Miljøårsrapport 2020

[TOC Innhold]

Innledning

NMBU skal være Norges ledende miljøuniversitet. Det betyr at vi har en fagprofil som er skreddersydd for blant annet å løse de store miljøutfordringene verden står overfor. Vi skal forske fram løsningene for en bedre verden. Vi skal legge kunnskapsgrunnlaget for beslutningene som former framtida. Og vi skal utdanne kandidatene som skal sette løsningene og planene for et bedre miljø ut i livet. Men det å være landets miljøuniversitet har også en annen viktig side. Det gir oss nemlig også et helt spesielt ansvar for selv å tenke bærekraftig. I hele bredden av vår egen drift og virksomhet, fra utdanning og forskning til drift av anleggene våre, skal vi drive toneangivende miljøarbeid. Her bør vi være et forbilde for andre universiteter.

Denne miljørapporten er et viktig ledd i dette arbeidet. Den oppsummerer hvordan NMBU skal bidra til å løse klima- og miljøutfordringene innen transport, eiendom og innkjøp. Ny miljøhandlingsplan i 2021 skal gjøres oss bedre rustet til å nå målet om klimanøytral og miljøvennlig drift fremover.

Solve Sæbø, prorektor og leder av miljørådet

Sammendrag

Ett av NMBU virksomhetsmål er at universitetet skal være Norges ledende miljøuniversitet. NMBUs posisjon som miljøuniversitet skal gjenspeiles i hele virksomheten. For å følge opp dette har NMBU oppnevnt et miljøråd, som skal gi faglige råd om spørsmål som vedrører universitetets miljøarbeid. Miljørådet består av fagpersoner, studentrepresentant og ledes av prorektor Solve Sæbø.

NMBUs nye miljømål ble godkjent av rektor sommeren 2017 etter gode innspill fra ledergrupper, studenter og ansatte. Etter at miljømålene ble vedtatt fullførte eiendomsavdelingen arbeidet med ny miljøstrategi i 2018. Arbeidet ble fulgt opp med oppstart av en ny miljøhandlingsplan i 2019. Det ble gjennomført høring høsten 2020. Miljøhandlingsplanen 2021-2026 vil være viktig i det videre miljøarbeidet på NMBU. Eiendomsavdelingen har i dag ansvar for oppfølging av miljøarbeidet ved NMBU.

NMBU har vektlagt tiltak for økt resirkulering, energireduksjon og tilrettelegging for sykling i sitt miljøarbeid de senere årene. Universitetet bruker fjernvarme fra skogsflis samt strøm med opprinnelsesgaranti. Det er utført energisparings- og resirkuleringstiltak. Både TF-bygningen og Ur-aksen ned mot Veterinærbygget har åpen håndtering av overvann. Et nytt solcelleanlegg på Ås gård sto ferdig og ble høytidelig åpnet høsten 2020. I de senere årene har det vært fokusert på å øke antall resirkuleringsstasjoner og lokale miljøtiltak. Ny avfallskontrakt i juni 2021 vil gi nye muligheter på dette området.

NMBU har 11 registrerte el-biler, 9 elektriske parkbiler og en elektrisk hjullaster. Antall ladeplasser øker fra 70 til 89 i forbindelse med det nye Veterinærbygget. NMBU drifter et eget bysykkelprosjekt, Bygdebike, med ca 90 sykler. I 2019 har NMBU utarbeidet reisepolicy. NMBU har hatt flere miljørelaterte kampanjer de senere årene; synlig syklist, vintersyklingsfest, «la-bilen-stå-så-ofte-du-kan» og sykkeldag i samarbeid med Ås kommune. NMBU har hatt 21 arrangementer i forbindelse med Oslo miljøhovedstad 2019, blant annet hagefest (landskapsarkitektenes 100 års jubileum), Bærekraftsmarsj og vandringer med miljø som tema. I 2020 ble det på grunn av koronasituasjonen kun avholdt "sykle til jobben"-aksjon og en digital sykle- og gåkampanje i forbindelse med Europeisk mobilitetsuke i samarbeid med Ås kommune.

Eiendomsavdelingen setter av 1,5 millioner kroner til miljøtiltak hvert år. Eiendomsavdelingen har miljøambisjoner og deres budsjett for oppgradering av bygningsmasse vil også gi miljøgevinster. I 2017 og 2018 gikk midler til miljøtiltak  i hovedsak til ny elektrisk postbil, resirkuleringsstasjoner, Bygdebike, sykkeltiltak, energisparetiltak og utredning av tiltak på en eldre søppelfylling på Korsegårdsmyra, klimarapport og resirkulering. I 2019 gikk en betydelig andel av miljøbudsjettet til oppgradering av garderober på Husdyrfagbygningen og en mindre oppgradering i Tårnbygningen. I 2019 ble det bevilget 2,5 millioner kroner ekstra til solcelleanlegg på Ås gård. I 2020 ble miljøbudsjettet i stor grad brukt til opprydning av gammel avfallsplass på Korsegårdsmyra.

Involvering, kommunikasjon og dokumentasjon

 Overordnede mål

• Dokumentere og være åpen om miljøsaker
• Lage klimaregnskap på utvalgte områder og konkretisere mål og tiltak på basis av dette

 Tiltak 2021 -2026

• Informere om mål, tiltak og oppnådde resultat på miljøområdet
• Opprette og vedlikeholde en funksjonell og brukervennlig webside hvor det informeres om mål, tiltak og oppnådde resultater på miljøområdet.
• I samarbeid med andre universiteter vurdere ekstern leverandør av miljøledelse
• Involvere studenter og ansatte i utvalgte miljøprosjekt
• Egen facebook side for miljøarbeidet
• Lage en årlig kommunikasjonsplan for miljøarbeidet
• Samarbeide med Ås kommune, Vitenparken og studenter om miljø- og klimavennlige arrangement
• I samarbeid med Vitenparken legge inn miljø- og klimavennlige tiltak i Parkappen
• Informere nye studenter og ansatte om miljøarbeidet ved NMBU
• Samarbeide med SiÅs om miljøarbeid

 Miljørådet

Miljørådet er et rådgivende organ som skal gi faglige råd til NMBU i forhold til universitetets miljøprofil og -arbeid. De skal også gi råd på langsiktige, overordnet utvikling og planer, men også for mer kortsiktige, konkrete tiltak. Medlemmene skal gi råd med utgangspunkt i hver sine respektive fagkompetanser. Miljørådet består av fagpersoner, studentrepresentant og ledes av prorektor Solve Sæbø. Rådet har behandlet ulike saker de senere årene blant annet miljømål, handlingsplaner, reisepolicy, klimaregnskap og ulike konkrete tiltak. I 2020 ble det jobbet spesielt med ny miljøhandlingsplan og svare grundig på Kunnskapsdepartementets forslag til grønne indikatorer.

 NMBUs miljøledelsessystem

Alle statlige organisasjoner er pålagt å ha miljøledelse som en integrert del av virksomhetens styringssystem og dette må NMBU ha, uavhengig av om det legges opp til en ekstern sertifisering. I 2003 ble NLH sertifisert etter ISO 14001-standard for første gang og UMB/NMBU beholdt sertifiseringen frem til 2016. Det er ikke konkrete planer for å ha ekstern evaluering av NMBUs miljøarbeid på nåværende tidspunkt. Miljørådet følger opp mål og handlingsplaner på klima og miljø.

