Grunnvann spiller en sentral rolle i geotekniske prosjekter, og forståelsen av dets bevegelser og tilsig er avgjørende ved planlegging og utførelse av byggegrop.
I notatet «Beregninger av grunnvannstilsig til byggegrop, med eksempel fra Stange stasjon» presenteres metoder og funn fra et konkret case.
Grunnvann fyller hulrom i jord, løsmasser og fjell, og tilføres hovedsakelig gjennom infiltrasjon av nedbør. Det kan renne ut i bekker, elver, kilder og myrområder, men kan også få tilførsel fra bekker og elver, fjellsprekker eller lekkasjer i urbane områder.
I områder med mye silt og leire kan landbruksdrenering senke grunnvannsnivået til rundt 0,8–1,2 meter.
I Norge strømmer grunnvann ofte gjennom fjellsprekker, mens sand og grus kan transportere større vannmengder. Fjelloverflatens topografi styrer strømningen, som ikke nødvendigvis følger terrengets form.
Ved Stange stasjon er grunnvannstilførselen til byggegropen beregnet ved to metoder:
- Enkle Darcy-beregninger – en 1D-tilnærming fra fire vegger.
- Numerisk modellering med MODFLOW 6.0 – som gir mer realistiske og detaljerte resultater.
Resultatene viser at tilsiget varierer med nedbørfeltets størrelse, grunnvannsmating og løsmassenes hydrauliske ledningsevne. I det aktuelle scenariet ble tilsiget beregnet til opptil 55 m³/dag, som er betydelig lavere enn den omsøkte mengden på 500 m³/dag.
Lokale forhold som tykkelse på løsmasser og høy grunnvannstand kan redusere infiltrasjonskapasiteten. For mer presise beregninger anbefales det å gjennomføre målinger, boringer og geofysiske undersøkelser. Grunnvannsmodellering gir ikke bare bedre estimater for vannmengder og strømretning, men også innsikt i tidsvariasjoner.
Helen K. French
Leder SFI earthresQue / professor NMBU
Gudny Okkenhaug
Nestleder SFI earthresQue / Technical Expert, NGI
Notatet er utarbeidet av Helen K. French og Gudny Okkenhaug i samarbeid med Bane NOR i august 2025.
Notatet kan leses i sin helhet nedenfor: