Faggruppe for mattrygghet og veterinær mikrobiologi forsker på mikroorganismer av betydning for dyrehelse, mattrygghet og folkehelse. Vi har ansvar for undervisning i veterinær bakteriologi og mattrygghet, og driver også bakteriologisk og mykologisk diagnostikk.

Om forskningsgruppen

Faggruppe for mattrygghet og veterinær mikrobiologi arbeider med mat- og økosystemer, og de bakterier og sopp som har betydning for dyrehelse, mattrygghet og folkehelse. Vi underviser veterinærer og dyrepleiere i mattrygghet, infeksjonsbiologi, veterinær samfunnsmedisin, smittevern og bærekraft.

Vi drifter et moderne bakteriologisk og mykologisk diagnostisk laboratorium. Laboratoriumet er godkjent som utdanningsinstitusjon for nye diplomater innen veterinær mikrobiologi og driftes av Norges eneste diplomat innen European College of Veterinary Microbiology.

Vår forskning spenner seg fra helt basal mikrobiologi, der vi forsøker å finne ut hvordan små strukturer på bakteriene virker, til mer anvendte løsninger for næringen innen ulike matsystemer og dyrehold. Vi strever for å jobbe innen Én helse-paradigme, og er ettertraktede foredragsholdere på våre felt. Sammen jobber vi for å frembringe kunnskap som bedrer dyrs og menneskers helse!

Faggruppeleder og ansatte

• Alle ansatte ved faggruppen

• Kompetanse og metoder

  • Vårt arbeid fokuseres på bakterieslektene Bacillus, Listeria, Staphylococcus, patogene Escherichia coli og
  • Vi har mye erfaring og veletablerte rutiner for mikrobiologiske analyser av mat og vann med ekspertise innen mattrygghet på et høyt faglig nivå.
  • Vi har veletablerte arbeidsmetoder for å generere sporer av Bacillus og Klostridier, samt for å studere deres motstandsdyktighet og germineringsmekanismer, både genetisk og mekanistisk.
  • Vi har lang erfaring med å kvantifisere konsentrasjon og aktivitet av toksiner produsert av ulike matbårne bakterier.
  • Vi har bred kunnskap om utvikling og spredning av antimikrobiell resistens hos bakterie fra ulike matkjeder og miljøer.
  • Vi bruker moderne sekvenseringsmetoder for å karakterisere den genetiske bakgrunnen til observerte egenskaper.
  • Vi bruker genetisk epidemiologi og populasjonsstruktur til å spore kilden til matbårne utbrudd og enkelttilfeller

  Gjennom vår Mattrygghetslab tilbyr vi kvalitetssikrede mikrobiologiske analyser kombinert med faglig kompetanse på høyt vitenskapelig nivå.

  • Mattrygghetslab
• Undervisning

  Vi underviser veterinærstudenter i mattrygghet og matmikrobiologi, og legger vekt på hvordan hindre kontaminering av produksjonskjeden til mat og vann og beholde produktkvaliteten. Det vil alltid være risikoer forbundet med produksjon av mat og vann.

  Det er derfor nødvendig at matprodusenter og matindustrien jobber systematisk med mattrygghet for å forhindre mikrobiell forurensning på alle nivåer i matkjeden – helt fra de levende dyra på gården, fra før høsting av gras, korn, grønnsaker og frukt, via produksjon og foredling, pakking, transport, grossist og detaljhandel – helt til bordet og konsum hos kunden.

  Vårt mål er at kommende veterinærer har kunnskap og kompetanse som samfunnet trenger for å hindre at befolkningen smittes av matbåren sykdom. Veterinærer har en sentral rolle i Én Helse rammeverket, da det er den eneste profesjonen som har inngående kjennskap til alle nivåer av produksjonskjeden på land og til havs. Vårt mål er å gi veterinærene inngående kompetanse av mattrygghet som link mellom veterinærmedisin og folkehelse.

  Videre arrangerer vi PhD-kurs og masterkurs i Én Helse og mattrygghet jevnlig, samt veileder dyrepleierstudenter, fordypningsstudenter, forskerlinjestudenter og PhD-studenter. For tiden har vi ni PhD studenter tilknyttet faggruppen.

  

Pågående forskningsprosjekter

• SPORE NANOFIBER: Utforskning av ekstremt varme og kjemisk motstandsdyktige nanofibre på bakteriesporer

  Marina Aspholm (Prosjektleder), Ephrem Debebe Zegeye (Forsker), Kristin O´Sullivan (Ingeniør), Toril Lindbäck (arbeidspakkeleder).

  Eksterne Samarbeidspartnere: Professor Magnus Andersson Biofysik og PhD Dmitry Malyshev ved Biofotonikgruppen ved Umeå Universitet, Umeå, Sverige; Professor Han Remaut and PhD Mike Sleutel at VIB-VUB Center for Structural Biology; Brussels Belgium.
  