 Høring på NMBUs miljøhandlingsplan

I 2019 gjennomførte NMBU en klimakostanalyse som viste hvor NMBU har størst belastning på klima. Både miljøårsrapport og klimakostanalysen ble drøftet i rektors ledergruppe. Etter gjennomgang av rapportene ble det sendt ut et spørreskjema til fakultetene med forslag til lokale og sentrale klima- og miljøtiltak. Miljøhandlingsplanen ble oppdatert på basis av disse innspillene.

Miljørådet behandlet utkast til miljøhandlingsplan i møtet januar 2020. Planen for høring var satt til før påske 2020. På grunn av koronapandemien ble den utsatt til oktober 2020. Høringen ble lagt ut på intranettet, på NMBUs egen miljøside på Facebook, spredt til studenter via Studenttinget og e-post til fakulteter og avdelinger samt et møte med grønne studenter. Det har kommet inn 29 nettskjema-besvarelser fra grupper eller enkeltpersoner og 2 innspill på e-post fra Studenttinget og styret på LANDSAM. Det har kommet inn ca. 200 konkrete innspill på endringer eller nye tiltak. Miljørådet hadde et møte i desember hvor det ble avtalt hvordan innspillene skulle behandles videre. Etter miljørådets behandling skal saken opp i rektors ledergruppe (RLG), Universitetsadministrasjonens ledermøte (UAL), og IDF sentralt. Det kan bli aktuelt å involvere andre fora også. 

 Miljøinformasjon

Synliggjøring av NMBUs miljøarbeid har vært en viktig oppgave i de siste årene. NMBU sitt miljøarbeid ligger på en ekstern webside med navnet «miljøarbeidet ved NMBU». Sidene er også delvis lagt ut på engelsk. På websiden er viktige miljøtiltak synliggjort. Denne siden er koblet til websiden «Miljø, klima, energi» som viser forskning og undervisning innen disse temaene. Høsten 2020 fikk miljøarbeidet en egen side på Facebook. Der legges det ut interne miljøsaker som kan være av interesse for studenter, ansatte og eksterne.

 ­­NMBU har en egen digitale miljøbrosjyre på norsk og engelsk, som viser hvordan ansatte selv kan bidra til et bedre miljø og klima. NMBU har hatt flere oppslag om miljø i lokale aviser de senere årene blant annet om Bygdebike, muligheter for selvkjørende busser i Ås, kollektivtilbud, sykkeldag, sykle-til-jobben-aksjon og gå- og sykkelstrategiarbeidet i regi av Ås kommune.

 Arrangementer

2020 ble på grunn av korona et år uten miljøarrangementer og det som var planlagt ble avlyst. Nedenfor viser noen tidligere miljøarrangementer. I tillegg er noen arrangementer med fokus på gå og sykling oppsummert under kapittelet «Miljøvennlig transport».

 Bærekraftsdagen 2018

Studentene arrangerte Bærekraftsdagen i UKA 2018. Flere foredragsholdere fra NMBU deltok. NMBU hadde egen stand hvor miljøarbeidet ble presentert på egne plakater og Bygdebike og resirkulering ble vist frem.

 Bærekraftsmarsj 2019

Vitenparken, Ås kommune og NMBU arrangerte nattevandring med bærekraftsmålene fredag 11. oktober 2019 kl. 18. Arrangementet hadde fokus på FNs bærekraftsmål og miljørelatert forskning på NMBU. 

 Oslo miljøhovedstad 2019

I 2019 ble Oslo kåret til europeisk miljøhovedstad. NMBU var samarbeidspartner og universitetet bidro betydelig til det det offisielle programmet med arrangementer for fagfolk og folk flest. NMBU bidro med til sammen 21 arrangementer i forbindelse med Oslo – miljøhovedstad 2019. 

 Forskningsdagene 2019

NMBU samarbeidet med Oslo Energigjenvinningsetat om en felles stand med fokus på resirkulering i Oslos miljøhovedstadsår. NMBU har bidratt betydelig til kunnskapsgrunnlaget til prosessene som gjør matavfall om til biogass og gjødsel for korn i Oslo-regionen. I den forbindelse ble det gjennomført en idékonkurranse blant NMBUs studenter til en demonstrasjonsmodell som skulle vise prosessen fra matavfall til biodrivstoff og gjødsel til korn.

Sirkulær økonomi 

Overordnede mål

• Redusere avfallsmengder og legge til rette for gjenbruk av ressurser
• Stille miljøkrav til leverandører av varer og tjenester
• Minimalisere forurensende utslipp til jord, vann og luft

Mål 2030

• Redusere avfall med 25 prosent
• Kildesortering med en materialgjenvinningsgrad på 70 prosent

Mål

• Kreve sorteringsgrad på 90 prosent i byggeprosjekt og redusere emballasje på byggeplass
• Avfallsreduksjon og gjenbruk skal prioriteres. Tilrettelegge for gjenbruk på campus
• Velge materialer med dokumentert lavt klimafotavtrykk
• Velge miljøriktige materialer uten helsefare ved nybygg og rehabilitering
• Følge opp Skifts ti prinsipper for grønne og ansvarlige innkjøp
• Stille relevante miljøkrav i alle innkjøp hvor dette gir en miljøgevinst og legge vekt på materialets livssyklus.
• Redusere mengden av miljø- og helseskadelige kjemikalier
• Inngå nye innkjøpsavtaler for laboratorierekvisita og kjemikalier der miljøperspektivet blir lagt vekt på
• Miljøvennlig drift av NMBUs laboratorier

 Tiltak 2021 -2026 resirkulering og gjenbruk

• Øke resirkulering og materialgjenvinning gjennom ny rammeavtale våren 2021
• Etablere samlet rapporteringsløsning for alt avfall i nytt anbud på avfall i 2021
• Gjenbruk og mindre kasting av møbler i kravspesifikasjon på nytt anbud på avfallskontrakt
• Gjennomføre kildesortering på alle bygg. Tilrettelegge for bedre resirkulering av matavfall og andre aktuelle fraksjoner eksempelvis flaskepant
• Samarbeid med hver enhet og utarbeide en god kommunikasjonsplan i forbindelse med ny avfallskontrakt. Det innføres mer enhetlig merking.
• Installere komprimatorer for papp og andre fraksjoner hvor det er mulig
• Samarbeide med SiÅs for å redusere avfall fra kantinene
• Arbeidsgruppe som ser på mer miljøvennlig gjenbruk, innkjøp og avhending av møbler i samarbeid med vår avfallsleverandør. Synliggjøre god gjenbrukspraksis i prosjekt
• Mer deling av IT-utstyr på tvers og et større internt lager når IT-avdelingen har overtatt kontormaskiner i 2021

Avfallsreduksjon og sorteringsgrad

NMBU har i de senere årene prioritert arbeidet med å få bedre resirkulering i kantine- og studentarealer. I kantinene samarbeider NMBU med SiÅs for å forbedre resirkulering. Det er fortsatt betydelig forbedringspotensial på resirkulering og reduksjon av avfall. NMBU har hatt ca. 65 % gjenvinningsgrad de senere årene. NMBU lyser ut nytt anbud i 2021 hvor økt resirkulering står sentralt. Oppfølging og forbedring vil være prioritert i 2021 og 2022. 

