Når vi ikke enes om hvor grensene går oppstår det lett konflikter. Norges sentrale eiendomsregister inneholder mange unøyaktigheter, og etter en lovendring har det blitt vanskeligere å rydde opp.
En ny doktorgradsavhandling har undersøkt lovverket knyttet til norsk, offentlig grense- og eiendomsinformasjon. Avhandlingen avdekker at etter en oppdatering av lovene i 2010, har det blitt vanskeligere å korrigere feil i Norges sentrale eiedomsregister (matrikkelen).
Mange tvister små ...
Informasjon fra registeret brukes av svært mange, både privatpersoner, bransje og det offentlige. Tjenester som finn.no, Norgeskart og kommunenes kart henter alle informasjon fra registeret.
Dermed kan det være at du som privatperson har brukt registeret, for eksempel om du har vurdert å kjøpe deg en ny bolig eller tomt.
– Men hva om det viste seg at eiendomsgrensene du så i kartet ikke stemte, og tomten din var mindre enn det du først trodde? Hvem har ansvaret? Stipendiat Birgitte Akerhaugen ved Institutt for eiendom og juss spør retorisk.
Hun har nylig levert doktorgradsavhandlingen "Veggrunn og eiendomsforhold" ved NMBU.
– Problemet er størst for grenser knyttet til veier, forklarer Akerhaugen. – Det er gjerne i forbindelse med veibygging at tomter har blitt delt opp, og før 1980 fantes ikke et sentralt register for veigrenser eller lignende.
Når man på 80-tallet lagde et offentlig norsk eiendomsregister, måtte man bruke informasjon fra mange ulike kilder. Man hadde ofte ikke tid til å lete frem eksakt informasjon om veiene, og fikk instruks om å markere en antatt grense.
Når registeret ble digitalisert på 90-tallet fulgte feilene med. I 2010 ble registeret allment tilgjengelig.
– Registeret slik det er nå er kilde til mange tvister og konflikter om eiendom og grenser. Altså har mange interesse av å korrigere og oppdatere registeret, sier Akerhaugen.
Utilsiktet
Går du inn i kartet til finn.no ser du linjer som tilsynelatende er eiendomsgrenser. Men de er altså ikke nødvendigvis korrekte. Men hvorfor er det vanskeligere nå å få dette korrigert?
– Vi ser det ble vanskeligere etter en del lovendringer i 2010. Å finne ut hvorfor var et hovedformål med avhandlingen, sier Akerhaugen.
– Dette er nok en utilsiktet følge av endringene. Ved utformingen av nye lover har man ikke klart å ta hensyn til en del spesielle forhold man kan støte på når man ønsker å oppdatere grenseinformasjon for veier.
Akerhaugen peker også på at selve vegloven er fra 1963 og er basert på systemene man hadde den gangen. Når man den gang delte opp en eiendom lagde man ofte bare en beskrivende tekst som sa at tomtene "grenser mot veien", uten å lage et tilhørende kart.
For å få med seg de lange linjene har Akerhaugen gått gjennom utviklingen fra vi fikk de første lovene med bestemmelser om veger og gater og fram til i dag – en periode som strekker seg over nesten 1000 år.
– Med gjennomgangen viser jeg hva som har ført til at dagens system for kontroll fungerer dårlig. Jeg har også noen forslag til hvordan vi kan forbedre systemet, sier Akerhaugen.
Fullstendig tittel på Akerhaugens avhandling er "Veggrunn og eiendomsforhold – Administrasjon og forvaltning av offentlige veger i Norge som utgangspunkt ved avklaring av eiendomsforhold og registrering av grenser»
Akerhaugen disputerer 2. februar 2024 kl 10 i Gamle festsal, Urbygningen, NMBU.