Hvordan sikrer vi en klimarobust utvikling i Folloregionen? For å svare på dette inviterte Klima- og energinettverket i Follo og TOWARDS Bærekraftsarena til et verksted for å markere starten på et bredt samarbeid mellom teori og praksis, forskning og kommunale tiltak i Follo.
Verkstedet innleddes av Simon Oxholm Roy, Klimakoordinator i Klima- og energinettverket i Follo. Deretter delte Diana Liverman fra Tucson Climate Action Hub sin erfaring med å etablere denne huben i Tucson. I Tuscon har de allerede en klimaplan der lokalsamfunn, næringsliv, og forskere samskaper tiltak, kalt Resilient Together.
Perspektiver fra FNs klimapanel
For å belyse alvoret i dagens klimasituasjon, startet Eriksen med et sitat fra den seneste IPCC-rapporten:
«Uten øyeblikkelig, effektive og rettferdige tiltak for både å dempe og tilpasse seg, utgjør klimaendringene en stadig større trussel mot økosystemer, biodiversitet og levebrød, helse og trivsel for nåværende og kommende generasjoner.»
Dagens utvikling viser nedadgående trender med ekstreme hetebølger, naturtap og økende sosial ulikhet. For å oppnå en bærekraftig fremtid, må tiltak iverksettes umiddelbart. Ifølge Eriksen er mulighetsrommet for å nå målene på 1.5 og 2.0 grader begrenset, og flere muligheter for bærekraftig utvikling er gått tapt på grunn av tidligere valg.
Klimarobust utvikling omfatter strategier og tiltak som kombinerer utslippsreduksjon og klimatilpasning for å fremme bærekraftig utvikling. Dette innebærer handlinger som ikke bare reduserer klimagassutslipp, men også styrker samfunnets evne til å håndtere klimaendringer. Det krever en helhetlig tilnærming som tar hensyn til miljømessige, sosiale og økonomiske aspekter for å sikre langsiktig bærekraft og motstandskraft mot klimaendringer.
En bærekraftig fremtid krever betydelige utslippskutt på tvers av sektorer og rask implementering av klimatilpasningstiltak. Eriksen understreket også betydningen av rettferdighet, inkludering og mangfold for å sikre effektive tiltak. Vi kan ikke oppnå effektive tiltak uten inkludering, påpekte hun.
Klimarobuste lokalsamfunn, erfaringer fra utviklingsland
«3,6 milliarder mennesker lever nå i områder der de er svært sårbare for klimaendringer - mange lokalsamfunn i utviklingsland har blitt hardt rammet av slike endringer i mange år.»
Jan Thomas Odegard fra Utviklingsfondet pekte i sin innledning på den alvorlige påvirkningen av klimaendringer på mange lokalsamfunn i utviklingsland. Med over 3,6 milliarder mennesker som lever i områder utsatt for slike endringer, påvirkes landbruket sterkt, spesielt i regioner som Afrika der opptil 80% er involvert i landbruket. Disse klimautfordringene rammer særlig de med minst ressurser, inkludert småskala bønder som står overfor matmangel og begrenset politisk makt.
Landbruket, som bidrar til dagens klimaproblemer, kan også være en del av løsningen. Odegard understreket at en tredjedel av klimamålene kan nås gjennom landbrukssektoren. Lokal tilpasning er nødvendig, og kommunene spiller en nøkkelrolle i å møte klimaendringene lokalt.
Til tross for behovet for klimatilpasning har mindre enn halvparten av norske kommuner tilpasningsplaner. Odegard fremhevet suksessfulle lokale tiltak i utviklingsland, som CAV-modellen (Climate Adapted Villages), som integrerer lokal kunnskap og ekspertise for å effektivt møte klimautfordringene.
Regional plan for klima i Vestland fylkes kommune
Vestland fylkeskommune står overfor flere klimatilpasningsutfordringer i sine 43 kommuner. Seniorrådgiver for klima og miljø Ida-Beate Mølmesdal fremhevet spesielt problemene knyttet til flomutsatte veier i fylket. I 2022 vedtok fylkeskommunen en regional klimaplan som strekker seg til 2035. Planen er tverrsektoriell og danner grunnlaget for kommunal planlegging, med tiltak som følges opp av alle avdelinger i fylkeskommunen gjennom klimabudsjettet.
Et annet tiltak er arbeidet med et «trygt og robust Vestland», som tar sikte på å utvikle klimarobuste lokalsamfunn forberedt på klimaendringer. Tilpasning til klimaendringer er imidlertid en betydelig utfordring, spesielt med tanke på kostnadene for sikring av flomutsatte veier, som anslås til 38,7 milliarder kroner. Dette overskrider det tilgjengelige budsjettet på 800 millioner kroner betydelig, fortalte Mølmesdal.
Vestdal har også startet et nytt klimarisikoprosjekt med Årdal som pilotkommune, fokusert på metodeutvikling og samproduksjon av lokal klimakunnskap, med mål om å utvikle en metode som kan brukes i alle kommunene i fylket.