NMBU har resirkulering i de aller fleste bygg, både i kontor, laboratorier og studentarealer. I tillegg har vi en egen miljøstasjon hvor vaktmestrene kan resirkulere ytterligere. NMBU resirkulerer alle fraksjoner med unntak av egen gjenbruksordning for møbler. NMBU vil se på en bedre utnyttelse av møbler internt i 2021. Matavfallshåndtering er bare tilgjengelig i kantineområder og kjøkken, men vil bli forbedret i forbindelse med nytt anbud i 2021. NMBU har egen avtale for henting av spesialavfall. NMBU får to store og energirike fraksjoner fra den nye Veterinærbygningen fra luthydrolyseanlegget (kadaverrester) og hestemøkk. Fraksjonene utgjør mellom 2-300 tonn hver i året. NMBU vil i 2021 se på løsninger (biogass, oppvarming, kompost) som gjør at disse fraksjonene kan benyttes til eget bruk.

NMBU har ingen konkret levetidspolicy for PC, men det anbefales en standard levetid på 5 år. Dette er lengre enn flere andre universiteter. Ansatte kan ha PC lenger enn 5 år, men den blir da byttet ut om det oppstår problemer med maskinen eller med bruk av programvare. Annet utstyr som skjermer, tastatur o.l. har ikke levetidsbegrensinger. Gjenbruk av tastatur er liten grad aktuelt. NMBU har en gjenbruksavtale (via vår innkjøpsavtale) med 3stepit i Ski. Her leverer NMBU alt av IT-utstyr. De går gjennom det vi leverer og det som kan brukes, settes i stand på en sikker måte. NMBU får betalt pr enhet som brukes videre. På 3stepit sine nettsider står det at 97% av alt returnert utstyr får nye hjem. De gjenværende 3% er gjerne ødelagt og resirkuleres gjennom deres ISO14001-sertifiserte partnere. Avfall sorteres på en forskriftsmessig måte. Enhetene har frem til nå hatt ansvar for å sørge for gjenbruk av fungerende IT-utstyr. Fra 2021 vil IT-avdelingen overta eierskapet til kontormaskiner. Målet er å få til et felles lager for utstyr og mer bruk av IT-utstyr på tvers av organisasjonen.

Eiendomsavdelingen har etablert et samarbeid med professor II Ole Jørgen Hanssen på MINA. Han underviser blant annet i «Ressurser i kretsløp - bærekraftig forvaltning av avfallsressurser». SiÅs, Follo Ren (leverandør på studentbyen) og miljøkoordinator har årlige møter med studentene på dette kurset for å utveksle erfaringer om hvordan vi kan få til en bedre og mer sammenhengende kildesortering i «studentbyene» og i studentarealer på NMBU.

Tabell en viser gjenvinningsgrad (%), total mengde avfall og andelen sortert ved NMBU i 2015 til 2020.

Gjenvinningsgraden varierer noe fra år til år. Total mengde avfall og restavfall har naturligvis gått ned i 2020 på grunn av redusert aktivitet på Campus. I dag er en større andel av sortert avfall hestemøkk fra Veterinærhøgskolen. I tillegg til hestemøkk består det sorterte avfallet for en stor del av papir/papp, trevirke, jern, EE-avfall, smittefarlig risikoavfall, strøsand og plast av ulike slag. I 2021 skal det kjøres et nytt anbud på kildesortering (avfall) på NMBU, da vil det legges inn krav om en god brukerdatabase med blant annet oversikter over avfallsfraksjoner, klimaeffekt og materialgjenvinning. 2022 vil bli et nytt målepunkt for resirkulering ved NMBU.

Frem til 2021 har NMBU to avfallsleverandører og tabell 1 er en sammenstilling av data fra begge leverandører. Stena Recycling som tar imot avfall fra Ås har fått ­­bedre nettløsning som både viser grad av materialgjenvinning og CO2 besparelser på avfallet som er resirkulert. Det er synliggjort i figurene under. 

 Tiltak 2021 -2026 miljø- og klimavennlig innkjøp

• Begrense bruk av profileringsartikler. Gaver og profileringsartikler skal være miljøvennlige og bærekraftige
• På NMBUs arrangementer skal det tilrettelegges for et vegansk alternativ samt etterspørre bærekraftig mat ved bestilling
• Vektlegge miljø og etisk handel ved innkjøp av arbeidstøy
• Erstatte engangsutstyr der det er mulig
• Erstattet resterende «vanntårn» med avkjølt vann fra springen
• Gjennomføre pilotprosjekt for klimavennlige materialer
• Dokumentere miljø- og klimaeffekt av materialvalg
• Bruke etablerte standarder, sertifiseringssystemer og merkeordninger for å etablere god kontroll og kvalitetssikring av det grønne innkjøpet
• Leverandørnivå/kvalifikasjon:
  • Stille krav til miljøledelsessystem (miljøfyrtårn, ISO14001, EMEA eller beskrive egne prosedyrer)
  • På leveransenivå – som en del av tildelingskriteriene: Miljømerking av produkt, returavtaler hvor dette lar seg gjøre, krav til type drivstoff/kjøretøy/transport ved levering av varer og tjenester, innhold/del av resirkulert materiale, vurdere lagerløsninger for større innkjøp og færre leveringer, sette krav om mindre emballasje hvor det ikke trengs
• Etterspørre gjenbruk i anbud på nye byggeprosjekter.

Status 

NMBU arbeider bevisst og kontinuerlig med tiltak for å redusere NMBUs klimafotavtrykk og negative miljøpåvirkning gjennom universitetets anskaffelser. I alle anskaffelser, både enkeltkjøp og rammeavtaler, blir passende krav til miljø- og samfunnsansvar vurdert. Risiko, omfang og kompleksitet danner et viktig grunnlag for hvilke krav som stilles i de enkelte anbudene. I hovedsak gjelder kriteriene både bærekraft og miljøhensyn i konkrete produkter, men også miljøledelse i Leverandørens produksjonsprosesser og reduserte utslipp fra transport.

Det er vedtatt i NMBUs Anskaffelsesstrategi (2018-2022) at Innkjøpsfunksjonen, i tråd med Lov og Forskrift for Offentlige anskaffelser og gjeldende retningslinjer fra Difi og andre ledende miljø- og bærekraftorganisasjoner, skal arbeide ytterligere med å forankre metodikk og rutiner for miljørelaterte krav og kriterier i anskaffelsesprosesser samt synliggjøre gevinster fra miljøfremmende tiltak i tiden som kommer. I 2020 signerte rektor Sjur Baardsen en samarbeidsavtale som gjør NMBU til kunnskapspartner i Skift, et næringslivsdrevet klimainitiativ. Avtalen har allerede fått flere konkrete utslag. Blant annet har NMBU som første universitet, stilt seg bak Skifts ti prinsipper for grønne og ansvarlige innkjøp.

