entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Linkedin

Snapchat

I fôrfabrikken FôrTek på NMBU jobber det en oppfinner i Petter Smarts ånd. Med kreativt tankespinn, enkle midler og lidenskap for faget har overingeniør og teknisk sjef Ismet Nikqi endret vingene som blander ingrediensene i en maskin i fôrlagingskjeden på en måte som sannsynligvis på sikt vil endre innmaten i tilsvarende maskiner i hele fôrindustrien. Forbedringen gjør at pelletsen ikke så lett knuser eller brekker av i biter.
[[{"fid":"18244","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Ismet Nikqi med sementblanderen som rommer nyvinningen i fôrproduksjonen. Nikqi, som opprinnelig er fra Kosovo, ble headhuntet til NMBU da FôrTek åpnet i 1997. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_organization[und]":"","field_umb_department[und]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lat]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lon]":""},"type":"media","link_text":null,"field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Ismet Nikqi med sementblanderen som rommer nyvinningen i fôrproduksjonen. Nikqi, som opprinnelig er fra Kosovo, ble headhuntet til NMBU da FôrTek åpnet i 1997. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_organization[und]":"","field_umb_department[und]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lat]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lon]":""}},"attributes":{"alt":"Ismet Nikqi med sementblanderen som rommer nyvinningen i fôrproduksjonen. Nikqi, som opprinnelig er fra Kosovo, ble headhuntet til NMBU da FôrTek åpnet i 1997. ","title":"Ismet Nikqi med sementblanderen som rommer nyvinningen i fôrproduksjonen. Nikqi, som opprinnelig er fra Kosovo, ble headhuntet til NMBU da FôrTek åpnet i 1997. ","height":"337","width":"506","class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
 
