For første gang har forskere vist at det hormonforstyrrende stoffet bisfenol ikke bare finnes i miljøet på Arktis, men også hoper seg opp gjennom hele den arktiske næringskjeden.
Problemet forsterkes jo høyere opp i næringssystemet man kommer.
– Vi fant flere bisfenol-relaterte stoffer i alle nivåer av næringskjeden rundt Longyearbyen. Noen forbindelser økte i konsentrasjon jo høyere opp i systemet vi kom, sier Roland Kallenborn ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han er professor i kjemi og medforfatter av studien.
Forskningen ble nylig publisert i tidsskriftet Environmental Science and Ecotechnology, og er den første som dokumenterer såkalt biomagnifisering av dette stoffet i et arktisk økosystem på Svalbard.
Ved biomagnifisering øker konsentrasjonen av miljøgiftene oppover i en næringskjede, slik at dyrene på toppen av næringskjeden får i seg mer konsentrerte mengder av stoffet enn organismene på lavere nivå. Fordi dyrene ikke er i stand til å skille ut miljøgiftene, hoper de seg også opp i kroppen.
– Noe av det som overrasket oss mest, var tilstedeværelsen av hittil ukjente bisfenoler, sier Kallenborn.
– Det viser at disse stoffene har en global spredning. Men det er fremdeles uvisst hvor stor andel av dette som er lokalforurensning, det er noe av det vi må undersøke videre.
Mye brukt i plast
Bisfenoler er en gruppe kjemiske forbindelser som brukes mye i plastproduksjon Den mest kjente varianten, bisfenol A (BPA), har vært i bruk siden 1950-tallet, og brukes særlig i produksjon av materialer som finnes i alt fra matemballasje til elektronikk.
Til tross for sin utbredte bruk, har BPA vist seg å ha alvorlige helseeffekter. Studier har koblet stoffet til kreft, fosterskader, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Bekymringen har økt i takt med forskningen. I 2023 ble den anbefalte mengden for hvor mye BPA vi bør få i oss daglig betydelig redusert fra EUs mattrygghetsorgan European Food Safety Authority.
Som følge av dette har industrien begynt å erstatte BPA med andre typer bisfenoler, som bisfenol S (BPS) og bisfenol F (BPF). Disse har lignende kjemiske egenskaper, men vi vet fortsatt lite om hvor skadelige de er.
Hoper seg opp hos isbjørner
I den nye studien viser Kallenborn og hans kollegaer at flere ulike typer bisfenoler ikke bare hoper seg opp i organismer, men også forsterkes oppover i næringskjeden – fra plankton til isbjørn.
Forskerne analyserte totalt 134 prøver, inkludert jord, vann, sedimenter og biologisk materiale fra marine arter og rovdyr på land.
De fant svært høye konsentrasjoner av bisfenoler i spesielt isbjørnens vev; flere størrelsesordener høyere enn hos arter lavere i næringskjeden.
Lokale utslipp
Forskerne identifiserte også lokale kilder til forurensningen. En brannøvingsplass ved flyplassen i Longyearbyen har vist seg å være en betydelig kilde til spredning av en type bisfenolforbindelse som brukes også i brannskum. Avrenning fra en nedlagt søppelplass og kloakkutslipp bidro med flere andre bisfenoler til nærliggende sedimenter og vann.
– Det er viktig å forstå at Arktis ikke bare mottar forurensning via langtransport fra sørligere breddegrader. Vi har nå også funnet klare bevis for lokale utslippskilder, sier Kallenborn.
Særlig sårbar natur
I tillegg til lokale utslipp, kan BPA også transporteres over lange avstander til arktiske områder.
– Arktis fungerer som et mottaksområde for slike langreiste, nye miljøgifter, sier Kallenborn.
– Forskning på bisfenoler i det arktiske miljøet er viktig for å forstå spredningen og effektene av menneskeskapte og hormonforstyrrende stoffer i sårbare økosystemer, spesielt i Arktis hvor vi nå observerer betydelige miljøforandringer.
De største, arktiske rovdyrene er spesielt utsatt for å samle opp miljøgifter i kroppen. De har langsom vekst og lav produksjonsrate, og spiser store mengder mindre dyr med miljøgifter i kroppen.
Kallenborn forteller at kjemikaliene dermed også kan ende opp i maten via tradisjonelt kosthold hos urfolk.
–Dermed har vi også et potensielt folkehelseproblem, sier han.
Trenger handling
Studien peker på behovet for å inkludere dynamikken i hele næringskjededen i risikovurderinger og for å overvåke lokale utslippspunkter. Forskerne etterlyser også mer overvåking av bisfenoler og andre nye stoffer som forurenser de arktiske områdene.
– Det arktiske miljøet er i dag under press og svært sårbart på grunn av store miljøforandringer. Vi må derfor handle raskt for å beskytte miljø og mennesker mot slike skadelige kjemikalier, sier Kallenborn.
Han mener flere tiltak må på plass, både fra myndigheter og forskningsmiljøer.
– Vi må intensivere innsatsen og etablere globale, regulerende tiltak. Det bør etableres omfattende overvåkingsprogrammer som kartlegger forekomst og spredning av bisfenoler i luft, vann, snø, sedimenter og organismer. Dette gir nødvendig kunnskap om miljøbelastningen i regionen. Regulerende tiltak bør inkludere strengere begrensninger på bruk av BP-holdige produkter (ikke bare BPA) og utslipp av bisfenoler, samt stimulering til utvikling av tryggere alternativer.
– Samtidig må forskningen styrkes for å forstå de biologiske effektene av både klassiske og nye bisfenolforbindelser på arktiske arter. Internasjonalt samarbeid er avgjørende, da forurensningen ofte stammer fra områder langt utenfor Arktis. Harmonisering av regelverk og deling av data mellom arktiske nasjoner vil styrke beskyttelsen. Til slutt bør urfolk og lokalsamfunn involveres aktivt i overvåking og beslutningsprosesser, for å sikre at tiltakene er relevante og beskytter både miljø og helse. Det kreves en helhetlig og koordinert innsats for å bevare Arktis som et unikt og sårbart økosystem.