 Tiltak 2021 -2026 kjemikalier

• Substituere miljøfarlige kjemikalier så langt det lar seg gjøre
• Redusere forbruk av kjemikalier
• Arbeide kontinuerlig og målrettet med opplæring i kjemikaliehåndtering og laboratoriesikkerhet blant tilsatte og studenter
• Fokusere på miljøvennlig drift av laboratoriene ved NMBU

Kjemikalier og plantevernmidler

NMBU har som mål å ha en restriktiv bruk av alle typer kjemikalier. NMBU arbeider kontinuerlig med gode rutiner for bruk og avhending av kjemikalier og avfall (farlig avfall, restavfall og smittefarlig avfall) Det gjennomføres workshops for å oppdatere det elektroniske stoffkartoteket og for å vurdere risiko ved kjemisk helsefare. Alle laboratorier har gjennomført et omfattende arbeid med å rydde, kaste og sjekke at kjemikalier er korrekt merket.

NMBU bruker en god del plantevernmidler i både drift og forskning. Disse benyttes ved Fakultet for biovitenskap (BIOVIT), Senter for husdyrforsøk (SHF) og Senter for klimaregulert planteforskning (SKP). Den 550 dekar store parken inneholder både universitetet og tre store institusjoner, NMBU, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Nofima Mat/Marin. NMBU har 2500 dekar med beite og dyrket areal. Beite og dyrka mark disponeres av Senter for husdyrforsøk blant annet til storfe, sau, geit og hest. NMBU har også 2000 dekar med skog. Alle som skal kjøpe og bruke plantevernmidler har godkjent autorisasjon, og de skal ha god opplæring i bruk av stoffkartotek og rutiner for substitusjon.

 Bygg, klima og energi

 Overordnede mål

• Redusere energi- og vannforbruk, og i størst mulig grad bruke fornybare energikilder
• Arbeide kontinuerlig for å ta i bruk de mest miljøvennlige løsningene
• Skape positive miljøeffekter gjennom aktiv arealforvaltning
• Minimalisere forurensende utslepp til jord, vatn og luft
• Laga klimaregnskap på utvalgte område og konkretisere mål og tiltak på basis av dette
• NMBU areal skal bli forvaltet til beste for miljø, studenter og ansette
• Bygge, oppgradere og driftede bygningsmassen miljøeffektivt

Mål

• Redusere utslipp ved gjennomføring av byggeprosjekt
• Dokumentere klimagassreduksjon i hele eiendomsvirksomheten
• Redusere bygningsrelatert energibruk pr m2 med 10 prosent (2030) med utgangspunkt i 2019
• Gjennomføre energieffektiviseringstiltak sammen med brukerne
• Videreutviklede energiledelsen
• Velge energieffektive løsninger ved innkjøp til byggeprosjekt og optimalisere bruk av eksisterende bygg
• 10% arealeffektivisering av bygningsmassen innen 2023 med utgangspunkt i 1.1.2014
• Brukt BREEAM som utgangspunkt for miljømål ved rehabilitering av bygg. Videreutviklet helhetlig miljøledelse i eiendomsvirksomheten

 Tiltak 2021 -2026 bygg

• Gjennomføre Campusplan. Redusere bygningsmasse som er lite hensiktsmessig og lite i bruk.
• NMBU beregner CO₂-ekvivalenter spart og hva dette vil koste å levere kommende bygg som BREEAM-NOR excellent.
• Synliggjøre areal og energibruk for leietaker (innsikt 2.0)
• Innføre fossil- og utslippsfrie byggeplasser i større byggeprosjekt
• Installere lyssensorer i alle nye prosjekter og rehabiliteringer.
• Oppdatere ny Campusplan i 2023 med miljømål og tiltak
• Vedlikeholdsplan med fokus på miljøtiltak. Etablere rutiner for å skifte ut komponenter hvis det gir miljøgevinst.
• Bruk resultater av relevant forskning på utvikling av Campus

 Miljøeffektiv bygningsmasse og effektiv arealforvaltning

Campus Ås har en spredt bygningsmasse som har vokst fram gjennom de siste 150 årene, mer eller mindre planmessig. Gjennomsnittlig tilstandsgrad for byggene var i 2014 på 1,8 og mens den i 2017 var på 1,5. Målet til NMBU er 1,1 (US-sak 29/2014). Når Samlokaliseringsprosjektet er ferdigstilt i 2020/21, er gjennomsnittlig tilstandsgrad forventet å være på om lag 1. NMBU jobber kontinuerlig med å oppgradere sin bygningsmasse og har i alle rehabiliteringsprosjekter som mål å nå minimum passivhusstandard, fortrinnsvis plusshus. NMBU har en egen Campusplan hvor målet er 10 % arealeffektivisering av bygningsmassen innen 2023 med utgangspunkt i 1.1.2014, selv om antall ansatte og studenter øker. Dette vil redusere det forholdsmessige energiforbruket betydelig.

Mange av investeringene på eiendomssiden gir klima og/eller miljøgevinst ved f.eks. valg av materialer og tekniske løsninger (eksempelvis ved nye vinduer eller fasader). Campusplanen gir rammer for hvilke bygg som til enhver tid skal prioriteres i
forhold til oppgradering på bedre isolasjon, tak og vinduer. I de senere årene har det blitt gjort større oppgraderinger og nybygg på Ås gård og Ur-, Jordfag- og TF-bygningen samt Torsrud- og Damgården. Veterinærbygningen er også snart ferdigstilt. Ås gård, Urbygningen og Veterinærbygningen er gjennomført av Statsbygg. Prosjektene har gitt en betydelig forbedring på isolasjon, varmegjenvinning og vinduer. Ledlys er installert på de fleste av disse
prosjektene og legges nå automatisk inn i alle nye prosjekter. I tillegg ble det i 2019 investert i et nytt solcelleanlegg på Ås gård som er NMBU sitt nye gårdsbruk. Ved større utbygginger som er finansiert ved Stortingsbevillinger, er Statsbygg byggherre, eksempelvis den nye Veterinærbygningen.  I 2017 ble miljømidler brukt til gjenvinning av varme fra kjøl/frys på SHF og utnyttelse av varmeoverskudd på Meieribygget. Vinduer i Husdyrfagsbygningen ble skiftet ut, og vegger etterisolert, i 2017. Dette ga redusert energiforbruk og et bedre opplevd innemiljø. Det er lagt inn et betydelig arbeid og gode rutiner på overvåking av ventilasjon, energi- og vannforbruk ved bruk av et energioppfølgingssystem (EOS). Ved bruk av «smart» teknologi i eksisterende bygg er det mulig å redusere effektuttak og energiforbruk med mellom 20 og 30% (Statsbygg). EIA jobber med prosjektet "Smartere Campus Ås".

Godt eksempel: I 2018 ble rehabiliteringen av TF-bygningen, Fløy 1, ferdigstilt med flere gode miljø- og klimatiltak.