  Kontakt: Marina Aspoholm, prosjektleder

  Les mer på Forskningsrådets sine sider.

• Mikroplast som en vektor for patogener i mat- og vannkjeden

  PLASTPATH er et tverrfaglig prosjekt som kombinerer teknologiske og biologiske fagområder for å belyse den hittil neglisjerte risikoen mikrobiologiske «samfunn» festet på mikroplast kan være for folkehelsen og matkjedene. Mikroplast med slike mikrobesamfunn gir mulighet for mer enn bare vid spredning i miljøet, de kan også fremme vekst og overlevelse av patogene mikrober ved å øke tilgangen til næringsstoffer og tilby beskyttelse fra miljøet.

  PLASTPATH vil frembringe ny kunnskap om hvordan tilheftning til mikroplast påvirker bakterienes overlevelse i miljøet og deres infektivitet, samt hvordan assosiasjonen med mikroplast eventuelt øker patogene bakteriers overlevelse i tarmen. To PhD-studenter og en forsker vil knyttes til prosjektet, som gjennomføres i samarbeid med NTNU Ålesund, NOFIMA og to vann- og avløpsanlegg. NFR #302996 er et finansiert av BIONÆR.

  Kontakt: Yngvild Wasteson, prosjektleder

  Les mer på forskningsprosjektsiden

• HoloCamp: A hologenomic investigation of Campylobacter susceptibility in slow-growing chicken

  Hovedmål: Å bruke et hologenomisk rammeverk for å bedre forstå rollen til vert-mikrobe interaksjoner i mottakelighet for Campylobacter-infeksjon hos hurtig- og saktevoksende kyllingraser.

  Saktevoksende raser har høyere mottakelighet for Campylobacter-infeksjon, noe som har stor innvirkning på lønnsomhet og potensialer for zoonotisk overføring til forbrukere gjennom fjørfekjøtt. Ved å generere og analysere genomiske, transkriptomiske, metagenomiske og metatranskriptomiske sekvenseringsdata vil prosjektet gi banebrytende bidrag til vår forståelse av vert-mikrobe interaksjoner i kyllingtarmen, bestemme hvordan den metabolske kapasiteten til tarmmikrobiota bidrar til vekst i nærvær og fravær av Campylobacter, og potensielt utvikle en anvendt cecal mikrobiom transplantasjonsløsning for redusert Campylobacter-mottakelighet hos saktevoksende kyllinger.

  Medvirkende fra Veterinærhøgskolen: Ann-Katrin Llarena, Yohannes Mekonnen, Ragnhild Abildsnes (internt finansiert ph.d.)

  Les mer på Landbruksdirektoratet sine sider. NTNU er prosjekteier.

• Hygenea Pork – Risk-based hygiene control in pork slaughterhouses

  Forbedring av slaktehygiene for gris er målet for et nytt 3-årig forskningsprosjekt, kalt Hygenea Pork. Animalia vil benytte nye programvarer for å kartlegge slaktehygienen i 20 europeiske slakterier, og foreslå forbedringer.

  Hovedmålet i prosjektet er å redusere bakterienivået på svinekjøtt ved et nytt program for hygienekontroll, som skal gi en mer bærekraftig kjøttproduksjon med bedre mattrygghet og mindre matsvinn. Det er et IPN-prosjekt (innovasjon i næringslivet) med finansiering av FFL/JA og norske slakterier; Nortura, Fatland, Furuseth og Jens Eide. Prosjektet starter opp i 2024 og avsluttes i 2027. NMBU Veterinærhøgskolen er partner.

  Medvirkende fra Veterinærhøgskolen: Ann-Katrin Llarena er med som hovedveileder for nærings-ph.d. Janne Holthe, som også leder hele Hygenea Pork.

• CampySafe – Effektiv Campylobacter-bekjempelse i fjørfenæringen

  Kan kortere innfrysingstid eller tøffere kjøling erstatte 3 ukers innfrysing av smittede kyllinger? CampySafe er navnet på et nytt forskningsprosjekt som skal jobbe frem mer treffsikre tiltak for campylobakter bekjempelse for fjørfenæringen. Prosjektet skal gi kunnskap og utvikle verktøy som vil gi en mer bærekraftig kyllingkjøttproduksjon med mindre matsvinn, kassasjoner og kvalitetsforringelser av kyllingkjøttet.

  Prosjekteier: Animalia

  Prosjektdeltakere: Nortura, Den Stolte Hane, Norsk Kylling, Nærbø Kyllingslakt, Berika (tidligere Ytterøy Kylling), Gårdsand, Veterinærinstituttet, NMBU Veterinærhøyskolen og KLF. Totalbudsjett 10,8 millioner. 5,3 millioner i støtte fra FFL/JA

  Medvirkende fra Veterinærhøgskolen: Ann-Katrin Llarena, Toril Lindbäck og Yohannes Mekonnen.

