Kufjøs

Vintermørke og lav lysintensitet påvirker utskillelsen av hormoner som er sentrale for melkeproduksjonen hos norsk rødt fe.

01 jan. 2023 - 31 des. 2024

Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA)

Om prosjektet

  • Bakgrunn

    Det er vel kjent at belysningen kan påvirke produksjon og fruktbarhet hos våre produksjonsdyr. For produksjonen hos melkekyr er det gunstig med en lang dag (16 timer lys) med tilstrekkelig lysintensitet, sammenlignet med kortere dager (12 timer lys). Denne effekten kommer av dels økt fôropptak med flere lyse timer på døgnet, og dels stimulering av hormonutskillelse på grunn av økt varighet for lys.

    Melatonin er ofte omtalt som et søvnhormon og har en viktig rolle for den biologiske rytmen. Utskillelse av melatonin er kontrollert av lys; når lys treffer øyet minsker utskillelsen av melatonin, mens utskillelsen øker i fravær av lys. Siden melatonin er assosiert med søvnighet er det anbefalt å unngå blått lys på kvelden for mennesker før de skal sove og i stedet sørge for lavt lysnivå. Søvn hos kyr er spredt over hele døgnet, men å beholde en naturlig produksjon av melatonin er allikevel viktig da hormonet påvirker kyrnes biologiske rytme og har effekt på andre hormoner. I tillegg til den direkte effekten, stimuleres blant annet tilveksthormonet IGF-1 (Insulin-like growth factor 1) av melatonin, som har en direkte stimulerende effekt på melkeproduksjonen. Dette hormonet er altså en av grunnene til økt melkeproduksjon ved lange dager.

    I en tidligere studie gjennomført av oss testet vi høy lysintensitet på både dag og natt, og så at konsentrasjonene av IGF-1 var lavere for kyr som hadde konstant høy lysintensitet. Dette kan være et tegn på at konstant lys kan være ugunstig for melkeproduksjonen. I Norge stipulerer loven at kyr skal ha tilstrekkelig lys om dagen, og at orienteringslys kan brukes om natten. Det er også stipulert at storfe skal få hvile fra kunstig lys i løpet av døgnet, selv om det er lovlig å ha lav belysning også på natten. En norsk studie fant at lysintensiteten på dagen varierte mellom 4 og 160 lux i norske båsfjøs, hvor 4 lux er klart utilstrekkelig dagsbelysning, mens 160 lux er på anbefalt nivå.

    I løsdriftsfjøs med automatisk melking (AMS) er det ønskelig med lys døgnet rundt, for å holde aktivitetsnivået høyt og fordele kyrnes tidsbudsjett slik at for eksempel melkeroboten belastes jevnt over døgnet. For mange er det derfor attraktivt å ha en relativt høy lysintensitet også på natten. En studie i svenske løsdriftsfjøs fant at lysintensiteten ofte var på et nivå som ville inhibere hormonet melatonin også nattetid, og som altså ikke ville tillate normal biologisk døgnrytme.

  • Mål

    Målet med prosjektet er å undersøke hvordan lav lysintensitet påvirker utskillelsen av hormoner som er sentrale for melkeproduksjonen hos norsk rødt fe. Vi ønsker også å undersøke vekten av døgnskifte på den biologiske rytmen hos kyrne.

  • Nyheter

    Prosjektpartner Emma Ternman deltok i Fjøssystemers podcast om belysning til storfe. Hør episoden her: https://shows.acast.com/5f96e2da0a79d550d5d50fae/64774b3f2cb92f001275658b

Deltakere

Eksterne deltakere

Nord Universitet: Emma Ternman (https://www.nord.no/en/about/employees/emma-matilda-ternman)

TINE: Stine Grønmo Kischel

Swedish University of Agricultural Sciences (SLU): Sigrid Agenäs, Sofia Lindkvist og Björn Ekesten