Hva har NMBU betydd i verden? Verden er stor og jeg er blitt spurt om hva NMBU har betydd i utviklingssammenheng.
I 1981 var jeg så heldig å få dra som ung NLH-plantevitenskapelig student til Zambia for å gjøre feltarbeid på et landbruksforskningsprogram som NLH forvaltet i Nordprovinsen.
Jeg kan trygt si at jeg tapte mitt hjerte til Afrika. Jeg ble også tidlig imponert over visjonære og idealistiske ledere som la et så godt institusjonelt og faglig grunnlag på det som den gang var NLH, slik at høyskolen kunne spille en viktig rolle i utviklingssammenheng.
NMBU har på folkemunne blitt kalt u-landsuniversitetet og fått mye anerkjennelse opp igjennom sin historie for sitt engasjement og bidrag til kapasitetsutvikling ved universiteter i det globale Sør.
Utvikling av landbruk i Afrika
NMBUs utviklingshistorie startet i 1964 da det ble nedsatt et Utvalg for internasjonal utviklingssamarbeid med sentrale professorer som Aresvik, Børset, Lindeberg, Låg, Hygen, Seip, Person og Hvidsten som medlemmer og varamedlemmer.
Utvalget arbeidet for at utviklingssamarbeidet skulle inngå som en normal del av høyskolens virksomhet. I 1970 ble det med støtte fra Norad, opprettet en stilling som u-hjelpskonsulent og leder av NLHs u-hjelpskontor. Sivilagronom og veterinær Edvars Nordrum, med erfaring fra Kirkens Nødhjelps landbruksprosjekt i Nigeria, hadde denne stillingen i seks år.
I 1977 ble u-hjelpskontoret utvidet og gikk over til å bli NORAD-NLH kontoret. NLH-NORAD kontoret var forløperen til dagens Noragric, som ble startet som Norwegian Centre for International Agricultural Development i 1986.
I 2005 gikk Noragric fra å være et senter til å bli NMBUs Institutt for internasjonale miljø og utviklingsstudier. Alle dagens åtte institutter ved UMB har vært og er i varierende grad involvert i forskjellig typer samarbeid med søsterinstitusjoner i det globale Sør og bidrar til utdanning av kandidater og felles forskningspublisering.
NMBU har en rekke institusjonssamarbeidsavtaler med universiteter i Afrika, f.eks. Makerere University i Uganda (startet 1969), Sokoine University of Agriculture i Tanzania (startet 1974) og Hawassa University i Etiopia (startet 1989). Denne type langsiktige samarbeidsavtaler har gjort det mulig å bidra til kapasitetsutvikling ved afrikanske universiteter, samtidig som samarbeidet har styrket NMBUs fagkompetanse på utviklingsrelaterte områder.
Kompetanseutveksling
I starten var det primært norske mannlige professorer som reiste fra Ås til Afrika og bidro til utdanning av afrikanere ev. afrikanske studenter som kom til Ås for sin utdanning på NLH.
I dag har situasjonen endret seg og vi ser en økende tendens til at norske studenter drar til Afrika for deler av sin utdanning og at afrikanske forskere kommer til Ås og bidrar i NMBUs utdanningsprogrammer. Dagens samarbeid er på en helt annen måte basert på gjensidighet samtidig som ideen om internasjonal solidaritet og globalt samfunnsansvar lever videre.
Da den første afrikanske studenten kom fra Madagaskar til Ås i 1965 måtte han først lære seg norsk for å studere ved NLH. Det tok Razafimandimby sju år å komme gjennom studiet ved NLH. Han dro etter hvert tilbake til Madagaskar og ble styrer ved Tombontsoa jordbruksskole.
Dagens internasjonale studenter ved UMB har det språklig atskillig enklere enn Razafimandimby, og kan velge mellom tolv engelske Masterprogrammer, fire programmer med engelske spesialiseringer og et engelsk bachelor program.
Miljø blir viktig
Det faglige utviklingsengasjementet ved NLH/NMBU har gått gjennom ulike faser. I starten var innsatsen preget av den grønne revolusjon og matproduksjon med vekt på fag som jordfag, plantefag, husdyrfag og skogfag.
På 80-tallet og utover var det miljøspørsmål som stod i fokus i tillegg til landbruksfagene. Brundtlandskommisjonens tenking rundt bærekraftig utvikling og sammenheng mellom fattigdom og miljø påvirket NLHs utviklingsaktiviteter.
På 90-tallet gjorde fattigdomsfokuset sitt inntog for fullt sammen med rettighetstenkning og matsikkerhet.
Ved tusenårsskiftet kom millenniumsmålene som befestet målsettingene om å halvere sulten og fattigdommen i verden, samtidig som klimaforskningen skjøt fart.
Når det gjelder de store globale utfordringene verden står overfor i forbindelse med mat, miljø, klima, energi, fattigdom og ulikheter, har NMBU en unik fagposisjon i forhold til kunnskap som kan bidra til en bedre verden.
Som professor i internasjonale utviklingsstudier ved NLH, UMB og etter hvert NMBU, føler jeg meg svært privilegert som får jobbe med så viktige problemstillinger på et så relevant universitet.