To kyllinger
Foto: Janne Karin Brodin

For å nå målet om å redusere bruken av importert korn i slaktekyllingfôret med 50 prosent gjennom økt bruk av norsk bygg og havre, vil vi i prosjektet identifisere og gjennom forskning eliminere hindringer for en høy bruk av bygg og havre.

15 mai 2021 - 14 aug. 2025

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Om prosjektet

Gjennom dette prosjektet har vi gjort svært interessante funn knyttet til bruk av de fiberrike kornartene bygg og havre i fôr til slaktekylling. For havren sin del, har detaljerte forsøk demonstrert en svært stor kapasitet til å håndtere store mengder av dette kornslaget.

Den høye andelen ufordøyelig skall er ikke til hinder for at fjørfe kan ha en rask tilvekst og effektiv utnyttelse av fôret. Dette fordi slaktekyllingen har en stor reservekapasitet til å øke fôropptaket som følge av en redusert næringskonsentrasjon, og at denne er mye høyere enn vi tidligere har trodd.

Dette skyldes ikke minst skallets stimulerende effekt på kråsutviklingen. Videre har vi demonstrert at kyllingen håndterer de store mengdene fiber i fôret gjennom å la store fiberpartikler som normalt males ned før passering slippe gjennom uten maling. Selv med havre som eneste stivelseskilde i fôret, var produksjonsresultatene tilfredsstillende.

Detaljerte komparative studier har vist at en viktig grunn til at Gallus gallus har så høy kapasitet til å fordøye korn og andre frø til tross for en svært rask passasjehastighet, nettopp er den gode evnen til å male fôret til svært fine partikler som lett fordøyes i tynntarmen. I forsøkene med bygg har vi demonstrert at det fremdeles er slik at de løselige fibrene (alfa-1-3, 1-4 beta-glukaner) må fjernes gjennom tilsetning av betaglukanaser i fôret, og vi har demonstrert at manipulering av oppholdstiden i kro gjennom måltidsfôring kan effektivisere denne nedbrytningen.

Viser innholdet i arbeidspakkene i prosjektet
Foto: Susbroil

I tillegg har vi gjennom detaljerte analyser av norsk bygg demonstrert at avlsarbeidet på bygg har resultert i at den antinutritive effekten av disse fibrene har blitt redusert gjennom de siste 20 årene. Det er derfor mulig å bruke mer bygg i dag enn det var tidligere. Gitt det høye innholdet av fiber i form av skall, har våre forsøk vist at både bygg og havre med fordel kan bli noe mer finmalt enn normalt. Kråsen vil fremdeles bli tilstrekkelig stimulert, og finmalingen har blitt demonstrert til å gi en liten økning i fôrutnyttelse.

Les mer om prosjektet hos Norges forskningsråd

Deltakere

Deltakere fra NMBU

Shlesha Ghimire - PhD student

Eksterne deltakere

Siri Kulberg Sjurseth (Nortura)
Franciska Steinhoff (Felleskjøpet)
Adam Smith (DSM)
Lucas Bassi (PhD student NULS)
Juha Apajalahti (Alimetrics)
Silje Granstad (Veterinærinstituttet)
Camilla Sekse (Veterinærinstituttet )
Aaron Cowieson (DSM)
Kari Ljøkjel (Felleskjøpet)
Eva Lena Fjeld Estensmo ( Veterinærinstituttet )