Donald Trump synes avtalen mellom Grønland, Danmark og USA er «fantastisk». Men hva står i avtalen, og hvor bra er den egentlig? Vi har spurt en ekspert.
Det har vært mye uro etter Trumps gjentatte trusler om å ta over Grønland. Nå kan situasjonen ha roet seg, etter at Grønland, Danmark og USA signerte en avtale 22. september 2026. Avtalen handler om hvilken rolle Grønland skal ha for USAs sikkerhet.
Hva er nytt i denne avtalen? Hvor bra er den for de tre partene? Var alle truslene fra USA om overtakelse verdt det?
Professor Øystein Jensen gir oss oversikten. Han er ekspert på internasjonal rett ved NMBUs Institutt for eiendom og juss. Er du utenrikspolitikk-nerd, blir det også noen dypdykk i deler av avtalen.
Hva handler denne avtalen om?
– Øystein Jensen (heretter ØJ): Det er en sikkerhetsavtale om hvilken innflytelse og tilstedeværelse USA skal ha i Grønland. Avtalen har tre parter, USA, Danmark og Grønland. Avtalen stadfester at Danmark har suverenitet over Grønland, men anerkjenner også grønlendernes rett til selvbestemmelse.
Avtalen har bestemmelser om forsvar, spionasje og hvem som kan ha militær tilstedeværelse.
Den setter også begrensninger på utenlandske investeringer og aktiviteter på Grønland, for stater og investorer utenfor NATO og EU. Dette gjelder særlig utvinning av naturressurser. Her tenker USA først og fremst på kritiske mineraler. USA får nå påvirkning på hvem som slipper til.
Gir den nye avtalen USA rett til flere militærbaser på Grønland?
– ØJ: En avtale fra 1951 mellom Danmark og USA (altså uten Grønland) ga USA rett til å ha militærbaser på Grønland. De har allerede en base på Grønland, Pituffik-basen.
Ifølge den gamle avtalen kunne det etableres nye forsvarsområder, men USA kunne ikke ensidig bestemme dette, det krevde enighet mellom partene. Dette er fortsatt grunnprinsippet for 2026-avtalen, men nå må også Grønland være enig.
Det nye er at i arbeidet med avtalen har partene allerede blitt enige om to nye områder hvor USA skal ha baser, Narsarsuaq og Mestersvig. Avtalen er også tydeligere på fremgangsmåten for behandling av fremtidige amerikanske ønsker.
Hvordan kan USA nå bruke Grønlands områder?
– ØJ: Allerede i 1951-avtalen har amerikanske styrker rett til fri adgang til og bevegelse mellom forsvarsområdene på Grønland, herunder territorialfarvannet, til lands, i luften og til sjøs.
Amerikanske fly kunne dessuten fly over og lande på grønlandsk territorium uten andre begrensninger enn dem partene ble enige om.
2026-avtalen viderefører disse rettighetene, og på enkeltpunkter utvider og presiserer dem.
Hva om USA vil bruke baser og luftrom til militære operasjoner som Danmark eller Grønland ikke støtter?
Jeg mener avtalen ikke gir USA en ubegrenset rett til å bruke Grønland til ethvert militært formål.
Avtalen er knyttet til forsvaret av Grønland, det nordatlantiske området og det amerikanske kontinentet. På flere områder kreves enighet mellom partene, og Danmarks suverenitet og Grønlands interesser er bekreftet i avtalen.
Har trusler om overtagelse gitt USA noe mer?
– ØJ: Med den nye avtalen får USA militære fordeler og en mulighet til å kontrollere utenlandske investeringer.
Men det er slående at mye av det USA får militært, kunne ha vært forhandlet frem innenfor det eksisterende forsvarssamarbeidet. 1951-avtalen åpnet allerede for nye forsvarsområder etter avtale.
Det er vanskelig å se at trusler om kontroll eller overtakelse av Grønland var en forutsetning for å oppnå et sterkere amerikansk militært nærvær.
Hvilken kontroll får USA med mineraler på Grønland?
– ØJ: USA får ikke eiendomsrett til Grønlands mineralressurser, og amerikanske selskaper får heller ingen generell fortrinnsrett til gruveprosjekter. Avtalen gir heller ikke USA en generell vetorett over hvem som kan drive gruvedrift på Grønland.
Dette spørsmålet er forresten allerede reist i Folketinget: Kan avtalen innebære at USA kan forhindre Grønland eller Danmark i å godkjenne en investering som de ellers ønsker å godkjenne?
Samtidig gir avtalen USA en sterkere rolle i spørsmål som gjelder utenlandske investeringer i mineralutvinning og andre strategisk viktige sektorer. For investorer fra land utenfor NATO, NATO-partnere og EU kan avtalen i praksis gi USA en avgrenset vetomulighet dersom investeringen vurderes å kunne true nasjonal sikkerhet eller offentlig orden.
