Når det går bra med bakteriene på havbunnen, går det bra med større dyr. Nå har forskerne funnet ut at det er enten-eller for dem. Forskjellen mellom mye og lite liv er svovel.
Det er ikke så ofte at forskerne selv sier at det de har funnet, er oppsiktsvekkende. Som regel regnet de med så noenlunde hva de kom til å oppdage. Men NMBU-professor Knut Rudi og kollegene hans ble overrasket da de undersøkte 1500 prøver fra havbunnen rundt hele norskekysten og rundt Island:
– Det er egentlig veldig, veldig oppsiktsvekkende. Det vi fant, er at bakteriene var i to hovedtilstander. Enten den ene tilstanden eller den andre tilstanden, forteller han. Ikke noen mellomting, med andre ord.
Både stort og smått
– Den ene tilstanden henger sammen med høy og bra økologisk tilstand. Det vil si mye makroliv, sier han. Makroliv er større dyr, mens mikroorganismer er bakterier og andre skapninger som er så små at de bare er synlige i mikroskop. – Der det er bra mikroliv, er det veldig bra makroliv, forklarer Rudi.
Den andre tilstanden er det stikk motsatte, både for store og små:
– Der det er dårlig mikroliv, er det dårlig makroliv, forteller han. Det vil si mye dødt organisk materiale.
– Da tenker vi at grunnen til at det er to sånne tilstander, er at mikroorganismene gjør en jobb med å holde miljøet i orden og produserer vitaminer som fisk og andre dyr trenger, sier Knut Rudi.
Svovel er problemet
Forskerne har funnet den viktigste grunnen til at det står dårlig til på bunnen, også: Svovel. I forskjellige kjemiske forbindelser; det som heter sulfider.
– Der det er dårlig makroliv, er det også assosiert med oksidasjon av sulfider. Hvis vi har svovel til stede og bakteriene bruker svovel som næringskilde, er det en dårlig tilstand, forteller NMBU-professoren.
Som regnskogen
I en pressemelding sammenligner han mikrobene på bunnen med regnskogen. Det er fordi den gode tilstanden betyr stort utvalg i forskjellige arter, og det biologiske materialet er levende dyr og planter.
– Det er sånn det fungerer i regnskogen, også. Alle næringsstoffer bindes opp i organisk liv med én gang. Hvis tilstanden er dårlig, derimot, er det lav diversitet, sier han. Det vil si at det ikke er så mange forskjellige arter; det står dårlig til med mangfoldet.
Dårlig oppdrett
Svovel har forskerne funnet noen steder utenfor Norge og på alle stedene som er sjekket utenfor Island. Den generelt dårligere tilstanden rundt Island skyldes vulkansk aktivitet: Vulkaner slipper ut mye svovel.
– Utenfor Norge er den dårlige tilstanden funnet rundt der det er oppdrettsnæring, forteller Rudi. Men bare der oppdretterne ikke driver godt.
– Driver du ikke oppdrett på riktig måte, så dannes det hydrogensulfid som felles ut med metaller som finnes i vannet. De sprer seg rundt og gir den dårlige tilstanden, sier han.
Redd for gruvedrift
Knut Rudi knytter også den dårlige tilstanden til planene om gruvedrift på havbunnen.
– Når det utvinnes svovelrikt materiale, tenker jeg meg at det virvles opp og spres. Det er ikke en god idé. Det kan føre til en forringelse av den økologiske tilstanden, sier han.
– Disse svovelbakteriene er veldig flinke til å bruke opp oksygenet. Der det ikke er oksygen, er det ikke annet liv til stede. Vi har funnet regnskogen på havbunnen, det vil si mikroorganismene som holder liv i et rikt økosystem. Hvis vi drar inn svoveloksidering, ødelegger det regnskogen og fjerner makrolivet. Det vil kunne få uante konsekvenser.
Forvaltning
Rudi understreker at det fortsatt er veldig mye bra langs norskekysten. Nå håper han at myndighetene kan ta i bruk kunnskapen om de viktige bakteriene på bunnen.
– Vi ønsker at de som forvalter havressursene, også tar hensyn til at det finnes mikroorganismer. De er nødt til å forvalte også mikrolivet. De organismene som lever på havbunnen, er viktige for fisk, for fugler, for alt. De fjerner giftige stoffer, og det er en ekstremt viktig funksjon. Nå er ikke det tatt hensyn til: Vi forvalter havet uten å ta hensyn til noe av det viktigste for havets økologi, sier Knut Rudi.
Forskningsprosjekt:
Aquaed
- Prosjekt som har som mål å kunne ta i bruk en helt ny og enklere standard for å måle miljøtilstand basert på DNA.
- Prosjektet er et samarbeid mellom NMBU, Havforskningsinstituttet, Akvaplan-niva, Stim og Aquakompetanse. Forskningsrådet har bevilget 20 millioner kroner til det over fire år.
- Det fulle navnet på prosjektet er «AQUAeD – On-site monitoring of aquaculture impact on the environment by open-source nanopore eDNA analysis»