 Vannforbruk

NMBU har skiftet ut gamle, utette vannledninger på og rundt campus. NMBU har frem til nå eid og driftet distribusjonsnettet internt på den største delen av campus. Dette er nå ovetatt av kommunen. Dette medfører at tap i rørnettet på grunn av utette rør og større lekkasjer er medregnet i forbruket i vedlagte figur. Dette er forbruk som normalt ikke regnes med da dette vil ligge hos kommunen. I 2016 og 2017 har NMBU dessverre hatt noen større lekkasjer som har påvirket forbruket negativt. Lav drift på grunn av korona forklarer det lave forbruket i 2020. 

 Tiltak 2021 -2026 energi og klima

 NMBU prioriterer energitiltak i følgende rekkefølge:

1. Redusere energiforbruket ved å investere i «passive tiltak», dvs. tiltak som reduserer energiforbruket uten etterfølgende driftskostnader. Skifte til bedre vinduer, fasader, tak, m.m.
2. Redusere areal / arealeffektivisering.
3. Redusere energiforbruket ved å investere i «aktive tiltak», dvs. tiltak som reduserer energiforbruket, men som krever oppfølging og høyere driftskostnader, slik som overvåkning- og styringssystemer.
4. Produsere egen energi ved å investere i ny teknologi, solcelleanlegg, batteribanker, osv. Slike tiltak vil kreve oppfølging og driftskostnader i større eller mindre grad.

• Klimagassregnskapet utvides til nye områder. Nytt klimagassregnskap gjennomføres i 2021
• NMBU er pådriver for å få til et samarbeid for å utvikle et best mulig klimaregnskap på tvers av UH-sektoren
• Opprettholde, vedlikeholde og oppgradere energiovervåkningssystem slik at en man oppnår en optimal, datadrevet energistyring.
• Gjennomføre prosjektet «Smartere Campus».
• Synliggjøre effekt av ENØK-TILTAK
• Optimalisere solcelleprosjekt på Ås gård: Vurdere solceller i nye prosjekter.
• Synliggjøre NMBUs energiovervåkningsystem i driften av alle bygninger gjennom årlig energirapport med resultat og tiltak
• Muliggjøre bruk av ny miljøteknologi i oppvarming av egne bygg.
• Arbeidsgruppe som vurderer ulike energiløsninger for Fôrtek med mål om å få oppgradert/byttet ut eksisterende dampkjele
• Arbeidsgruppe som vurderer biogassanlegg for avfall fra luthydrolyse, hestenøkk og fra Ås gård samlet
• I forbindelse med oppgradering av nettstedet nmbu.no tas det hensyn til faktorene som vektlegges for å være et miljøvennlig nettsted
• Involvere ansatte og studenter i å forbedre miljøarbeidet gjennom prosjekt og arbeidsgrupper

 Klimarapport

Vinteren 2018/2019 ble det laget en klimarapport for NMBU. Klimakost er et verktøy utviklet for å beregne de totale klimautslippene fra bedrifter, kommuner, organisasjoner og virksomheter i et livsløpsperspektiv. Verktøyet gjør det mulig å benytte eksisterende regnskapsinformasjon til å raskt skape seg et oversiktsbilde over hvilke aktiviteter som bidrar mest til virksomhetens klimafotavtrykk. NMBU har fulgt opp rapporten i NMBUs øverste ledergruppe, samt bedt fakultetene om å sende inn forslag til sentrale og lokale miljøtiltak.

Energibruk

Det er gjennom en årrekke jobbet kontinuerlig med optimalisering av energiforbruk på NMBU. NMBU kjøper opprinnelsesgaranti på strømmen som brukes. Denne typen avtaler viser at strømmen kan spores tilbake til et vannkraft-, vindkraft-, solcelleanlegg eller en annen fornybar energikilde. NMBU kjøper strøm med opprinnelse fra vannkraft. Ved å bidra til markedet med opprinnelsesgarantier reduseres NMBUs klimagassutslipp til el med ca. 10.900 tonn CO₂.

 Tabellen viser forbruk av energi ved NMBU og tonn CO₂. Tall i enkelte kolonner er ikke direkte sammenlignbare da g/CO2/kWh tonn varierer med fra år til år avhengig av leverandør og årstall. *Produksjonsolje, forskning på Fortek

Det er lagt inn et betydelig arbeid og gode rutiner på overvåking av energi- og vannforbruk ved bruk av et energioppfølgingssystem (EOS). NMBU jobber videre med felles klima- og miljøregnskap samt reduksjon av energibruk i 2021-2022.

Tabellen viser oversikt over energiforbruk ved NMBU de senere årene. Økningen i 2016 og 2017 skyldes i hovedsak at nye SHF og Urbygningen ble koblet på. Begge Campus er varmet opp med fjernvarme fra skogsflis. Variasjoner i temperatur fra år til år vil også påvirke forbruk av fjernvarme. Olje brukes nå kun til forskning på Fortek og SKP samt spisslast/topplast på Vollebekk når det er veldig kaldt. Energiforbruket pr student og ansatt går ned i 2019 og 2020. Dette har sammenheng med mindre aktivitet på Campus i forbindelse med korona samt en betydelig økning i antall studenter fra 5670 til 6275.

Godt eksempel: Rektor åpnet solcelleanlegg på Ås gård høsten 2020

Godt eksempel: Fjernvarmesentralen

Miljøvennlig nettsted

 NMBU har de senere årene jobbet med å redusere omfanget av NMBUs sine sider ved å blant ha mindre bildefiler og sletting av utdaterte sider. Det skal gjøres en oppgradering av nettstedet innen 2023 og og prisipper for å oppnå et miljøvennlig nettsted vil bli tatt med i det videre arbeidet. Det vil spesielt være fokus på å ha gode rutiner for sletting, rydding og forbedring av innholdet på siden slik at omfanget av nettstedet blir så lavt som mulig.

Miljøvennlig transport

 Overordnede mål

• Legge til rette for at ansatte og studenter velger miljøvennlig transport til og fra NMBU på jobb- og studiereiser
• Minimalisere forurensende utslipp til jord, vann og luft
• Redusere energi- og vassforbruk, og i størst mulig grad bruke fornybare energikilder
• Arbeide kontinuerlig for å ta i bruk de mest miljøvennlige løsninger

 Mål 2030

• NMBU sine kjøretøy skal være fossilfri i 2030 med unntak av større biler og landbrukskjøretøy

 Tiltak 2021-2026 Sykkel

• Tilrettelegge for at ansatte og studenter skal gå eller sykle til jobben. Videreutviklet gode sykkelfasiliteter på alle bygg (parkering, garderober, tørkemuligheter osv)
• Øke sykkelparkering ved bygg hvor det trengs. Prioritere flere sykkelparkeringer med tak over.
• Kartlegge sykkelparkering ved NMBUs utleieboliger
• Videreføre sykkelarrangementer i samarbeid med NMBU BIL, Ås kommune og andre eksterne.

