Personvern og adferd

I denne avhandlingen belyses privatpersoners beslutningsprosesser og preferanser knyttet til digitalt personvern. Hvordan tar vi beslutninger når vi deler dataene våre med en tredjepart, kommersiell eller offentlig? Bryr vi oss virkelig om personvern, eller er vi likegyldige? Når er vi villige til å bytte bort våre personlige våre?   

Wasenden er ansatt i Telenor sin avdeling for forsknings- og innovasjon, og arbeidet med avhandlingen har vært gjennomført som et Nærings-ph.d.-prosjekt støttet av Forskningsrådet

Personvern fra et kundeperspektiv og personlig tilpassede annonser

Den første artikkelen studerer personvern fra et kundeperspektiv gjennom en spørreundersøkelse utført blant unge nordmenn i to runder i 2017 og 2018. Studiene ser nærmere på deres bevissthet om digitalt personvern, målt gjennom bekymrings- og kunnskapsnivå.

Videre ser forskningen på hvordan denne bevisstheten påvirker personvernadferd. Våren 2018 fikk innføringen av EUs nye personvernregulering og den såkalte «Cambridge Analytica»-skandalen mye omtale i mediene. Undersøkelser under doktorgradsarbeidet avdekket betydelig økning i personvern-kunnskap i denne perioden, mens bekymringsnivået var høyt. Mange tar aktive grep for å beskytte dataene sine, og dette er korrelert med høy bekymring og kunnskap.   

I den andre artikkelen studeres hvor villige unge mobilbrukere i Malaysia, Norge, Pakistan og Serbia er til å dele personlige data for å motta personlig tilpassede annonser på mobiltelefonene sine. Wasenden tester om villigheten til å bruke en slik annonsetjeneste varierer med hvor mye personlige data som samles inn og om disse deles med tredjeparter.

Resultatene viser at villigheten reduseres når tjenesten bruker mer data. Videre finner Wasenden at i tre av de fire landene øker villigheten til å bruke tjenesten ved å tilby en 10\% rabatt på mobilabonnement. Respondentene i Norge var minst villige til å dele sine personlige data mens de i Pakistan var mest villige.   

Helsemyndighetene og deling av personlige data

Den tredje artikkelen undersøker folks holdninger til å dele personlige data med helsemyndighetene når dataene brukes til å hjelpe samfunnet med å bekjempe en alvorlig smittsom sykdom. Gjennom en undersøkelse gjennomført i Norge og Sverige i to bølger i 2020, studerer Wasenden hvordan personlige karakteristika og det å gi ulik informasjon påvirker holdninger til personvern.

Wasenden finner at bekymring knyttet til personvern er negativt korrelert med å tillate offentlig bruk av personlige data. Tillit til aktøren som samler inn dataene og kollektivistiske preferanser er positivt korrelert. Å gi informasjon om helsegevinsten ved å dele sine personlige data gjør respondentene mer positive, men Wasenden finner ingen signifikant endring ved å gi informasjon om ulemper ved å oppgi sine data.

Å være tydelig på hvilket formål en har med datainnsamlingen gjør respondentene mer positive til deling. I en sammenligning på tvers av de to rundene og landene finner vi at resultatene våre er robuste på tvers av kontekster og politiske valg.  

Høy underholdningsverdi og personverninformasjon

I den fjerde artikkelen presenterer Wasenden ny innsikt knyttet til forholdet mellom hedonisk velvære, personvernadferd og hvorvidt man unngår informasjon. Wasenden undersøker om det å konsumere innhold med høy underholdningsverdi øker sannsynligheten for at personverninformasjon unngås.

Å konsumere slikt innhold vil ofte gi høy hedonisk velvære, noe som kan gjøre det mer sannsynlig at personverninformasjon kan ha en negativ effekt. I et netteksperiment vises deltakerne to videoer med ulik underholdningsverdi. Mellom videoene må de beslutte om de vil gå inn og lese personverninformasjon eller ikke. Deltagerne fikk også ulike anslag på hvor lang tid det ville ta å lese informasjonen. Wasenden fant at både underholdningsverdi og tidskostnaden hadde svake negative effekter på om informasjonen ble lest. Funnene indikerer også at deltakere som så underholdende videoer i større grad forventet at personverninformasjon ville ha en negativ effekt på deres brukeropplevelse.  

Avhandlingen bidrar med ny innsikt om menneskelig adferd knyttet til personvern og hvordan vi deler personlige data i vår digitale hverdag. Dataene er samlet inn i land med ulik teknologisk og økonomisk utvikling, og med betydelige forskjeller i holdninger til personvern og personvernregulering.

Til tross for disse forskjellene er det tydelige likheter på tvers de ulike kontekstene i de fire artiklene. For det første ser vi at mange respondenter har bekymringer knyttet til personvern når de er på nett. Videre er høy grad av bekymring ledsaget av lavere vilje til å dele data, mens det motsatte er tilfellet hvis man har tillit til aktøren som samler inn dataene. Funnene baner vei for mer forskning på personvern og menneskelig adferd