Strålende forskning

  • Avdelingsdirektør i Statens Strålevern Per Strand, professor Deborah H Oughton, professor Lindis Skipperud og professor/senterleder Brit Salbu.
    Foto
    Gisle Bjørneby

Blant bølgende åkre på landsbygda i Ås fører NMBU-professor Brit Salbu arven fra Madame Curie, verdens første kvinnelige Nobelprisvinner, videre.

Strålende forskning

Salbu er ledende innenfor fagfeltet radiokjemi, nasjonalt som internasjonalt.

Hun er blant annet faglig rådgiver for regjeringens Kriseutvalg for atomberedskap, og leder NMBUs nye Senter for fremragende forskning (SFF): Centre for Environmental Radioactivity (CERAD). På norsk: Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø.

Å forstå risikoen
- Senteret jobber for å redusere usikkerheten i risikovurderinger knyttet til radioaktivitet. Vi ser på effekter av radioaktivitet, blant annet gammastråling, alene og i kombinasjon med andre stressfaktorer som ultrafiolett stråling (UV). Dette har aldri vært gjort nasjonalt eller internasjonalt før. Målet er å bidra til grunnleggende kunnskap og bedre verktøy for å beskytte mennesker og miljø fra stråling, sier Brit Salbu.



CERAD er det andre SFF-senteret ved NMBU. Det første var Aquaculture Protein Centre (APC).

- Å oppnå status som SFF-forskningssenter er et resultat av gode forskningstradisjoner. Du når ikke gjennom dette nåløyet uten å ha hatt forskning helt på toppnivå i lang, lang tid, sier rektor Hans Fredrik Hoen.

Lang tradisjon
NMBU har forsket på radioaktivitet i landbruket helt siden 1952, og etablerte samme år Isotoplaboratoriet for å benytte isotoper fra Norges første reaktor på Kjeller til landbruksforskning. Ved hjelp av stråling ble nye mer robuste planter utviklet - dette var datidens avanserte bioteknologi.

Salbu har vært en av foregangspersonene i radioaktivitetsforskningen de siste 25 årene, og med tiden har forskningen fått et mye bredere fokus.

– Det er mange kilder som har bidratt til miljøgifter inklusivt radioaktivitet i miljøet. Vi blir utsatt for stoffer i blanding, både miljøgifter og radioaktiv stråling. Regelverk om forurensning er utformet for farlige stoffer enkeltvis, men senterets oppgave er å undersøke virkningen av å bli utsatt for flere stressfaktorer samtidig. Egentlig skal vi redusere usikkerheten i risikovurderinger, og dette kan også danne grunnlag for iverksettelse av tiltak, forklarte Salbu på UMBs Vårkonferanse 2013.

CERADs arbeid er delt inn i fire tema: Kilder til forurensning og utslippsscenarier, overføring i miljøet, biologiske responser og risikovurderinger.

I tillegg er det dannet en midlertidig forskningsgruppe knyttet til effekter av ultrafiolett stråling (UV).

Denne gruppen skal etter hvert inkluderes i de andre temagruppene, for å se påvirkninger på mennesker og miljø i en sammenheng. Forskningen vil inkludere feltforsøk, laboratorieforsøk, sofistikerte målemetoder, utvikling av avanserte modellverktøy og bestrålingsforsøk av dyr og planter.

Gammakilden
I Isotoplaboratoriet på Norderås har forskerne over lengre tid undersøkt radioaktiv påvirkning på blant annet fisk og meitemark. De har utstyr for å kunne eksponere organismer for gammastråling.


Nå er laboratoriet oppgradert takket være EU og Norsk Forskningsråd (NFR), og det gir nye muligheter for forskningen.

– Med nytt utstyr på plass er vi nå i stand til å eksponere organismer for flere ulike stressfaktorer samtidig, som gammastråling, UV-stråling og for eksempel metaller. Undersøkelsene gjøres i kontrollerte former der vi kan styre både klima og doser, forteller Salbus høyre hånd, professor Lindis Skipperud.

Mange trusler
Det er mange kilder til radioaktiv påvirkning rundt oss, og mye av det er naturlig stråling.

– Vi har en omfattende forskning knyttet til både uran, radium og polonium, nettopp de stoffene som ble oppdaget av Mme Curie, sier Salbu.

Blant menneskeskapte trusler er det mange kilder, spesielt nordvest i Russland som kan være en trussel for Norge. Der finnes det både gamle atomkraftverk, atomdrevne fartøy, dumpede u-båter og store mengder uforsvarlig lagret atomavfall som ved uhell eller ulykker kan bidra til utslipp av radioaktivitet.

Utslipp inklusive radioaktive partikler kan transporteres med vær og vind til Norge. En ulykke ved atomanlegg i England, for eksempel  Sellafield, kan også gi nedfall i Norge.  

– Ett case som testes nå er hvilke konsekvenser totalt sett et utslipp fra Sellafield med nedfall over Vestlandet vil ha, forklarer Skipperud.

Noe av det unike ved CERAD er den store tverrfagligheten. Både økonomer og meteorologer er med, i tillegg til kjemikere, fysikere og biologer. Denne tverrfagligheten er unik. Det betyr blant annet at senteret vil kunne vurdere effekter på både helse, miljø, samfunn og økonomi som følge av et alvorlig utslipp i Norge fra kilder våre nærområder.

Truslene vi ikke kan vende ryggen til i fredstid
CERAD ønsker også å forbygge tendensen til at faget radioøkologi blir neglisjert i "fredstid".

- Det er avgjørende at kompetansen i radioøkologi er der når vi trenger den: At den ikke blir skalert opp i kjølvannet av atomulykker bare for å bli skalert ned igjen når ulykkene er glemt. Det er det som har vært tilfelle de siste tiårene, påpeker Salbu. UMB har i dag den eneste mastergraden i radioøkologi i hele Europa. Det er nødvendig å ha kompetanse på plass for å forstå trusselbildet når uhellet er ute:

- Fukushima var ikke en atomkatastrofe, men en tsunamikatastrofe. Det var tsunamien folk døde av – ikke radioaktivitet. Samtidig har de ikke benyttet kunnskapen om tiltak som europeiske forskere utviklet etter Tsjernobyl ulykken. Vi ser i dag konsekvenser av svak håndtering, lekkasjer fra vanntanker til grunnvann og det marine miljø. I kjølvannet av forurensningen fra reaktorene har japanske myndigheter på grunn av mediepress lagt seg på urimelig lav tiltaksgrense for radioaktivitet hvor alt blir farlig, forteller Salbu.

Med det i bakhodet er det kanskje på sin plass å minne om Madame Curies bevingede ord om at «Ikke noe i livet bør fryktes, det bør bare forstås. Tiden for å forstå mer slik at vi kan frykte mindre er nå.»

Det er nettopp utvidet forståelse CERAD har tatt mål av seg å utvikle: For senteret er det nemlig like viktig å vite hva som ikke er farlig - som hva som er farlig.

Published 5. august 2014 - 13:50 - Updated 2. oktober 2017 - 15:25