyttelsen av denne nye ressursen, kommenterer hun.
Optimalisering av integrasjon og utnyttelse
Formålet med Roos’ avhandling har vært å studere eksisterende kraftmarkeder og undersøke hvordan forbrukernes fleksibilitet best mulig kan integreres og utnyttes.
Resultatene er nyttige for statlige regulatorer som lager retningslinjer for hvordan kraftmarkedene skal fungere, statlig eide selskaper som har ansvar for kraftnett og strømforsyning, samt alle private aktører som vil tilrettelegge for markedsdeltagelse av forbrukerfleksibilitet.
Åpne opp for forbrukerfleksibilitet
Roos’ resultater viser at det er viktig å tilpasse de eksisterende markedene til forbrukerfleksibilitet, og eventuelt lage nye markeder for dette.
– Samfunnet bør også gi markedstilgang til nye aktører som bedre kan tilrettelegge for utnyttelse av forbrukerfleksibilitet, sier hun.
Fleksibel og smart fremtid
I et fleksibelt marked er daglige prisvariasjoner viktig for grossistenes lønnsomhet. En rekke markeder, som for eksempel de nordiske kraftmarkedene med store vannkraftandeler, har for øyeblikket for små prisvariasjoner til å stimulere etterspørselen tilstrekkelig.
– Men, selv i nordiske markeder forventer vi at prisvariasjonen vil øke på grunn av økt andel fornybar energi og økt kontakt med europeiske markeder.
Hun forteller videre at dette vil stimulere etterspørselen, og dermed investering i smarte apparater og systemer som igjen vil øke etterspørselen etter fleksibilitet.
Mye å tjene - på enkelte områder
Privatkunder vil imidlertid ikke automatisk begynne å investere i ny smartteknologi kun fordi den eksisterer.
– Som privatkunde vil du bare investere i slike løsninger og endre adferd dersom prisvariasjonen er stor nok, sier Roos.
En viktig faktor som bestemmer lønnsomheten er tidspunkt - når på døgnet strømnettet belastes. For eksempel kan forbrukeren benytte seg av de største prisvariasjonene og flytte ladingen av elbilen sin fra dag til natt. Det gjelder ikke alle former for strømforbruk.
– Det er mindre muligheter til å endre strømforbruket tilknyttet oppvarming, så der er det mindre å tjene, sier hun.
Fleksibilitet i mange markeder
Roos’ avhandling viser at optimal bruk av etterspørselsfleksibilitet kan oppnås gjennom markedsordninger som legger til rette for etterspørselsfleksibilitet i mange markeder. Det er også behov for bedre koordinering mellom distribusjons- og overføringssystemnivåer og en sterkere rolle for aggregatoren for å optimalisere etterspørselsfleksibilitet mellom markedene.
– Modellering av flere strømmarkeder samtidig, inkludert forskjellige nettnivåer og andre deler av energisystemet, er nyttig for å oppnå bedre innsikt i optimal integrering av etterspørselsfleksibilitet i strømmarkedene, avslutter hun.