Girmay Berhe Araya avhandling består av fire artikler basert på undersøkelsesdata fra Tigrai i Nord-Etiopia. Den undersøker teknologiadopsjon, husholds demografi og deltagelse i leiemarkeder for land med fokus på sikring av bærekraftige levekår på landsbygda.
Artikkel 1 undersøker endringene i kunstgjødselbruk i studieområdet fra 2006 til 2015 og sammenhengene med husdyrgjødselbruk, med fokus på betydningen av befolkningstetthet, markedstilgang og tilgangen til irrigasjon (kunstig vanning). Resultatene viser at gjødselbruken er høyere i områder med høy befolkningstetthet og god markedstilgang. Når det gjelder sammenhengen mellom bruk av kunstgjødsel og husdyrgjødsel, viser studien at kunstgjødsel også kan substituere for husdyrgjødsel i områder med lav befolkningstetthet og dårlig markedstilgang. Samtidig fungerer kunstgjødsel og husdyrgjødsel som komplementære innsatsvarer på den ekstensive marginen og som substitutter på den intensive marginen i områder med god markedstilgang.
Artikkel 2 utforsker virkningen av Etiopias produktive sikkerhetsnettprogram (PSNP) på gjødselbruk blant småbrukshusholdninger som er medlemmer av programmet. PSNP kan stimulere bruk av husdyrgjødsel ved å øke dyretallet blant deltakende husholdninger – et mønster observert i tidligere studier – og ved å fremme landbruksteknologier, som laging av kompost, gjennom opplæring og veiledning. PSNP kan imidlertid også gi redusert bruk av husdyrgjødsel ettersom bruk av husdyrgjødsel er arbeidskrevende og PSNP tilbyr konkurrerende sysselsetting for medlemshusholdene. Denne studien tester hvilke av disse effektene som har størst betydning empirisk. Vi finner at, til tross for at de eier færre husdyr, bruker PSNP-medlemmer samme mengde gjødsel som ikke-medlemmer.
Artikkel 3 undersøker i hvilken grad PSNP over tid har påvirket størrelsen av medlemshushold og antall konsumenter pr arbeider i husholdene. PSNP kan bidra til å øke størrelsen av husholdene og deres konsumentandeler pr arbeidsfør husholdsmedlem siden PSNP fungerer som et sikkerhetsnett for medlemshushold og gir dem tilleggssysselsetting for å kunne brødfø flere husholdsmedlemmer. Det kan føre til at ungdommer venter lengre med å flytte ut og det kan potensielt også bidra til at medlemshushold får flere barn. Studien viser at PSNP-hushold i løpet av de første fem åra av programmet (2005–2010) i større grad enn ikke-medlemshushold har opprettholdt større hjemmeboende familier og dette vedvarte i noen grad ytterligere fem år senere (i 2015) selv etter at programmet da var skalert ned. Det var også en kortvaring økning av antallet konsumenter pr arbeidsfør medlem i PSNP-hushold de første fem åra av programmet (i 2010), men denne forskjellen var blitt borte igjen fem år senere (i 2015). Den viktigste effekten av programmet ser derfor ut til å ha vært at ungdommer ventet lengre før de dro heimefra.
Artikkel 4 undersøker om en landreform i form av digital jordregistrering og utdeling av jordsertifikater har bidratt til å styrke følelsen av å ha sikre eiendomsrettigheter og dermed også styrket eiendomsmarkedet for leiejord. Det digitale jordregistrerings- og sertifiseringsprogrammet er en forbedring i forhold til tidligere jordregistrering og sertifisering som ikke var digital og kartbasert. Studien viser at den digitale registreringen og sertifiseringen har styrket følelsen av at mottakerne har sikker eiendomsrett. Da studien ble foretatt bare 1–2 år etter den digitale registreringen hadde startet var det enda ingen effekt å spore på omfanget av jordleie i studieområdet.