Jeanette Fjære-Lindkjenns doktorgradsarbeid viser at reguleringer i boligmarkedet har varierende effekt: Kravet om maksimal gjeldsgrad har hatt begrenset innvirkning på gjelden, mens utlånsforskriften har dempet prisveksten – men også gjort det vanskeligere for unge å kjøpe bolig. Fjære-Lindkjenn finner også store regionale forskjeller i boligprisutviklingen og at leilighetsnormen i Oslo har presset opp prisene på små leiligheter.
Boligmarkedet spiller en avgjørende rolle både for enkeltindividers økonomi og for samfunnets makroøkonomiske stabilitet. Denne avhandlingen undersøker hvordan spesifikke reguleringer og politiske tiltak påvirker det norske boligmarkedet, med mål om å bidra til den internasjonale forskningslitteraturen innen boligøkonomi. Gjennom fire artikler analyseres virkningen av både etterspørsels- og tilbudssidepolitikk, med særlig vekt på bruk av mikrodata på husholdningsnivå.
Effekter av gjeldsgradsregulering
Det første kapittelet analyserer kravet om maksimal gjeldsgrad på fem ganger inntekten ved kjøp av bolig som ble innført i Norge i 2017. Ved å kombinere boligtransaksjonsdata og skattestatistikk viser studien at reguleringen hadde en moderat effekt på husholdningenes boligverdi, gjeld og likvide sparemidler. Imidlertid opplevde berørte husholdninger høyere rentenivåer etter innføringen av kravet.
Boliglånsreguleringer
Det andre kapittelet gjennomgår eksisterende litteratur om boliglånsreguleringer. Artikkelen konkluderer med at reguleringen til en viss grad bidrar til å dempe veksten i husholdningsgjeld og boligpriser. Samtidig fører reguleringen med seg betydelige kostnader knyttet til glatting av konsum, lavere eierandeler for visse grupper og økt avhengighet av foreldres formue ved boligkjøp.
Boligprisutvikling i norske kommuner
Det tredje kapittelet utforsker boligprisutviklingen i 14 norske kommuner ved bruk av en kointegrert feilkorreksjonsmodell (VECM). Analysen viser betydelig variasjon i hvordan boligprisene reagerer på endringer i brukerkostnaden (som i stor grad drives av endringer i realrenten) og indikerer at større avvik fra modellens estimerte priser øker sannsynligheten for at boligprisene har nådd en topp og at det dermed kommer en påfølgende nedtur i prisene.
Regulering av leilighetsstørrelser i Oslo
Det siste kapittelet undersøker en tilbudssideregulering som hadde som mål å øke byggingen av større leiligheter i Oslo indre by. Ved å begrense andelen små leiligheter og innføre en minstestørrelse på 35 kvadratmeter, førte reguleringen til en kraftig reduksjon i byggingen av mindre leiligheter, og videre høyere boligprisvekst for disse leilighetene.
Innsikten fra denne avhandlingen har betydning for utforming av effektiv og rettferdig boligpolitikk, og kan være nyttig både for akademikere og beslutningstakere i Norge og internasjonalt.