I 2017 hadde Ås kommune en gå- og sykkelstrategi på høring.  NMBU har vært representert i prosjektgruppa som har jobbet frem strategien. Det har også vært et eget høringsmøte hvor ansatte og studenter kunne komme med forbedringspunkter i Ås og internt på campus. I 2018 ble både gå- og sykkelstrategi og tiltaksplan for sykling og gange vedtatt av kommunestyret i Ås. De vedtatte planene gir retning for arbeidet med å få flere til å sykle og gå i Ås kommune og har blitt lagt inn i årlige planer for kommunen.

NMBU har hatt flere miljørelaterte kampanjer; synlig syklist, vintersykkelsfest, «la-bilen-stå-så-ofte-du-kan» og sykkeldag i samarbeid med Ås kommune. NMBU er med på Sykle-til-jobben-aksjon i samarbeid med Ås kommune og bedriftsidrettslaget. De siste tre årene har Ås kommune betalt deltakelsen til alle som bor, jobber eller studerer i Ås kommune. For å markere oppstart og spre det glade budskap om sykling, arrangerte Ås kommune og NMBU sykkeldag i Ås sentrum medio april. Innbyggere, ansatte og studenter fikk tilbud om gratis sykkelservice, og det er godt oppmøte på disse arrangementene. Dette lot seg dessverre ikke gjennomføre i 2020. NMBU har i 2017 kjøpt inn en egen sykkelreparasjonsstasjon som alle fritt kan benytte ved Bua ved Vitenparken.

Høsten 2019 ble det arrangert vintersykkelfest med godt oppmøte i samarbeid med Ås kommune, Naturvernforbundet, Naturvernstudentene NMBU og Syklistenes Landsforening. I to bolker kunne ansatte, innbyggere og studenter komme på Vitenparken å få foredrag om vintersykling samt få skiftet til vinterdekk.

NMBU har som eneste universitet en egen bysykkelordning, kalt «Bygdebike». BygdeBike SB var i utgangspunktet en studentbedrift ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som ville få til et unikt sykkeldelingssystem på Ås. NMBU, Ås kommune og Åspro, en arbeidsmarkedsbedrift i Ås, har inngått et samarbeid med Akershus fylkeskommune for å realisere prosjektet. Fra april til november har NMBU ca. 90 sykler stående ute på 24 ulike parkeringssoner. Det koster 5 kroner pr 30 minutt å låne en sykkel. Syklene blir relativt mye brukt. På grunn av korona og smittefare ble syklene satt ut på høsten og de ble i sum lite brukt i 2020. 

Høsten 2018 har NMBU kartlagt behovet for dusjer og tørkeskap på ulike bygg, samt behov for sykkelparkering med og uten tak. NMBU har prioritert at det skal være mulig å dusje i et nærliggende bygg der hvor det ikke er garderobe.  På bakgrunn av dette er garderobetiltak lagt inn i eiendomsavdelingens prioriteringsliste. I 2019 gikk en betydelig andel av miljøbudsjettet til en større oppgradering av garderober på Husdyrfagsbygningen og en mindre oppgradering i Tårnbygningen. Det er ikke gjort nye garderobetiltak i 2020. 

Tiltak 2021-2026 Kollektivtilbud og reiser

• Implementere reisepolicy og øke andelen miljøvennlige tjenestereiser. Oppdatere skjema som er i bruk og som kan medføre reiseaktivitet for ansatte og studenter med hensyn til reisepolicy.
• Få klimatall fra nytt reisebyrå og få alle ansatte til å bruke løsningen. Etablere nytt nullpunkt for flyreiser etter 2021.
• Videreføre samarbeid med Ås kommune og Ruter om forbedret kollektivtilbud og mulig buss til Korsegården.
• Øke fokus på bruk av kollektivtilbud for sensorer og lignende.
• NMBU utreder og vurderer parkeringsavgift innen 2023. Det vurderes om avgiften øremerkes miljøtiltak
• Ta opp dialogen med Ås kommune om behovet for selvkjørende busser.
• Følge opp grønne reiser i forbindelse med ny Erasmus +.
• Fortsette oppgradering av møterom og tilrettelegge for digitale møter. Sikre lett tilgjengelig brukerveiledninger og vedlikehold av utstyret.

 Til og fra jobb og studiested

Mange ansatte og studenter bor på Ås, men stadig flere ansatte og studenter pendler. I 2017 ble det et forbedret busstilbud mellom Ski og Drøbak. Både i 2017 og 2018 har studenttinget og NMBUs ledelse jobbet med å synliggjøre behovet for et bedre togtilbud til og fra Ås. Det vil fortsatt være behov for at kommunen i samarbeid med universitetet har fokus på dette. I 2019 har NMBU hatt dialog med Ås kommune for sammen å jobbe for et bedret kollektivtilbud, spesielt med fokus på flyttingen av Veterinærhøgskolen. NMBU hadde møte med Ruter og Ås kommune i februar 2020 for å se på forbedringer av tilbudet generelt og på mulighet for å få bussene som går til Korsegården over på Ruters billettsystem. Det ble i samarbeid med Ruter gjennomført en spørreundersøkelse i april med 659 respondenter fra NMBU, Nofima og Nibio. På grunn av koronasituasjonen er oppfølging av undersøkelsen utsatt til 2022. 

Tiltak 2021-2026 Fossilfrie kjøretøy

• Tilrettelegge for ansatte og studenters utslippsfrie kjøretøy
• Vurdere å prioritere el- og hybridbiler på parkeringsplassene nær bygninger
• Velge hybrid-, el. biler eller biler som bruker biodrivstoff ved fornyelse av bilparken
• Vurdere mulige utlånsordninger for el-biler som kan lånes ut til studenter og ansatte i arbeidstiden
• NMBU sin bilpark og mindre kjøretøy skal være fossilfri innen 2030. Fra det tidspunkt det eksisterer fullgode elektrisk alternativer til landbruksmaskiner som traktorer mm legges det en finansieringsplan for årlig investering og utskifting per avdeling som samtidig ivaretar den driftsmessige nødvendige funksjonaliteten.

 Miljøvennlig transport

 NMBU har 11 registrerte el-biler, 9 elektriske parkbiler, en elektrisk hjullaster og ca. 70 ladeplasser. I tillegg til 45 biler med bensin/diesel, en hybridbil, 2 Euro6 biler og 19 traktorer (tall fra 2020). Det har vært en betydelig økning i strøm til elbilladere de senere årene. I 2018 ble betingelsene for å lade gjeldende for de som bodde lengre unna enn 20 kilometer fra Campus. Eiendomsavdelingen ønsket å gjøre ladeplasser tilgjengelig for de som trenger det mest. Fra 2019 det ble mulig å ta betalt for strømmen på ladeplassene via en app, og nå kan alle ansatte lade, men det må betales pr time. Nedgangen i 2020 kan i all hovedsak tilskrives koronasituasjonen.

 NMBU bruker rundt 75 000 liter diesel i året. Dette tilsvarer 200 tonn CO₂. Omtrent halvparten brukes på jordbruksrelaterte aktiviteter på SHF og SKP. I tillegg bruker Veterinærhøyskolen ca. 20 000 liter i året på ambulatorisk virksomhet, praksiskjøring og dyretransport. Resterende bruk av drivstoff er transport mellom og internt på campusene, samt til kjøretøy i parken på Ås.  

