Masterprogram
Intervjuer

"Jeg har fortsatt til gode å møte en kjedelig dataserie."

  • Janne Cathrin Hetle Aspheim - BIAS
    Foto
    Sari C. Cunningham

Janne Cathrin Hetle Aspheim er en masterstudent i anvendt statistikk ved BIAS-gruppen, og forsker på hvordan studenter lærer best statistikk i begynnerkurset STAT100. Hun er født og oppvokst på Breim i Nordfjord hvor "det gikk ganske mye i hest og hund". Janne er utdannet som landmåler fra Gjøvik; før det jobbet hun som landbruksavløser i stall og fjøs, og senere med skogsrydding på Frøysa. 

"Jeg har fortsatt til gode å møte en kjedelig dataserie."

Hvordan ble du interessert i statistikk?

Jeg jobbet på Frøysa med å rydde skog under el-linja; var ansatt hos samboeren, lønnsforhandlingene var knallharde. [Latter] Det gjorde jeg i ganske mange år. Så fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe mer. Da måtte jeg skaffe meg generell studiekompetanse, og brukte et år på det ved siden av jobb. Det var seigt å gjøre det helt alene, men det gikk. Jeg søkte på forskjellige forkurs til ingeniør, og årsstudium for landmåling på Gjøvik. Også kom jeg inn flere steder … og endte opp på Gjøvik.

Og så kom jeg der da, dag 1, en oppfriskning i trigonometri … sinus, cosinus var jo for meg bare knapper på kalkulatoren – de hadde jeg jo aldri brukt før. [Latter] Men etter hvert så jenket det seg til. Etter årsstudiumet søkte jeg intern overgang til bachelor i geomatikk ved NTNU i Gjøvik. Den har R1 mattekrav, og det fantes et fint R1 sommerkurs. Og jeg tenkte at det å skulle holde på med matte en hel sommer, det kom til å bli helt grusomt. Men det var jo ikke det. Og de hjemme har aldri hatt en så fin sommer på Vestlandet som den sommeren jeg satt og gjorde matte. [Latter]

Jeg begynte å tenke matte på en ny måte – begynte å gå fra en pugger til en som faktisk tenker og forstår litt, og begynte å angripe og bruke statistikk. For i landmåling er man nødt å kunne svare på hva er nøyaktigheten på dette punktet, hvor sikker er du? Og du må kunne sette tall og kanskje ikke minst ord på ting som nøyaktighet, presisjon, pålitelighet, sikkerhet – du må kunne gi svar som folk forstår.

Jeg har alltid hatt en dragning mot statistikkfagene. Det var det jeg hadde mest glede av på Gjøvik også. Der analyserte vi gjerne grunnlagsmålinger, og det var kjekt å sitte og nøste ut av måleseriene. Så det å sitte og se på dataserier, plukke i dem og analysere dem, da får jeg brukt hodet mitt litt. Jeg har fortsatt til gode å møte en kjedelig dataserie, og dette trakk meg etterhvert helt over på master i anvendt statistikk.

Janne bruker den avanserte verktøy iMotions for å måle studenters reaksjoner mens de ser på forskjellige typer forelesningsvideoer i statistikk.
Foto
Sari C. Cunningham

Hvis du skulle beskrive din tid som Masterstudent så langt?

Helt konge, men det betyr ikke at det er enkelt, eller lettvint. For ting kan være kult og vanskelig samtidig. Det er ikke sånn at en plutselig bare tenker ‘eureka’ til alt – men det som var vanskelig for tre uker siden er litt mindre vanskelig i dag, og så bygger det på seg sakte og forsiktig. Så jeg tror ikke det å ta mastergrad handler om å være skoleflink eller smart, det handler mye om å være seig nok. Og så må man ville det for seg selv. Ytre motivasjon holder bare så langt.

I ditt masterprosjekt du bruker data samlet om studenter i STAT100, bl.a. personlighetstyper. Kan du fortelle meg litt om din forskningsprosjekt?

Jeg kan bli interessert i hva som helst når det gjelder hva jeg tallknuser på. Vi kan si det sånn at de som kjenner meg litt, de har slutta å fortelle meg historier som ender med 'og hva er sjansen for det, liksom?'. Fordi, de har ikke lyst til å vite sjansen for det, og de har iallfall ikke lyst til å vite hvordan de skal regne det ut. Så jeg kan henge meg opp i de mest utrolige ting.

