Alle kommuner skal ha ungdomsråd. Likevel finner forskerne spor av ungdommenes innspill i under fire prosent av sakene de har undersøkt. Tett kontakt med beslutningstakere kan være en nøkkel til større gjennomslag, viser en ny rapport.
En ny rapport fra OsloMet og NMBU gir et av de mest omfattende bildene som er laget av ungdomsmedvirkning i norske kommuner og fylkeskommuner.
Rapporten viser at ungdomsmedvirkning er godt etablert, men at den dokumenterbare virkningen er begrenset og svært ulik fra sted til sted. Samtidig peker den på konkrete grep som ser ut til å styrke unges innflytelse.
Ungdoms innspill setter sjelden spor
Rapporten undersøker hvordan ungdom deltar i kommunale og fylkeskommunale beslutningsprosesser, og hva som skjer med innspillene deres. Forskerne har analysert flere tusen politiske dokumenter, planbeskrivelser og møteprotokoller fra kommuner og fylkeskommuner over hele landet.
Resultatene viser at ungdomsråd har dokumenterbar innflytelse i færre enn fire prosent av alle sakene de behandler. I plansaker fant forskerne at ungdomsmedvirkning bare ble omtalt i rundt åtte prosent av planbeskrivelsene, og at bare om lag fire prosent viste at innspillene faktisk var brukt i planen.
Mye påvirkning kan ikke dokumenteres
Samtidig understreker rapporten at mye påvirkning skjer gjennom dialog, møter og muntlige innspill som ikke nødvendigvis setter synlige spor i vedtak eller plandokumenter.
– Når vi ser på de skriftlige sporene, er virkningen begrenset. Men det betyr ikke nødvendigvis at ungdom ikke blir hørt. Mye av påvirkningen skjer gjennom prosesser som ikke alltid lar seg dokumentere i vedtak og planer, sier Ruth Kjærsti Raanaas, professor ved Institutt for Folkehelsevitenskap ved NMBU og medforfatter av rapporten.
Et av de mest interessante funnene er at ungdom selv i stor grad opplever at de blir lyttet til. Forskerne fant imidlertid ingen tydelig sammenheng mellom denne opplevelsen og hvor ofte ungdomsrådenes innspill faktisk kunne spores i vedtakene.
Politisk kontakt gir større innflytelse
Rapporten peker også på hva som kjennetegner kommuner der ungdomsrådene ser ut til å ha større innflytelse.
Tilbakemeldinger til ungdommene er viktig. Når unge får vite hva som skjer med forslagene deres, er ungdomsrådene mer aktive. Politisk kontakt er også avgjørende. Virkningen er størst der politikere deltar på møter eller der ungdomsrådene er tett koblet til kommunens politiske ledelse.
– Funnene tyder på at det ikke først og fremst handler om størrelsen på kommunen eller økonomiske ressurser. Det handler mer om hvordan medvirkningen organiseres, og om det finnes gode koblinger mellom ungdom og beslutningstakere, sier Raanaas.
Jenter er overrepresentert
Forskerne fant også at ungdomsrådene i stor grad speiler ungdomsbefolkningen, men med noen skjevheter. Jenter er overrepresentert, og ungdom med lavere sosiøkonomisk status eller innvandrerbakgrunn deltar sjeldnere enn i befolkningen ellers.
Samtidig er det få kommuner som har egne strategier for å rekruttere grupper som ellers kan være underrepresentert.
Rapporten er utarbeidet av forskere ved NIBR ved OsloMet og NMBU på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).