Kommunene kan redusere klimautslippene i nye bygg uten merkostnader, mente fagfolk på et samskapingsmøte i KRED-regi.
Gå tilbake til KREDS nettide
Mange kommuner later til å tro at miljøkrav i offentlige bygg betyr høyere regninger. Det var ett av temaene da KRED-seminaret «Hvordan kan kommunene bruke sin innkjøpsmakt til å øke bærekraften i bygg?» ble arrangert på Vestby rådhus 15. oktober. Budskapet fra både forskere, sertifiseringsorganisasjon og kommune var det samme: Bærekraft trenger ikke å fordyre innkjøpet, så lenge kravene settes tidlig nok og følges opp. Seminaret samlet ordførere, kommuneansatte, innkjøpere og andre fagfolk. Ambisjonen var å starte en prosess som kan skape en felles forståelse i Follo for god praksis for bærekraftige anskaffelser i bygg, både for nybygg, transformasjon, renovasjon og drift.
Store summer, og et stramt budsjett
Jan Thomas Odegard, koordinator for KRED ved NMBU, åpnet med tallene. Offentlige anskaffelser i Norge var verdt rundt 864 milliarder kroner i 2025. Kommunene står for nesten 40 prosent av dette, og byggområdet utgjør 25-25% av innkjøpene. Odegard pekte på at kommunene er under press. Mange sliter økonomisk, og bærekraft oppfattes som dyrt. Samtidig hevder nasjonale politikere og institusjoner at offentlige innkjøp er et av kommunens viktigste virkemidler for å nå nasjonale klima og naturmål. Fra 2024 skal bærekraft være vektet med 30 prosent i alle anskaffelser, inkludert bygg.
Kostnaden er ikke der man tror
Hovedpoenget kom fra både Grønn Byggallianse og Nordre Follo kommune. Å gjøre bygg mer bærekraftige betyr ikke nødvendigvis høyere kostnader. Erfaring viser at en reduksjon på 20–25 prosent i klimagassutslipp kan oppnås ved å velge byggematerialer med lavest utslipp, men uten merkostnader. Det er flere gode muligheter til å få støtte til bærekraftstiltak fra ENOVA eller billigere lån fra Kommunalbanken. Anders Berggren fra Nordre Follo kommune trakk fram Magasinparken ungdomsskole, der kommunen satte krav om 50 prosent klimagasskutt og BREEAM- NOR Excellent. Tidspunktet for å stille slike krav er avgjørende. Ifølge Berggren reduseres kostnadene når miljøplanleggingen starter tidlig. Han oppfordret kommunene til å bruke livsløpskostnader i argumentasjonen, og ikke bare investeringskostnadene. Deltakerne på samskapingsdelen kom til det samme. Dårlig råd ble sett på som en potensiell drivkraft: «Dårlig råd kan tvinge til å tenke nytt og finne gode løsninger.» Et annet understreker at tidspress er dyrt: «Det kan bli dyrere å bygge fort om man tar for raske beslutninger.»
Tid og kompetanse står i veien
Det finnes likevel reelle hindringerr. Deltakerne pekte på at mange innkjøpere ikke har nok kompetanse til å formulere gode og konkrete miljøkrav. Politikerne trenger også bedre kunnskap for å kunne sette ambisjoner og vurdere forslag. Tid var den hyppigst nevnte barrieren. Kommunene sier de ikke har tid til å prosjektere godt, og at arbeidet blir reaktivt i stedet for proaktivt. En konservativ og risikoavers byggebransje med små marginer, stramme tidsskjema og et byggregelverk som endrer seg raskt, demper ofte apetitten på prøve nye løsninger. Løsningen, mente deltakerne, er mer samarbeid. Det gjelder tverrfaglig arbeid i kommunene, interkommunalt samarbeid og regionale nettverk. Flere pekte også på at tilgang til kompetansemiljøer og tilpassede veiledere kan gjøre jobben enklere. Erfaringene fra Magasinparken og Sofiemyr ble trukket fram som eksempler på at innovasjon smitter. Ett prosjekt kan skape engasjement i hele organisasjonen.
Mer enn klima
Det som gir størst klimaeffekt er om man transformerer et bygg eller bygge nytt, og hvilke materialer man velger. Anskaffelsene er verktøyet for å få det til. Men bærekraftige bygg gir gevinster utover utslippskutt. Deltakerne pekte på lavere materialbehov og energibruk, mindre press på strømnettet og bedre klimatilpasning, som igjen gir lavere kostnader ved ekstremvær. Flere sirkulære løsninger kan gi lokale håndverkere flere oppdrag, og mer fleksible anbud åpner for innovasjon. Sertifiseringsordningen BREEAM-NOR er ett av verktøyene. Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen fra Grønn Byggallianse presenterte den som et system for dokumentert og verifisert bærekraft, med ni miljøkategorier og flere nivåer. Opp til et visst sertifiseirngsnivå gir ikke økt bærekraftsambisjoner i bygg store økonomiske tilleggskostnader. Organisasjonen varslet at ny versjon lanseres i første kvartal 2027, med færre prosesskrav og en enklere digital portal.
Veien videre
Seminaret viste at bærekraft i bygg er både mulig og lønnsomt. Utfordringen er ikke primært pengene, men tiden og kompetansen til å planlegge riktig fra starten. Deltakerne mener kommunene må samarbeide mer, og at det er mye å hente på å satse på dette. Det gjenstår mye arbeid for å etablerer en god praksis for bærekraftige anskaffelser i bygg i Follo, som i resten av landet. Men budskapet fra Vestby var tydelig: Et klimakrav i innkjøpet er ikke nødvendigvis et tillegg på regningen. Poenget er å sette bærekraftsmål tidlig nok.