Klimatilpasning skaper problemer for sårbare befolkningsgrupper

Aktører med makt får mer makt. Folkegrupper blir tvunget på flyttefot. Andre blir låst fast i usikre jobber og i områder som er sårbare for klimaendringer. Sosiale og økonomiske ulikheter forsterkes. Det er noen av eksemplene som kommer fram i en fersk artikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet World Development. Forskerne har gått igjennom 33 studier på klimatilpasningsprosjekter fra hele verden.

Også norskfinansierte prosjekter inngår i studien.

- Vi må slutte å gjenta de samme, gamle feilene og begynne å tenke nytt. Det er behov for å løfte blikket både geografisk, sosialt og politisk for å forstå hvordan klimatilpasningstiltak faktisk virker på lang sikt, sier NMBU-professor Siri Eriksen.

Gir mer makt til allerede sterke aktører

- Vi vet at slike prosjekter ofte fører til at de som allerede er mest sårbare fra før, får det enda verre. Noe av grunnen er at prosjektene styres og organiseres av aktører som allerede har stor makt og innflytelse. Menneskene som trenger klimatilpasningstiltakene aller mest, blir ikke involvert. Det er et problem, sier Eriksen.

Medforfatter av studien, professor Lisa Schipper ved Universitetet i Oxford, peker på det samme:

- Måten prosjektene legges opp på fører til at pengene går til feil personer. Det er ofte allerede godt etablerte og mektige aktører som står bak prosjektene. Disse støtter sine egne interesser, og legger premissene for hva som er god klimatilpasning. De som er usynlige forblir usynlige, og holdes bare mer og mer utenfor, sier hun.

Et av de mest ekstreme eksemplene, ifølge forskerne selv, er når klimatilpasningstiltak bidrar til at folk blir nødt til å flytte eller gi opp sine levekår. I Etiopia, for eksempel, har gjetere blitt tvunget til å bli stedfaste som del av landets strategi for en klimatilpasset grønn økonomi. Ved å etablere områder som lokalbefolkningen ikke kunne bruke, reduserte klimatilpasningstiltakene gjeternes tilgang til land og ressurser som de tradisjonelt benyttet seg av i perioder med flom og tørke.

- Spesielt i områder med konflikt, hvor det er mye politisk spenning, ser vi at prosjektene kan bidra til å forsterke allerede eksisterende sosial og politisk ulikhet. Det kan være ved å endre på landrettigheter, eller å gi enkelte aktører med makt, sier Siri Eriksen.

Også i land som Malawi og Colombia finner forskerne utvetydige eksempler på det samme. Tiltakene settes i verk gjennom etablerte maktnettverk, og i områder som allerede er lett tilgjengelige for donorene. De som trenger hjelpen mest, holdes utenfor prosessene og nyter ikke like godt av tiltakene.

Tiltakene skaper nye problemer

Forskerne finner også en rekke eksempler på at tiltak innført i et bestemt område skaper nye og uforutsette problemer i et annet. I Vietnam, for eksempel, har vannkraftverk og skogverntiltak ved første øyekast bidratt til flomregulering i lavtliggende landområder. Men lenger opp i terrenget mistet fjellfolk tilgang til land og ressurser som lenge har vært viktige for dem.

- Dette er befolkningsgrupper som allerede har en svak posisjon i landet, og som får det verre etter at klimatilpasningstiltakene er på plass, sier Eriksen.

Et annet sted i Vitenam førte det som er ansett for å være et miljøvennlig utbyggingsprosjekt i Hanoi til at 4000 familier som tidligere bodde i området, måtte flytte.

For lite sosial og politisk forståelse

- Apparatet som skal utføre prosjektene er ofte naturvitere med god teknisk kompetanse, men samfunnsforståelsen varierer. Det legges ikke vekt på å forstå hva det er som fører til at enkelte befolkningsgrupper holdes utenfor, sier Eriksen. Hun er kritisk til det tekniske fokuset som mange av prosjektene har. Professoren hevder at kriteriene for hva som er et vellykket prosjekt ikke stemmer overens med hva som faktisk fører til varig, positiv endring til de som trenger det:

- Når prosjektet er fullført evalueres det ut ifra kriteriene som ble satt for prosjektet, som ofte handler om tall og økonomiske vurderinger. Da kommer det blant annet ikke fram om tiltaket har negative virkninger. I det hele er evalueringene lite gjennomtenkt. For hva vil det egentlig si at man har lyktes med klimatilpasning?