  Les mer om prosjektet på Animalias nettsider.

• HUNT Én Helse

  HUNT Én Helse er et underprosjekt av HUNT4, et samarbeidsprosjekt mellom HUNT/ NTNU, Veterinærhøgskolen NMBU og Veterinærinstituttet. Prosjektet har som hovedformål å undersøke hvordan menneskers og dyrs helse og livsstil påvirker hverandre, samt øke vår kunnskap om spesifikke sykdommer der forholdet mellom mennesker og dyr er viktig. Prosjektet har tatt utgangspunkt i innsamling av avføringsprøver fra dyr som hører til deltakere i HUNT 4. Prøvene undersøkes via metagenomikk ved å kartlegge alt mikrobielt DNA som finnes i prøvene. Resultatene skal sammenlignes med tilsvarende undersøkelses av avføringsprøver fra mennesker i HUNT4. Slik kan vi bidra til å forstå hvordan mikrobesamfunnet hos dyr spiller sammen med mikrobesamfunnet hos mennesker og i miljøet.
  
  Kontakt: Eystein Skjerve (Institutt for produksjonsdyrmedisin)
  Involvert fra oss: Ann-Katrin Llarena og Yngvild Wasteson
  
  Les mer på prosjektsiden.

• PATHWAYS

  Studying the Pasteurella multocida pathogenesis using PCLS.

  Internt finansiert ph.d.-prosjekt. Medvirkende: Asal Ahmadi, Ann-Katrin Llarena

• AntibiotiKu: Antibiotic use and antibiotic resistance in Norwegian cattle

  Internt finansiert ph.d.- prosjekt. Medvirkende: Yngvild Wasteson, Ann-Katrin Llarena

Forskningsnettverk

• NORSE

  Les mer på FHI sine nettsider.

• Food Control research network

  Det nordiske nettverket for forskning på matkontroll skal legge til rette for tverrfaglig forskning på matkontroll, initiere forskningssamarbeid som resulterer i internasjonale søknader om forskningsmidler, og øke det tverrsektorielle samarbeidet mellom akademia, matkontrollmyndigheter og næringsmiddelbedrifter.

  Eksperter fra Universitetet i Helsingfors, Københavns Universitet, Sveriges lantbruksuniversitet, Universitetet i Sørøst-Norge og Norsk institutt for bioøkonomi, samt universiteter i de baltiske landene, matkontrollmyndigheter og næringsmiddelbedrifter, vil sammen styrke det vitenskapelige samarbeidet til nytte for utviklingen av matkontroll. NMBU Veterinærhøgskolen er medlem.

• NoMoReAMR

Forskerskoler

• Global helse

  Den norske forskerskolen i global helse for bærekraftige fremtider er et nyetablert nasjonalt initiativ koordinert av Universitetet i Bergen (UiB). Hovedmålet er å styrke forskerutdanningen innen global helse, med særlig vekt på å redusere helseulikheter og støtte opp under FNs bærekraftsmål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.

  En årlig PhD-/postdoktor­konferanse vil bli arrangert hvert år og gi en utmerket mulighet for doktorgradskandidater til å knytte kontakter og delta i faglig utveksling.

  Forskerskolen vil også tilby en rekke kurs, inkludert spesialiserte metodologiske kurs innen global helse som ikke er allment tilgjengelige ved universiteter. I tillegg vil reisestipend bli gjort tilgjengelig for doktorgradskandidater, og jevnlige webinarer vil bli introdusert etter hvert.

  Fra Veterinærhøgskolen: Ann-Katrin Llarena og Yngvild Wasteson

• <strong>Microbiology Matters (MiMa)</strong>

  Microbiology Matters (MiMa) er en forskerskole med arbeidslivsrelevans, med fokus på One Health og infeksjonssykdommer: virus, bakterier, sopp, parasitter, vert–mikrobe-interaksjoner, zoonoser, antimikrobiell resistens (AMR) og bioinformatikk.

  Vårt mål er å forebygge infeksjonssykdommer forårsaket av de vanligste smittestoffene: virus, bakterier, sopp og parasitter. Hovedmålet er å utdanne høyt kvalifiserte doktorgradskandidater innen mikrobiologiske fagfelt, med solid kunnskap om One Health-tilnærmingen til folkehelse og dyrehelse.

  Dette vil forberede ph.d.-kandidatene på å møte fremtidige folkehelseutfordringer, og samtidig øke relevansen av doktorgradsutdanningen for arbeidsmarkedet.

  Sabrina Rodriguez Campos (Collaborating partner), Marina Aspholm (Board member). Ph.d.-stipendiater i faggruppen er medlemmer.

Nyheter fra faggruppen:

Kunnskapsnotater om dyrevelferd, dyrehelse og mattrygghet

Målet med kunnskapsnotatene er å gi en lett tilgjengelig oversikt over forskning i Norge innen disse temaene hos matproduserende landdyr i perioden 2012-2019.