Jobbreiser

NMBU har investert i digitale møteverktøy de siste årene, både på møterom og det siste året med korona har gitt enorm fart i bruken av Teams og Zoom til nettmøter. Dette gir større muligheter for å gjennomføre møter fra egen kontorpult. I forbindelse med den nye veterinærhøyskolen får NMBU i tillegg 15-20 nye møterom som er tilgjengelig for møtebooking.

Mange transportmidler leveres nå med fornybare energikilder, og det er et ønske at ansatte benytter seg av det i størst mulig grad på jobbreiser. Ledelsen ved NMBU disponerer i dag to elbiler som de kan bruke på møter i nærområdet. NMBU utarbeidet en egen reisepolicy i 2019 hvor miljøvennlig transport er et viktig tema. Det meste av NMBUs reisevirksomhet er konferanser og prosjektutvikling på tvers av landegrenser. Dette er et samarbeid og faglig utvikling som er i tråd med universitetets strategi. forbindelse med Erasmus + 2021-2027 vil dette med grønn profil og bærekraftige reiser være fokusområde. Det legges opp til at deltakerne som velger renere, lavutslipp CO2 reiser (f.eks. tog), kan få dekket noe høyere reiseutgifter. Studenter får et engangsbeløp på 100 EUR, dersom de velger «grønne» transportmidler som buss, tog og båt. Ansatte får også mulighet til å motta ekstra reisestøtte for «grønne» reiser.

Flyreiser er dessverre fortsatt avhengig av fossilt brennstoff. Staten betaler klimakvoter for hele sektoren, basert på innrapporterte reiser fra 2015. Statens kvotekjøp dekker også NMBUs reisevirksomhet med fly. NMBU har allikevel som mål å jobbe for å øke antall miljøvennlige reiser og erstatte fysiske møter med nettbaserte møter. NMBU har en betydelig klimapåvirkning på klima gjennom flyreiser. Figuren nedenfor viser at NMBU produserer mellom 1-2000 tonn CO₂ i året på flyreiser. Per årsverk har NMBU et utslipp på henholdsvis 1.0, 1.2, 1.1 og 0.3 tonn i henholdsvis 2017, 2018, 2019 og 2020. Tallene er utarbeidet ved hjelp av reiseregninger i vårt regnskapssystem og vil ha en del faktorer som er usikre. Tallene inkluderer for eksempel ikke mellomlandinger, men er beregnet ved hjelp av flydistanse fra Oslo Lufthavn til landets hovedstad hvis annet ikke er oppgitt. Reduksjon i reiseaktivitet 2020 skyldes reiserestriksjoner på grunn av korona. 

Antall mil og tonn CO2 for ansatte ved NMBU i 2017-2020. Tallene er basert på reiseregninger i universitetets regnskapssystem UBW.

Faktorer brukt i utregning: 334 gram CO2 ekv. per passasjer-km for innenlandsreiser. 214 gram CO2 ekv. per passasjer-km for Europa og verden

  Uteareal 

 Overordnede mål

• Legge til rette for biologisk mangfold på NMBUs eiendommer
• NMBUs uteareal skal fremme miljø og biologisk mangfold og skape trivsel og naturglede
• Vise aktsomhet på feltarbeid og ekskursjoner i sårbar natur

 Mål:

• Miljøeffektiv bruk av takflater
• Grønn drift av uteanlegg og kretsløpsbasert parkdrift
• Ha miljøaspektet som en viktig faktor i bevaring, utvikling og drift av Universitetsparken
• Aktivt ivareta og tilrettelegge for et rikt og bærekraftig mangfold på sine eiendommer
• Gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ned mer natur. Bevare NMBUs landbruksareal (jord, skog og beite) og vurdere frivillig vern av deler av skogen
• Bestrebe å ha minst mulig nedbygging av natur, matjord og myr. Utbygging på dyrka mark skal kun skje dersom en samfunnsmessig helhetsvurdering viser at alternative lokaliteter er uegnet til formålet
• Unngå innførsel av fremmede arter

 Tiltak:

• Plan for miljøeffektiv og klimavennlig skjøtsel
• Kartlegge biomangfold på NMBUs områder
• Gamle forurensninger i grunnen skal kartlegges og fjernes eller sikres på en forsvarlig måte.
• Tak- og overflatevann skal fanges opp, behandles og benyttes til vatning, i dammer eller andre positive formål
• Habitatforbedrende tiltak og tiltak for å bevare rødlistarter
• Aktivt fjernet uønskede innført arter som er i spredning på NMBUs område
• Minimal bruk av sprøytemiddel og kunstgjødsel og redusere utslipp av fosfor til Årungen med planmessig gjødsling, grønne belter mot vannet, fangdammer og unngå økning av antall beitedyr i området
• Videreføre arbeidet med å redusere utslipp, fortsette planmessig gjødsling og jordbearbeiding og ha et aktivt forhold til miljø og miljøspørsmål på Ås gård
• Lage oversikt over overvannshåndtering som legges ut på universitetets nettsider
• Lage sommerartikkel som legges på nett hvor vi synliggjør «ladestasjoner for insekter» fra hele vår blomsterrike Campus
• Følge opp sedumtak på Veterinærbygningen

Miljøvennlige utearealer

Parken ved NMBU jobber kontinuerlig med sitt miljøarbeid. Bilene i parken er el-biler, de har batteridrevne hekksakser, regnbed og de har «sein-slått» på områder med mye blomster for å gjøre livet bedre for bier og humler. Parken har i flere år hatt en restriktiv bruk av kjemikalier og nytt av året er at de har investert i en maskin som dreper ugress med damp. Maskinen har gjort at parken ikke lenger bruker plantevernmidler. NMBU har flere spennende prosjekter på overvannshåndtering. Det siste prosjektet ligger i det nye parkdraget strekker seg i hele Uraksen - fra Urbygningen til Nordskogen (150 mål). Overvannet fra Andedammen i dagens park ledes ned gjennom "Niagara" - en serie åpne bekker og dammer med planter, benker og kunstinstallasjoner langs veien. Vannet ledes videre til en helt ny dam på mellom 450 og 750 kvadratmeter som har fått navnet «Lille Årungen» og videre derfra gjennom flere filtreringsområder, til selve Årungen. I tillegg til dette store anlegget, er det andre mindre overvannsprosjekter «Grønn vannvei» ved Meierimuseet, forlengelsen av Niagara og forsøksregnbedet bak Tivoli.

Grønne tak
17 000 kvadratmeter av takene på Veterinærbygningen er dekket med sedum. Sedumtaket har flere funksjoner: Grønne tak med sedum ser ikke bare flotte ut, de lagrer vann på en naturlig måte, binder støv og holder taket kjølig om sommeren. Dessuten blir overflødig regnvann sterkt forsinket og redusert ved avrenning. I tillegg blir sedumtaket bolig for insekter av alle slag. Et sedumtak består av både kulturplanter og andre er ville planter.