Med det prosjektet her, det som lokker meg er at det kan være potensielt store datasett, og at det er en type data jeg ikke har jobba med før – så det er kanskje litt uvanlig, men det blir sånn "yes, dette kan jeg ingenting om, så det blir sikkert en kjempegod masteroppgave". [Latter] Jeg har alltid synes det er interessant hvordan to personer tar den samme forelesningen – hvordan en person bare tar og forstår alt med en gang, og en annen person bare 'hæ?' – det er interessant å se hvordan folk er forskjellige. Oppgavens relevans er nok spesielt forlokkende. Kanskje vi kan lære litt mer om hvordan folk lærer, og dermed komme ennå ett steg på veien mot et best mulig STAT100 for folk flest.

Programmet iMotions tolker studentenes ansiktsuttrykk mens de ser på filmene – føler de f.eks. tristhet, overraskelse, eller er de engasjerte?
Foto
Sari C. Cunningham

Det blir om å gjøre å finne gode metoder for å få ut det budskapet som ligger i dataserien, da. Alle dataserier har et eller annet budskap. Jeg tenker å se om jeg kan kombinere litt fra geomatikk inn i dette her. Hvis vi kan klare å modellere hver student som et følelseslandskap, og anvende geografiske analyseteknikker på det, se om vi kan masseberegne studenter, og se hvordan de forskjellige studentenes følelseslandskap skiller seg fra hverandre. Klarer vi å gruppere de etter følelser? Det hadde vært enormt kult å få til. Da kan vi jo også se om vi klarer å klassifisere de på noe vis, om vi kan knytte de opp mot personlighetstyper. Om forskjellige personlighetstyper har forskjellige følelseslandskap, det kunne jeg tenkt meg å se litt på.

Hva skulle du si til en ny student som begynner på det programmet du er i?

Jeg skulle ønske at jeg hadde lært meg før at denne panikkfasen i starten av et nytt studium eller nytt fag – den er unødvendig; det går jo som oftest bra, og en trenger ikke ha steinkontroll på alt. Alle har så lett for å tro at alle er så mye flinkere og får til så mye mer, men vi er i samme skitten hele gjengen. Det går veldig seigt for meg å lære ting i begynnelsen av et kurs og så faller det på plass. Så i stedet for å stresse meg halvt ihjel i begynnelsen, så vet jeg at jeg må på forelesninger, lytte, få mer informasjon, så går det stort sett greit.

En løgndetektor blir også brukt til å måle puls og svetteproduksjon – alt for forskningens skyld.
Foto
Sari C. Cunningham

Har du noen tanker om hva du kan tenke deg videre?

Hadde jeg hatt hundre millioner på konto, så hadde det mest sannsynlig blitt forskning. [Latter] Jeg vet faktisk ikke. Jeg har jo bare kapasitet til å holde på med studier for tida, så planlegging av hva jeg skal gjøre etter endt utdannelse er ikke prioritert – men framtida kommer jo den. Jeg håper jo at en eller annen plass der ute i verden har bruk for noen som nerder på dataserier – det vil jeg jo tro at det er. Og om det ikke skulle bli blink med en gang, så er jeg stikkningsingeniør, og kan brukes som det. Så det var litt av grunnen til at jeg turte å dreie over til statistikk – at jeg har en god utdannelse å falle tilbake på; så da tar jeg denne masteren her, den gjør jeg for meg selv.

Til sist, har du yndlings- matematisk eller statistisk konsept, som du gjerne vil at alle skal kjenne til?

Jeg synes utsagnslogikk er veldig interessant. Ganske mange foreldre bør være glad for at deres små barn ikke kan mye om utsagnslogikk. Ett ganske vanlig utsagn i de norske hjem er at "hvis du rydder rommet ditt, så får du ukepenger". Hvis du rydder rommet ditt og du får ukepenger, så er utsagnet sant. Og hvis du rydder rommet ditt, og så får du ikke ukepenger likevel, så er uttrykket usant. Og så rydder du ikke rommet ditt, og du får ikke ukepenger, så er uttrykket fortsatt sant. Men hva skjer, hvis du ikke rydder rommet ditt, og så får du ukepenger allikevel? Da er uttrykket fortsatt sant, for det står ingenting om hva som skjer dersom du ikke rydder det! Jeg synes det er morsomt, men barn bør ikke lære seg mye av det.

Published 29. januar 2020 - 9:18 - Updated 29. januar 2020 - 10:00