Mer fôr kommer frem til fisken Det er flere fordeler med oppfinnelsen. Spesielt ved fôring av fisk i oppdrettsanlegg. Oppdrettsfisk fôres i mæra ved at trykkluft sender fôrpellets fra en stor beholder gjennom slanger frem til mæra. I god fart spres pelletsen over fisken i mæra. 
Men under produksjon i fôrfabrikken får pelletsen så hard medfart at det oppstår krakeleringer, som er små brudd eller sprekker i pelletsen. Bruddene vises ikke utenpå, men når pelletsen fraktes til anlegget og under utmating går noen av pelletsen istykker.
- De små bitene blir med ut i fôringsslangene. Siden de har en relativt stor overflate og er klebrige fører det til at de blir sittende fast som klumper i slangene, omtrent som åreforkalkning, sier Olav Fjell Kraugerud, som er senterleder ved FôrTek. Når det lages 100 kg fôr vil for eksempelvis 95 kilo havne hos fisken. Men hvis pelletsen kommer hel frem vil kanskje så mye som 99 kilo havne hos fisken.
I tillegg til fôrtapet må hele fôringsanlegget vaskes med jevne mellomrom. Og når slangene kan være inntil to km lange er det også mye penger å spare på mindre behov for vedlikehold og vask.
Mindre hvetelim og mindre støv Når all pelletsen har jevn størrelse og tyngde vil de synke likt, og fisken liker dessuten best de store bitene.
Hvetestivelse tilsettes i fôrblandingen for å holde pelletsen sammen og fungerer som lim. Fisken kan fordøye karbohydratene i hveten, og det er en billig fôringrediens.
- Det er for så vidt ikke noe mål å bruke mindre hvetestivelse i fôret, men det er en mulighet på grunn av den mer skånsomme tillagingen, sier Kraugerud.
Et par siste bonuser er at metoden gjør at prosessen med fôrlaging krever mindre energi. Det støver mindre og andel fôrstøv og knekte pellets må siktes og sendes på nytt igjen inn i prosessen i fôrfabrikken blir mindre.
En kort innføring i fôrlaging Å lage fôrpellets består av tre delprosesser. Først blandes alle tørre ingredienser i en mixer, så sendes blandingen inn i en ekstruder hvor det tilsettes vann. En ekstruder er en lang skrue inne i en sylinder som er vid i den ene enden og trang i den andre. Skruen elter og bearbeider fôret, som på veien mot den trange enden stadig får mindre plass. Ved enden av skruen skvises fôret ut gjennom en plate med hull. Fôret hadde liknet på spagetti dersom det ikke var for kappemekanismen som kutter fôrspagettien til ønsket lengde på pelletsen.
Siste del av prosessen, som er tilsetting av olje, foregår i en vacuumcoater. Det er her nyvinningen er. Pelletsen puttes inn i en stor rund beholder som roterer rundt sin egen akse. Olje tilsettes, og inne i beholderen er det montert vinger som kaster pelletsen rundt slik at oljen blir jevnt fordelt. Luften i beholderen suges ut så det blir vakuum. Så slippes luft inn igjen.  Siden det er bittesmå tomrom i pelletsen suges oljen inn i pelletsen.
Krakeleringen, brudene og sprekkene i pelletsen oppstår i stor grad når vingene inne i coateren slår pelletsen rundt. Der var her Nikqi fikk ideen til en mer skånsom behandling.
Begynte i en bøtte Inspirert av erfaring han har fått fra andre som har forsøkt det samme, og av å lese en artikkel hvor myndighetene i Brasil satte en øvre grense for mengde knust pellets til fem prosent, fant Nikqi fram en bøtte og litt fôr som var til overs etter en produksjon i fôrfabrikken. Han skaffet en billig vakuumpumpe som passet til bøtta, og utprøvingen var i gang.
I første omgang fikk hendene hans den samme arbeidsoppgave som vingene inne i coateren. - Da jeg brukte hendene som vinger til å fordele oljen rundt pelletsen så jeg jo på det ferdige fôret at sprekkdannelsene i pelletsen ble mye mindre enn etter en vanlig runde i coateren, sier Nikqi.
Begeistret over resultatene fra bøtta søkte Nikqi om litt støtte til utvikling av ideen hos Næringslivskontoret ved NMBU, og det fikk han.
Prototypen ruller inn Trinn to var en prototype. Bøtta ble satt bort og inn trillet en liten sementblander. En vakumpumpe ble montert på sementblanderen. Så var det utforming av nyvinningen, vingene inne i sementblanderen. - Målet var å utforme og montere de på en slik måte at det ga en like skånsom behandling av pelletsen som det hendene i bøtta gjorde, sier Nikqi. I likhet med Petter Smart brukte Nikqi de midlene han hadde tilgjengelig.
- Jeg tok en tur på bakrommet og fant noen metallbiter og noen hylleplater vi hadde liggende.
Etter tegning, utforming, tilpassing av metallbitene, hjelp til montering, en del prøving, feiling og testing var Nikqi sikker i sin sak. Utformingen av vingene i sementblanderen ga en mer skånsom behandling og fortsatt jevn fordeling av oljen i blandingen. Pelletsen ruller rundt i stedet for å bli slått og kastet rundt.
- Det var flere hele pellet og færre brudd i pelletsen som kom ut av sementblanderen enn det som kommer ut av den vanlige vacuumcoateren. Synketester viste at pelletsen sank mer likt i vann enn vanlig pellets, sier Nikqi.
Å selge idéen Det å selge en idé er jo ikke alltid lett, selv om idéen er god. Men en besøkende representant fra maskinprodusenten Amadeus Kahl i Tyskland fattet interesse.
Kahl er blant annet produsent av maskiner til fôrindustrien, og det er maskiner som har kapasitet til å prosessere atskillige tonn med fôr på en dag.
Selv om Nikqi hadde klokketro på oppfinnelsen sin, var han var litt bekymret da en delegasjon fra Kahl litt senere kom til NMBU og FôrTek for å se på oppfinnelsen. Han lurte på hva de ville synes om den lille sementblanderen med kapasitet på 16 kg.
- Jeg tenkte at de kanskje kom til å le da de fikk se den, og det gjorde de, sier Nikqi.
Men interessen for innsiden av sementblanderen tok fort over oppmerksomheten. Interessen ble stor at Kahl nå har laget en egen prototype, og de vil etter hvert begynne å produsere vacuumcoatere med Nikqis vinger.
 
[[{"fid":"18245","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Stolte FôrTek ansatte på fagmesse i Köln, Tyskland. Ismet Nikqi t.v. og Dejan Miladinovic t.h foran prototypen Amadeus Kahl har laget. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_organization[und]":"","field_umb_department[und]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lat]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lon]":""},"type":"media","link_text":null,"field_deltas":{"2":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Stolte FôrTek ansatte på fagmesse i Köln, Tyskland. Ismet Nikqi t.v. og Dejan Miladinovic t.h foran prototypen Amadeus Kahl har laget. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_organization[und]":"","field_umb_department[und]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lat]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lon]":""}},"attributes":{"alt":"Stolte FôrTek ansatte på fagmesse i Köln, Tyskland. Ismet Nikqi t.v. og Dejan Miladinovic t.h foran prototypen Amadeus Kahl har laget. ","title":"Stolte FôrTek ansatte på fagmesse i Köln, Tyskland. Ismet Nikqi t.v. og Dejan Miladinovic t.h foran prototypen Amadeus Kahl har laget. ","height":"307","width":"546","class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]
 
Hvorfor har ingen tenkt på det tidligere? - Det har vi også lurt på. Mest sannsynlig fordi dagens vaccumcoatere og fôret som lages i den selger bra som det er. Kanskje ingen har sett nødvendigheten og fordelene av å gjøre noe med det, sier Kraugerud.
- Det er ingen ulemper, bare fordeler med den nye coateren, og maskinmessig er den enkel. Nikqi- coateren kommer nok til å bli standard i alle fôrfabrikker, sier Kraugerud.
<div class="factbox"></div>

Drupal 7 link

Seniorrådgiver

jannbr

Pellets får myke vinger