Avtalen begrenser dermed først og fremst hvem som kan få kontroll eller betydelig innflytelse, ikke Grønlands råderett over ressursene som sådan.
Avtalen omtaler NATO. Kunne en avtale ha blitt inngått som ikke omfattet NATO?
– ØJ: I prinsippet kan stater inngå bilaterale forsvarsavtaler.
Men akkurat denne avtalen er konstruert som en videreføring av 1951-avtalen, som igjen er inngått som ledd i gjennomføringen av Atlanterhavspakten. Avtalen er uttrykkelig bygget rundt NATO.
NATO-forankringen er derfor ikke bare politisk pynt; den ligger i selve den juridiske konstruksjonen.
Hva skjer om avtalen brytes?
– ØJ: Dersom noen bryter med bestemmelsene i avtalen, er det ingen egen bestemmelse om sanksjoner.
Derimot er dette en bindende folkerettslig avtale, og skulle et avtalebrudd skje vil de alminnelige reglene i traktatretten komme inn.
Et alvorlig eller vesentlig traktatbrudd kan etter alminnelig traktatrett blant annet gi grunnlag for å suspendere eller i visse tilfeller avslutte en avtale. I praksis vil det først prøves å megle.
Avtalen kan også når som helst avsluttes dersom alle tre parter er enige.
Er avtalen en stor seier for USA eller de andre partene?
– ØJ: Danmark og Grønland får USA til å uttrykkelig anerkjenne Kongeriket Danmarks suverenitet og territorielle integritet og det grønlandske folkets rett til selvbestemmelse. Det er særlig viktig sett på bakgrunn av den politiske striden som gikk forut for avtalen.
I bytte, kan man si, får USA omfattende og langsiktige sikkerhetspolitiske rettigheter.
Om USA kunne oppnådd dette på andre måter er en annen sak.
Den nye avtalen erstatter ikke 1951-avtalen. Det står «amends and supplements», altså endrer og supplerer det det eksisterende avtaleverket.
Gjør avtalen Grønland mer eller mindre selvstendig?
– ØJ: Selv om den nye avtalen snakker om Grønland som part, er ikke dette tre stater på samme nivå. USA og Danmark er suverene stater. Grønland er et selvstyrt område innenfor Kongeriket Danmark.
Samtidig gir avtalen Grønland en uvanlig sterk posisjon. På flere områder kreves det enighet mellom alle tre parter. Det gir Grønland innflytelse over hvordan avtalen gjennomføres. Det er altså en forskjell mellom formell statsrettslig status og den innflytelsen Grønland er gitt gjennom selve avtalen.
Selv om utenriks- og sikkerhetspolitikken i utgangspunktet bestemmes av Danmark, gir en lov om selvstyre Grønland innflytelse i internasjonale spørsmål om Grønland. Politisk ville det vært vanskelig å inngå en så omfattende ny avtale uten grønlandsk deltakelse.
Hva skjer dersom Grønland blir en selvstendig stat?
– ØJ: Avtalen forsøker å sikre kontinuitet dersom Grønland faktisk blir selvstendig. Danmark og Grønland forplikter seg til å sørge for at den nye grønlandske staten skal forbli i NATO, eventuelt søke medlemskap dersom det er nødvendig, og overta rettighetene og forpliktelsene etter denne avtalen og det øvrige forsvarsavtalekomplekset.
Sikkerhetspolitisk er budskapet ganske klart: En eventuell grønlandsk uavhengighet skal etter avtalen ikke føre til at USA mister sine militære rettigheter på Grønland.
Det interessante folkerettslige spørsmålet er hvor langt man egentlig kan binde en fremtidig selvstendig stat på denne måten.
Et selvstendig Grønland vil være en ny suveren stat. Avtalen forsøker å håndtere dette ved at Grønland selv allerede nå er part i avtalen og påtar seg forpliktelsen. Likevel kan det oppstå spørsmål om hvilken handlefrihet en fremtidig grønlandsk stat faktisk vil ha.
Er dette en uvanlig avtale?
– ØJ: Forsvarsavtaler er ikke uvanlig, og USA har en rekke avtaler om militær tilstedeværelse i andre land.
Det spesielle her er kombinasjonen: Avtalen gjelder et territorium med en omfattende selvstyreordning og en folkerettslig anerkjent rett til selvbestemmelse, samtidig som avtalen kobler militært forsvar, utenlandske investeringer, kritisk infrastruktur og naturressurser sammen. Det gjør avtalen ganske interessant og uvanlig.