Hopp til hovedinnhold

Havreåker med bebyggelse og himmel i bakgrunnen
Foto: Janne Karin Brodin

Prosjektet vil generere ny og forbedret kunnskap om produksjon og bruk av havre som fôr, og mat. Dette vil sikre at det er behov for havre i norsk matproduksjon og derigjennom sikre havre sin gode nytteverdi i landbruk med hensyn på planter, jord, mat og klima.

01 des. 2024 - 30 nov. 2028

Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA)

Om prosjektet

Målgruppen i prosjektet er norske havrebønder spesielt og norsk landbruk generelt, med tanke på hvor stor betydning havre har som åkervekst og fôr. Prosjektet skal øke bærekraften i norsk matproduksjon. Produksjon av en sunn og trygg havre sikrer havre som et viktig fôr til fremtidige generasjoner, ikke bare for drøvtyggere, selv om det er dyrene som omtales her.

En sunn havre med lavt innhold av toksiner er uproblematisk å bruke spesielt til fjørfe, men også i relativt stor mengde til gris. I tillegg vil en havreavling med lave nivåer av mykotoksiner egne seg godt til direkte konsum.

Organisering

Prosjektet er ledet av NMBU fakultet for Biovitenskap (Biovit) og er et samarbeid mellom Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), Institutt for Plantevitenskap (IPV) og fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM). Brukerpartnerne i prosjektet Graminor, Felleskjøpet Fôrutvikling og TINE. Disse er viktige sluttbrukere av prosjektresultatene, og er representert i prosjektledelsen og styringsgruppen, noe som sikrer implementering av prosjektresultat.


  • Bakgrunn

    Det er behov for å oppdatere kunnskapen om produksjon og bruk av havre som fôr og mat i Norge. Den 4-årige prosjektbeskrivelsen fokuserer på å bygge et kunnskapsgrunnlag for å sikre produksjon og utnyttelse av havre til dyrefôr. Dette skal løses gjennom utvikling av havresorter med redusert mottakelighet for fusariumsopp og dermed redusert utfordring med mykotoksiner i havre.

    I prosjektet er bruk av havre i fôr til drøvtyggere og melkeku spesielt i fokus. Til drøvtyggere er det behov for mer presis beskrivelse av fôrverdien enn det vi har i dag. Dette gjelder både energi og protein.

    I tillegg har havre høyt innhold av fett slik at det er mulig å påvirke fettsyresammensetningen, og dermed ernæringsmessig kvalitet av meieriprodukt. Basert på dette er målene for prosjektet definert som vist over.

    Prosjektet skal gjennomføres med seks arbeidspakker

    WP1: Prosjektledelse,
    WP2: Havre som fôr til drøvtyggere (3 forsøk med ku),
    WP3: Havre og produktkvalitet, med produksjon av meieriprodukter fra melk produsert på havrebaserte fôr,
    WP4: Genetisk kartlegging av fusarium-resistens,
    WP5: Genetiske forbedringer for fusarium-resistens og WP6: Publisering og formidling.

    Figur som beskriver prosjektet
  • Mål

    Hovedmålet for prosjektet å redusere risikoen for mykotoksiner i havre, og å forbedre vurderingen av næringsverdien av havre til mjølkekyr slik at havre fortsatt kan benyttes til å produsere melk av høy ernæringsmessig kvalitet, og dermed bidra til å sikre havre som en viktig nyttevekst i norsk landbruk.

    Prosjektets delmål er:

    • Undersøke, oppdater og dokumenter næringsverdiene av havre til melkekyr.
    • Undersøke effekt av havre melkeyting og melkesammensetning (WP2)
    • Undersøke effekt av havre på fettsyresammensetning og betydning i meieriprodukt (WP3).
    • Studere effekten av havre på N-utnytting og metanproduksjon (Task 2.3 WP2).
    • Identifisere gener i havre assosiert med følsomhet for Fusarium langsethiae (WP4).
    • Utvikle en prediksjonsmodell for havreresistens mot Fusarium-patogener (WP5).
    • Utvikle seleksjonsmetoder for fremtidige havre uten mykotoksiner og med forbedret fôrverdi.

Deltakere

NMBU deltakerer

Eksterne deltakere

Graminor:
Espen Sørensen (WP-leder)
Muath Alsheikh

Felleskjøpet Fôrutvikling:
Linda Karlsson TINE
Jon Kristian Sommerseth

Aarhus University:
Martin Riis Weisbjerg

University of Minnesota:
YYanhong Dong