Resultatene fra doktorgraden til Shlesha Ghimire viser at det kan brukes større mengder havre og bygg i fôr til slaktekylling uten at det går ut over slaktekyllingens vekstytelse og helse.
Doktorgradsarbeidet har gitt en mer detaljert forståelse av hvordan slaktekyllinger klarer å håndtere fiberrike kornslag som bygg og havre.
Skallet på havren består av uløselig fiber som er tungt for kyllingen å male i kråsen. Spørsmålet har derfor vært hvordan fordøyelsen til kyllingene klarer å håndtere mye av dette seige fiberet.
Passerer kråsen uten å bli malt opp
En teori om kyllingens fordøyelse har vært at alle store fiberpartikler som kommer ned i kråsen blir der til de er finmalt før de går videre i fordøyelsessystemet, og at mye bruk av så fiberrikt kornslag som havre ville føre til at slaktekylling ikke klarer å spise så mye fôr. Men forskningen til Ghimire viser at når kråsens kapasitet ble nådd, så vil de store fiberpartiklene passere kråsen uten å bli malt opp.
Resultatene viser at mye havreskall i fôret til slaktekylling ikke reduserte tilveksten. De grove partiklene stimulerte til økt utvikling av kråsen, og de fine partiklene forbedret fôrutnyttelsen og fôropptaket økte.
Måltidsfôring bedrer opptak av næringsstoffer
En annen fibertype som det finnes mye av både i havre og spesielt i bygg har den egenskapen at den løser seg i vann og blir en seig og tyktflytende væske med høy viskositet. Det hindrer absorpsjonsmekanismen i fordøyelsen og fører til at næringsstoffer ikke blir tatt opp i kyllingkroppen. For å redusere problemet er det derfor vanlig å tilsette enzymet NSPase.
Enzymet aktiveres i det kyllingen spiser fôret, og på veien gjennom fordøyelseskanalen bryter enzymet ned fiberet. Men utfordringen er at fôret passerer så raskt at enzymet ikke har tilstrekkelig tid til å oppnå optimal nedbrytningseffekt.
Hvis slaktekyllinger har fri tilgang til fôr spiser de ca hver halvtime, og de spiser ikke så mye hver gang. Men hvis kyllingen i stedet får tilgang til måltider, vil den lære å spise mer når den har tilgang til fôr, og på den måten fylle opp kroa. Dette gir enzymene lengre tid til å virke, noe som igjen gir en forbedret nedbrytning av de løselige fiberne. Kyllingen sulter ikke, fordi den har mat i det naturlige lageret i kroa.
Utnytter fiberrike råvarer som har liten alternativ verdi
Bærekraft og kostnadseffektivitet blir stadig viktigere i husdyrproduksjonen. Forskningen til Ghimire har fokusert på utfordringen med å utnytte fiberrike råvarer som har liten alternativ verdi. Hun har vist at optimale fiberinnblandingsnivåer, grovhetsgrader og enzymtilskudd sammen med effektive fôringsstrategier bedrer fordøyelighet av næringsstoffer, samt bedrer tarmhelse og kan føre til lavere fôrkostnader og bedre vekstresultater.
Shlesha Ghimire forsvarte 25. mai 2025 ved NMBU sin avhandling: «Funksjon og skjebne til fiber fra havre og bygg i dietter for slaktekylling». Hovedveileder har vært professor Birger Svihus (NMBU). Medveiledere: Prof. Sebastian Kaczmarek (Poznan University) og Dr. Adam Smith (DSM)