Utfordringer rundt karbonprising

Av Emma Susanna Hidas

Varmestriper: En grafisk visualisering av bakgrunnsdata, der fargede striper i kronologisk rekkefølge illustrerer langsiktige temperaturtrender.
Varmestriper: En grafisk visualisering av bakgrunnsdata, der fargede striper i kronologisk rekkefølge illustrerer langsiktige temperaturtrender.Foto: Shutterstock

Magnus Merkle sin doktorgradsavhandling ved NMBU viser at økende karbonpriser i OECD-land bidrar til lavere utslipp. Samtidig viser forskningen at forskjellsbehandling mellom sektorer gjør klimapolitikken mindre effektiv og muligens mindre rettferdig. 

Ulik pris gir ulik effekt 

Karbonprising skal gjøre det dyrere å slippe ut klimagasser, og dermed gi insentiver til å redusere utslipp. Men prisene varierer betydelig mellom sektorer og land. Det gir uønskede vridningseffekter og gjør klimapolitikken mindre effektiv. Merkle har vært med på å utvikle et nytt datasett som dokumenterer disse forskjellene over tid. 

– De fleste karbonprisene er ikke like høye, sier Merkle. – I stedet har mange land valgt sektorvis tilnærming, noe som gir ulike insentiver og konsekvenser. 

Ved hjelp av eks-post simuleringer og økonometriske analyser har han undersøkt hvordan disse forskjellene påvirker miljøeffektivitet, fordelingen av kostnadene på husholdningene og karbonlekkasje. 

Magnus Merkle
Magnus Merkle disputerer 26. august med avhandlingen "Utfordringer rundt karbonprising – artikler om effekter av faktisk implementering". Foto: Privat

Karbonpriser virker – men ikke uten bivirkninger 

Merkle finner i sin forskning at økende karbonpriser i OECD-land i gjennomsnitt fører til reduserte utslipp. Det er i tråd med forventningene. Men han finner også at sektorvis klimapolitikk har uheldige konsekvenser. 

– Vi ser at denne typen politikk sannsynligvis har vært mer regressiv på europeiske husholdningenes forbruk enn nødvendig, sier han. – I tillegg har den økt risikoen for karbonlekkasje, altså at utslipp flyttes til andre land, spesielt de siste årene. 

Ingen effekt på sysselsetting 

Et viktig spørsmål i klimapolitikken er hvordan tiltak påvirker arbeidsmarkedet. Her viser Merkles foskning at økte karbonpriser ikke har hatt målbar effekt på antall jobber. 

– I gjennomsnitt finner vi ingen signifikant sammenheng mellom økende karbonpriser og den totale sysselsetting, sier han. – Det betyr at økende priser har redusert utslipp uten å redusere antall arbeidsplasser. 

Relevans for politikkutforming 

Funnene gir ny innsikt i hvordan faktiske karbonpriser har virket, og hva som skal til for at virkemiddelet skal bli mer effektivt. Merkle mener at mer ensartede priser – altså at alle sektorer behandles likt – kan redusere kostnadene ved klimapolitikken og gi bedre insentiver til det grønne skiftet. 

– Hvis vi ønsker å oppnå strengere klimamål for en gitt kostnad for samfunnet, bør vi bruke virkemidlene mer konsekvent. Og selvfølgelig bør prisene være mye høyere enn de er i dag, mener han. 

Magnus Merkle forsvarer sin doktorgradsoppgave " Utfordringer rundt karbonprising – artikler om effekter av faktisk implementering" 26. august 2025.

Publisert - Oppdatert

Del på