Falsk trygghet hindrer tilpasning

- Vi ser også at noen prosjekter bidrar til falsk trygghet i lokalbefolkningen. Dette ser vi blant annet når infrastruktur som skal demme opp mot flom og havnivåstigning bygges. Det gjør at folk, i stedet for å tilpasse seg endringene både ved å tenke på hvor det er trygt å bo, og hvor det er inntekter å hente i et lengre perspektiv, blir låst fast i gamle strukturer. De forblir i områder og i jobber som er risikable på sikt, sier Eriksen.

- I Bangladesh ble for eksempel kystlinja oppgradert med ny og kostbar infrastruktur for å beskytte mot tropiske stormer. På den måten ble folk oppfordret til å bli værende i et høyrisikoområde, istedenfor å etablere seg på steder og med aktiviteter som vil være langt mer bærekraftige på sikt, forklarer hun.

- Snakk mindre om penger

Lisa Schipper oppfordrer deltagerne i denne ukas høyprofilerte internasjonale konferanse om klimatilpasning, hvor kjente navn som Bill Gates, Ban Ki-Moon, Justin Trudeau, Angela Merkel, Boris Johnson og en rekke andre politiske - og næringslivsledere deltar, til å snakke mindre om penger og mer om hvordan prosjektene faktisk skal bidra til å hjelpe sårbare befolkningsgrupper.

- Det er helt meningsløst å diskutere tall og hvor mye klimatilpasning skal koste. Vi viser i denne artikkelen at mange av prosjektene rett og slett ikke fungerer. Det burde være utgangspunktet for debatten videre, mener hun.

I studien peker forskerne på at de som jobber med framtidige prosjekter må forstå drivkreftene bak lokal og global sårbarhet:

- For å overvinne disse utfordringene og sikre at midlene faktisk kommer marginaliserte befolkningsgrupper til gode, er det helt avgjørende de at internasjonale finanseringsaktørene går dypere inn på drivkreftene bak lokal og global sårbarhet, som fattigdom og skjev maktfordeling, sier Eriksen.

Hun understreker at funnene i studien på ingen måte er et argument mot klimatilpasningsprosjekter. Tvert imot er finansiering til klimatilpasning viktig for sosial rettferd og sårbarhetsreduksjon.  

- Befolkningsgrupper som står på siden av samfunnet, altså såkalte marginaliserte grupper, blir ofte hardt rammet av klimaendringene. Da bør klimatilpasning være en måte å tenkte nytt om hva som er god utvikling. Men da må prosjektene finansieres, planlegges og gjennomføres på en måte som unngår å forsterke utviklingsproblemer, understreker hun.

Skaper engasjement

- Vi ser allerede at artikkelen har fått stor oppmerksomhet, med blant annet mye engasjement på Twitter. Jeg tror funnene våre bekrefter det som mange lenge har tenkt og sett, men som har vært vanskelig å argumentere for uten noe dokumentasjon å vise til. Nå har vi samlet forskningen på feltet og folk er begeistret fordi de endelig har noe å slå i bordet med, sier Nick Brooks, forsker og konsulent innen tilpasningsprosjekter i Garana Ltd, Norwich, og medforfatter av studien.

En annen av forfatterne, Kathrine Vincent, som selv har jobbet tett på prosjekter i flere afrikanske land, tror engasjementet kan bidra til at det skjer endringer:

- Med stort nok press vil det kunne endre seg. Dette handler om hvordan skattepengene våre brukes. Vi må kunne vise at pengene brukes på de som trenger hjelpen aller mest. Ved å endre kriteriene for hva som er vellykket klimatilpasning vil vi sakte men sikkert kunne gjøre ting på en mye bedre måte enn i dag, sier Vincent fra kontoret sitt i Sør-Afrika.

Les mer i pressemeldingen fra University of Oxford og NMBU.
(les den også på norsk)

Referanse:

Eriksen, S., E.L.F. Schipper, M. Scoville-Simonds, K. Vincent, H.N. Adam, N. Brooks, B. Harding, D. Khatri, L. Lenaerts, D. Liverman, M. Mills-Novoa, M. Mosberg, S. Movik, B. Muok, A. Nightingale, H. Ojha, L. Sygna, M. Taylor, C. Vogel, J. J. West (2021) ‘Adaptation interventions and their effect on vulnerability in developing countries: Help, hindrance or irrelevance?’ _World Development DOI:https://doi.org/10.1016/j.oneear.2020.09.014