Norges første kvinnelige matematiker

  • Betzy blant menn.
    Foto
    Arkiv/UMB

Mary Ann Elizabeth (Betzy) Stephansen var den første norske kvinnen som tok doktorgrad i matematikk, i 1902. Fra 1906 var hun ansatt her på Ås, først som assistent i fysikk og matematikk, så fra 1921 som dosent i matematikk. Hun var litt av dame, og mektig populær.

Norges første kvinnelige matematiker

Betzy ble født 10. mars 1872 i Bergen som den eldste av i alt sju barn. Det var en ressurssterk familie, og det virker som om barndommen hennes var en sorgfri og lykkelig tid. Ble hun spurt om hvordan hun hadde det, svarte hun gjerne «Mary Ann Elizabeth Stephansen, kongelig undersått, har det alltid godt».

Hun tok sin artium i 1891, og hun var en ung dame som visste hva hun ville. Med familiens støtte og morfars økonomiske hjelp når stipendene ikke strakk til, dro hun til Zürich for å studere ved Eidgenössische Polytechnikum (senere ETH), ved avdeling for utdannelse av faglærere i matematisk retning. Les mer om hvorfor hun studerte i Zürich her.

Etter avsluttet studieopphold i Zürich dro Betzy hjem til Bergen for å undervise. Hvordan de unge ingeniørspirene reagerte på å få en kvinnelig lærer i matematikk og fysikk, får vi et inntrykk av i et brev fra studentene i Bergen til sine kolleger ved Trondhjems tekniske læreanstalt i 1899, der det heter:

«Som en kuriositet kan vi berette at der i år er antatt en ung, snytvakker frøken som assistent i fysikk og matematikk for annen klasse, da denne klasse i vår ble så stor at den måtte deles i to parallellavdelinger. Hvorvidt lærerrådet har handlet lettsindig ved at anta et så ungt individ av det smukke kjønn til lærerinne, får tiden vise».

I tillegg til å undervise skrev Elizabeth Stephansen på en avhandling om partielle differensialligninger som ble utgitt i «Archiv for Mathematik og Naturvidenskab» i 1902. Samme år hadde hun sendt avhandlingen til universitetet i Zürich for vurdering til filosofisk doktorgrad. Ordinarius gikk inn for at Stephansen skulle tildeles doktorgraden in absentia, og høsten 1902 (altså for 111 år siden) kunne hun titulere seg dr.philos.

Det var ikke lett for en kvinne å skaffe seg en akademisk karriere på denne tiden. Det var først i 1884 at kvinner fikk rett til å studere og ta eksamen ved alle fakulteter ved universitetet i Norge. I 1903 kunne språkforskeren Clara Holst som den første kvinnen forsvare en doktoravhandling i Norge, og i 1912 ble Kristine Bonnevie den første norske kvinnelige professoren etter at Stortinget hadde vedtatt at også kvinner kunne bli embetsmenn.

Da Elizabeth Stephansen kom til Ås i 1906, var projeksjonstegning et emne med mange undervisningstimer. For det strevsomme arbeid å få sine elever til å forstå trasens, sporets, funksjon kalte elevene henne «Trasa».

«Med sitt bergenske språk og lynne og som eneste dame i lærerkollegiet, var det vel ellers rimelig at hun ble påskjønnet med et utnavn - et utnavn som jeg tror hun var litt stolt av, for det knyttet henne kanskje nærmere til Høgskolen. Og Høgskolens fremgang var hun levende interessert i», skriver en student fra Stephansens første tid på Ås. Attestene fra studentene er ellers ganske entydige. Alle forteller om en faglig sterk og pedagogisk dyktig kvinne. Så lenge Stephansen var ved Høgskolen bearbeidet hun de meteorologiske målingene og skrev avsnittet «Været på Ås og temperaturmålingene i jorden» i skolens årsberetninger.

Betzy giftet seg aldri, men ifølge hennes niese var hun forlovet hele tre ganger!

Elizabeth Stephansen døde 23. februar 1961, nær 89 år gammel.

(Kilder: Bergens Tidenes arkiv, Norsk Biografisk Leksikon om Betzy Stephansen, SNL om kvinners rettigheter, Lovdata)

Published 5. august 2014 - 13:35 - Updated 30. august 2019 - 13:27