Diskusjon på tvers
I andre halvdel av seminaret delte seg deltakerne inn i grupper for diskusjonsrunder/cafeverksted. Fire forskjellige temaer ble diskutert, og fasilitert av Siri Eriksen (NMBU), Knut-Bjørn Stokke (NMBU), Mina de Marino (NMBU), og Jan Thomas Odegard (Utviklingsfondet). Deltakerne i verkstedet inkluderte ledere og ansatte fra alle kommunene i Follo, Miljødirektoratet og forskere fra NMBU, med kompetanse innen arealplanlegging, klima, energi, miljø, vann og teknikk.
Tema 1: Hva er de viktigste utfordringene for klima i Follo, inkludert utslipp og tilpasning, hvordan jobbes det med dette og hva som burde styrkes? (Siri Eriksen)
Deltakerne identifiserte flere utfordringer, spesielt økende værsvingninger med perioder av tørke og intens nedbør, som fører til erosjon, bekymringer om kvikkleire, og behov for bedre overvannshåndtering. Varmen er også en bekymring, spesielt for sårbare grupper som eldre og funksjonshemmede. Kommunene har klimaplaner, men noen fokuserer mer på utslipp enn på tilpasning. Nordre Follo arbeider med arealnøytralitet og integrerer klimatilpasning i planarbeidet. En utfordring er å få til en mer helhetlig innsats, inkludert klimatiltak som en del av stedsutvikling og regionalt samarbeid for å redusere utslipp fra gjennomgangstrafikk. Lokal og politisk forankring av klimaplanene er viktig for suksess.
Tema 2: Hvordan får man til og styrker samarbeidet på tvers av sektorer og regionen, viktige aktører for å minske forurensning i Oslo fjorden? (Knut-Bjørn Stokke)
Deltakerne diskuterte her at det er en overveldende mengde aktører involvert, og selv innenfor en kommune er det utfordrende å samarbeide, spesielt mellom landbruk, arealforvaltning og vann-teknikk. Flere interkommunale selskaper, spesielt knyttet til renseanlegg, eksisterer, men en utfordring er at de kan operere autonomt og være lite integrert med annen kommunal virksomhet. Det ble også nevnt at det er viktig å involvere innbyggerne, et eksempel er Vestby kommune som har gode erfaringer med bruk av workshop-metoder for å fremme medvirkningsprosesser. Det ble også fremhevet at det er viktig å utnytte allerede eksisterende nettverk for å styrke samarbeidet.
Tema 3: Hvilke erfaringer har vi med naturbaserte løsninger (NBL), prioriterte funksjoner og barrierer for NBL? (Mina de Marino)
Deltakerne diskuterte flere aspekter med NBL, inkludert gjenåpning av bekker, overvannshåndtering og grønne tak, og nevnte utfordringer med implementeringen, som krever tverrfaglig samarbeid og nye ressurser og kunnskaper. Rollen til private aktører ble også vurdert, spesielt i forhold til nybyggprosjekter. Noen deltakere så også sosiale fordeler med grønne tak, som barns aktiviteter. Det ble nevnt at gjennomføringen av NBL er utfordrende, spesielt gjenåpning av bekker, på grunn av kompleksiteten og behovet for tverrfaglig samarbeid. Kommunene trenger nye ressurser og samarbeid med forskere og studenter. Vurdering av NBL er integrert i kommunale planer, og private aktørers rolle er viktig i utviklingen av nye byggprosjekter. Det viste seg at generelt er mange ansatte trygge på bruken av blågrønn faktor som et planverktøy.
Tema 4: Hvordan engasjeres lokalbefolkningen rundt klimasaker i regionen? (Jan Thomas Odegard)
Eksempler som ble tatt opp på dette temaet fra regionen viser at folk engasjerer seg når de direkte påvirkes, som under flommen i 2023, som førte til skader og påfølgende forbedringer i planene. Det er også engasjement blant barn, unge og studenter, men her ser man at deres stemmer ofte blir oversett av kommunene. Noen deltakere har observert at det ofte er mindre engasjement blant innbyggere i nye boligområder, sammenlignet med innbyggere etablerte områder.
Lange og kompliserte saksbehandlingsprosesser hindrer også folkelig deltakelse, med unntak av når erfarne organisasjoner engasjerer seg over tid og på tvers av valg. Saksbehandlere i kommunene opplever økende press fra politikere som ønsker tiltak i strid med faglige vurderinger, noe som undergraver klimahensynet i planarbeidet. Tidspress på saksbehandlere har også ført til at noen saksbehandlere unngår å inkludere klimatilpasningstiltak i kommuneplanen.
Et eksempel på lokalt engasjement utenfor klima/natur inkluderer flyttingen av biblioteket og fjerning av parkeringsplasser. Folk engasjerer seg også mindre når det innebærer økonomiske kostnader for dem, som i tilfelle av uenighet om å dele kostnader for håndtering av overvann i boligområder.