Masteroppgaven «Between Growth Pursuit and Climate Urgency: A case study of municipal climate action in the Norwegian peri-urban context», skrevet av Ali Mozaffari, undersøker klimaarbeid i Follo-regionen.
Funnene tyder på at kommunene i Follo-regionen navigerer i et komplekst skjæringspunkt mellom økonomisk utvikling og klimaansvar. En gjennomgang av klimabaner i regionen avdekker både vilje og spenninger. Follo-regionen har hatt ambisjoner om bærekraft, men er samtidig begrenset av vekstorienterte prioriteringer. Oppgaven er en del av studentforskningen ved Center for Climate Resilient Development (CRED) og styrker kunnskapsgrunnlaget for klimaarbeid i Follo.
Grønn vekst som dominerende utviklingsparadigme
Oppgaven viser at mange av kommunene i Follo har tydelige tegn på en bevisst vekstpolitikk. De fleste bærekraftstiltak og lokale praksiser er formet av ambisjoner om grønn vekst, en utviklingstilnærming som søker å forene fortsatt økonomisk ekspansjon med miljømål. Denne tilnærmingen er fortsatt dypt forankret i lokale plan- og strategidokumenter, noe som reflekterer dominansen av en vekstsentrert utviklingslogikk.
Selv om alternative perspektiver som post-vekst- eller nedveksttenkning ikke har vært helt fraværende, har de forblitt marginale både i kommunal diskurs og i praksis. Den begrensede tilstedeværelsen av disse tilnærmingene illustrerer hvor dypt antakelsen om evig vekst er forankret i regionens styringsstrukturer. Som følge av dette fokuserer bærekraftsarbeidet ofte på teknologisk effektivisering og gradvise endringer, fremfor transformative tiltak som utfordrer underliggende forbruks- og produksjonsmønstre.
Fremgang drevet av nasjonal politikk
Når man vurderer den faktiske fremgangen mot klimamålene, fremstår regionen med et blandet bilde. Noen reduksjoner i klimagassutslipp er oppnådd i flere kommuner. Disse forbedringene kan imidlertid i stor grad tilskrives nasjonale politiske tiltak, som rask utbredelse av elbiler og nasjonal utfasing av olje og parafin til oppvarming. Utover disse påvirkningene er det lite som tyder på en tydelig eller konsistent nedadgående trend i regionale utslipp. Dermed kan nasjonale omstillinger som har bidratt betydelig til utslippsreduksjoner, bidra til å skjule mangel på omfattende lokale initiativer.
Vekst sammenvevde utviklingsbaner
Kommunene i Follo står overfor vedvarende utfordringer og dilemmaer i arbeidet med lokal klimapolitikk. På den ene siden er det kontinuerlig press for økonomisk utvikling, som behov for boliger, arbeidsplasser og infrastruktur. På den andre siden må kommunene i økende grad iverksette tilstrekkelige tiltak for å bidra til at staten oppfyller sine klimaforpliktelser. Oppgaven viser imidlertid at det finnes klare begrensninger for å kunne møte disse konkurrerende kravene innenfor et grønn-vekst-paradigme, samtidig som alternative post-veksttiltak ennå ikke er godt utviklet.
For eksempel bør ikke lokalt selvstyre nødvendigvis feires som en iboende drivkraft for bærekraft, særlig i vekstorienterte peri-urbane kontekster som Follo-regionen, der konkurransen om utvikling er sterk. I slike sammenhenger kan lokalt selvstyre faktisk føre til utfall som strider mot bærekraftsmål. Derfor må kommunale beslutningsprosesser bli mer demokratiske, styres av langsiktige perspektiver og informeres av ekspertkunnskap, gitt at beslutninger innen områder som naturmangfold, arealplanlegging og naturvern kan få irreversible konsekvenser.
Videre utvider vekst kommunenes skattegrunnlag og gir noe kortsiktig økonomisk lettelse for økonomisk pressede kommuner i Follo-regionen. Vekst forfølges derfor som et middel til å oppnå offentlige goder, men introduserer samtidig betydelige miljøbelastninger som vanligvis håndteres gjennom effektivisering og teknologiske løsninger. For å engasjere seg meningsfullt i de dypere sosiale og økologiske dimensjonene av bærekraft, må slike effektivitetsstrategier imidlertid suppleres med en tilstrekkelighetstilnærming, som vektlegger reduksjon av overforbruk og overproduksjon fremfor bare å optimalisere eksisterende systemer.
Behov for paradigmeskifte?
Dette krever et paradigmeskifte som muliggjør transformative omstillinger innen nøkkelsektorer som transport, bolig og landbruk. Et slikt skifte innebærer systemiske, styringsmessige og praktiske endringer som fremmer utviklingsbaner som kan forene sosiale og klimamessige ansvar på lokalt tilpassede og meningsfulle måter. For å realisere denne visjonen må den samlede ekspertisen til lokale myndigheter, beslutningstakere, sivilsamfunn, privat sektor og forskere mobiliseres. I denne sammenheng har CRED som mål å skape inkluderende arenaer for samarbeid og dialog mellom disse aktørene, og legge til rette for lokale omstillinger mot mer rettferdige og bærekraftige utviklingsbaner for samfunnene i Follo-regionen.
Ali Mozaffari forsvarte masteroppgaven sin i september 2025.