SKP

SKP har fokus på kontinuerlig forbedring av sitt miljøarbeid. Drift av veksthusfasiliteter innebærer i dag ett stort forbruk av energi i klimaregulerte anlegg til oppvarming, kunstig belysning, befuktning og andre driftsnødvendige operasjoner. SKP arbeider målrettet for reduksjon av energiforbruk og jobber kontinuerlig med energireduserende tiltak. Det er de siste årene gjennomført flere prosjekter for å redusere bruk av energi. I 2019 ble oppvarming med fyringsolje erstattet med fjernvarme til anlegg på Vollebekk. Oppvarming av 600 m² veksthus, 2 bygg på 2.200 m², samt tørking av korn- og grasprøver utføres i dag med fjernvarme. Av andre energireduserende tiltak kan det nevnes erstatning av styringssystem for drift av vanningsanlegget fra Årungen med frekvensstyrte pumper som gir redusert energibehov og i tillegg er en vesentlig HMS forbedring.

Klimaregulert planteforskning innebærer et vesentlig behov for kjøleanlegg, og SKP har i dag flere kjøleanlegg i drift. SKP har i sitt miljøarbeid hatt fokus på erstatning av klimafarlige kjølegasser med propan, og har gjennomført en serie av erstatningsoperasjoner over tid. Disse anleggene drives av isvann og overgang fra HFK gass til propan sparer miljø og energi. Som et ledd i dette arbeidet erstattes det i 2020 en stor kjølerigg i Åsbakken med en ny, mer miljøvennlig kjølerigg. Av andre energibesparende tiltak kan det nevnes fokus på minimering av varmetap til omgivelsene, styringssystemer for økt temperatureffektivitet og optimalisering av plassutnyttelse.

SKP friland har i de senere årene fokusert på optimal bruk av arealer til frilandsforsøk, hovedsakelig til kornforsøk. Kontinuerlig vedlikehold og optimalisering av dyrket mark ved drenering, vedlikehold av grøftesystemer og andre hydrotekniske tiltak minsker avrenning og jorderosjon. Optimalisert bruk av innsatsfaktorer og minimalisering av jordpakking er også gode agronomiske og miljømessige tiltak. Erstatning av eldre maskiner vil i tillegg også bidra til reduksjon av utslipp, og det er i 2020 erstattet en av de eldre traktorene med en ny, mer drivstoffeffektiv traktor med mindre utslipp.

For øvrig har SKP fokus på gjenvinning, redusert bruk av kjemikalier og generell miljøstyring.

SHF

Gårdsbruket/SHF har tett samarbeid med Landbrukskontoret og PURA. Det høstpløyes ikke på utsatte arealer og i minst mulig grad på andre arealer. Hvert år lager SHF en miljøhandlingsplan med løpende miljømål og -tiltak. SHF følger KSL (Kvalitetssikring i landbruket) som krever at de bl.a. lager gjødselplan og fører sprøytejournal (plantevernmidler). I tillegg til dette har enheten egne prosedyrer på bl.a. gjødselbruk, plantevern og økologisk produksjon. Konstruering av fangdammer, renseparker og systematisk gjødsling er blant de tiltakene som ble satt i gang og som på sikt skal kunne forebygge vann- og andre type forurensing fra landbruket. Fangdammer på tomta forhindrer jordpartikler, næringsstoffer og evt andre forurensende stoffer å renne ut i vassdraget. SHF har økologiske beiter og eng der det ikke brukes kjemikalier eller kunstgjødsel. Ås gård samler opp all dyremøkk i gjødseltankene og bruker dette som gjødsel på skiftene istedenfor kunstgjødsel. Det er ikke nok dyregjødsel til alle skiftene, så det brukes noe kunstgjødsel i dette arbeidet. Når gjødselen spres på skiftet, bruker SHF nedfeller, som er et miljøtiltak i seg selv. SHF høstpløyer minst mulig og forsøker å ha minst 50% av kornarealet i stubb eller gjenlegg. Erosjonsutsatte områder ligger som grasmark og det vårpløyes så langt det er mulig.

Gårdsbruket forholder seg til «Landbrukets klimaplan» som skal favne om alle landets bønder, uansett produksjon. Den er laget for et framtidsretta landbruk som skal fortsette å utnytte de naturgitte ressursene Norge har. Landbrukets klimaplan viser til at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord, svekke bosetting i distriktene eller å redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter. Utgangspunktet er gården og de tiltakene bonden gjennomfører. Det er stor variasjon i gårdsbruk i Norge og derfor er utgangspunktet ulikt for hvilke klimaløsninger som passer for driften.

I tillegg har SHF kjøpt sin første EL-bil som erstatter en dieselbil med høyt forbruk. I 2019 har det blitt koblet opp solcellepanelene på taket. Det vil gi en innsparing på ca. 200.000 Kwh i året på elektrisk energi. SHF har lagt permanent vannslange ned til Syverud for å slippe all kjøringen i sommerhalvåret med traktor og vannvogn. Før har de kjørt vann ned til beitene med vannvogner og traktor. Nå er det vannslange ned som skal fylle på drikkekar automatisk ved hjelp av flottør. Det betyr betydelig mindre traktorkjøring. Senteret overvåker vann- og energiforbruk og forsøker hele tiden å gjøre tiltak for å redusere dette forbruket. 

Skogen

Universitetsskogen har eksistert som forvaltningsenhet siden 1859 og er resultat av langsiktig innsats i skogskjøtsel. Det er for skogen utarbeidet en ressursoversikt, Veidahl, A. m. fl 2017.   Denne ressursoversikten viser pr 2016 at totalt skogareal er 1546 dekar hvor av 1104 dekar disponeres til vanlig skogsdrift. Skogen preges av høy løvskogandel med dominans av bjørk, men det fins også betydelig andel av varmekjære løvtrær, spesielt ask. Alle tredannende arter som vokser naturlig i Norge, fins enten som solitære trær eller i grupper og bestand i Universitetsskogen. I så måte er den unik, hvilket det bevisst tas hensyn til i skogskjøtselen.

Universitetsskogen har mange funksjoner som undervisningsrom, friluftsområde, arboret, forsøksfelt, urbane områder og fredete og selvpålagte fredete (nøkkelbiotoper) arealer. Skogen drives etter flerbruksprinsippet, og følger sertifiseringsstandarden, Norsk PEFC Skogstandard. Det er for Universitetsskogen oppnevnt et Skogråd som blant annet sørger for at de forskjellige interesser blir ivare tatt. Videre har Skogrådet vært aktiv med utarbeidelsen av virksomhetsplanen med bakgrunn i forvaltningsplanen for perioden 2016 til 2026.

Korsegårdsmyra – oppfølging av gammel avfallsplass

I 2016 fant universitetet et gammelt avfallsdeponi på Korsegårdsmyra (gnr. 27, bnr. 4) som har fulgt opp siden. Historisk sett tok NLH ut brenntorv fra denne eiendommen i perioden ca. 1917 til rundt 1955. Deler av dette arealet (anslagsvis 2 dekar) ble brukt til avfallsdeponi fram til ca. 1960. NMBU har kartlagt og laget tiltaksplan i etterkant av funnet som ble godkjent av Fylkesmannen tidligere i år. I 2020 har universitetet brukt over to millioner kroner for å rydde opp avfall og hindre avrenning av miljøskadelige stoffer i henhold til denne planen.