Micah Lucy Abigabas avhandling undersøker hvordan usikkerhet omkring oljeprisen påvirker optimale
investeringsbeslutninger og makroøkonomiske effekter av oljeprissjokk.
Samtidig som det har vært betydelig volatilitet i oljeprisen de to siste tiårene, har det blitt fornyet interesse fra internasjonale oljeselskaper (IOCs) i å investere i utvikling av oljereserver i Afrika. Med utsikter til økonomisk vekst som følge av oljeinntekter, har flere afrikanske regjeringer initiert oljekontrakter med IOCs, som en sentral komponent i den overordnede politikken knyttet til oljeutvinning.
Oljeinvesteringer er typisk sekvensielle, svært kostbare, og ofte irreversible når de først er utført. I tillegg til oljeprisusikkerhet, står oljeprosjekter overfor usikkerhet knyttet til utbyggingsfasen, driftskostnader gjennom den lange levetida for prosjektet, mengden utvinnbare reserver, hvor mye olje som kan produseres, og global etterspørsel etter olje.
Disse usikkerhetene er mer utstrakte i ressursrike utviklingsland som går inn i oljeutvinning for første gang, som følge av mangel på teknologisk kompetanse, teknologi, og begrenset tilgang på kapital. IOCs og myndighetene står overfor strategiske beslutninger om hvorvidt man bør investere umiddelbart eller utsette investeringene inntil rådende risikofaktorer er gunstige.
Metoder for realopsjonsverdsetting, som tar hensyn til disse kompleksitetene og usikkerhetene, er nyttige til å vurdere oljeprosjekter og hva som er optimale investeringsbeslutninger.
Denne avhandlingen bidrar til forskningslitteraturen ved å utvikle tre realopsjonsrammeverk som anvendes på en casestudie knyttet til Ugandas uutviklete oljereserver.
Artikkel 1 anvender dynamisk programmering til å estimere prosjektverdier og optimale oljepristerskler for investeringer i utbyggings- og produksjonsfasene, mens det tas hensyn til fullføring av utbyggingsfasen. Artikkel 2 og 3 anvender en binomisk gitter modell.
Artikkel 2 beregner verdien av oljeprosjektet mens det tas hensyn til fleksibiliteten i å utsette produksjon og usikkerheten i oljeprisen. Artikkel 3 bygger på Artikkel 2 og undersøker hvorvidt IOCs og myndighetene har samsvarende eller motstridende optimale investeringsstrategier som følge av hvordan produksjonsdelingsavtale (PSA) er utformet, samt variasjonen i eksterne risikofaktorer.
Alt i alt finner vi at usikkerheten oljeprosjekter står overfor har betydelig innvirkning på prosjektverdier og optimale strategier. IOCs og myndighetene har motstridende interesser og dette kan virke inn på hvordan prosjektusikkerhet påvirker deres beslutninger.
Avhandlingen anbefaler at PSA bør utformes slik at de åpner for fornuftig fleksibilitet i lys av risikobildet. Dette kan videre gi IOCs insentiver til oljeinvesteringer, samtidig som det kan gi stabile oljeinntekter for myndighetene.
Volatiliteten i råoljeprisen påvirker ikke bare oljeinvesteringer men også prisen på oljeprodukter. Prisen på oljeprodukter går i takt med prisen på råolje. Økte råoljepriser er en bekymring for utviklingsland som er nettoimportører av olje fordi det fører til økte importpriser på oljeprodukter, som videre overføres til økte pumpepriser for sluttbrukere. Økte pumpepriser innebærer økte produksjonskostnader for bedrifter og økte levekostnader for husholdninger, og videre økt inflasjon. Det er viktig å spore hvordan et oljeprissjokk overføres gjennom økonomien via effekter på produktpriser og konsumentpriser, og til slutt potensielle inflasjonseffekter av et oljeprissjokk. For å undersøke dette, konstruerer Artikkel 4 en SAM (Social Accounting Matrix) prismultiplikatormodell som anvendes på Ugandas økonomi. Resultatene fra Artikkel 4 informerer myndighetene om i hvilken grad mangel på priskontroll for oljeprodukter kan gjøre Uganda utsatt for oljeprissjokk. Resultatene viser at påvirkningen av oljeprisen av svært asymmetrisk og avhenger i stor grad av den spesifikke sektoren og/eller husholdning som studeres. Som ventet blir effektene størst for sektorer med stort forbruk av oljeprodukter. Resultatene tyder også på at fordelingseffekten av økte petroleumspriser er progressiv, ettersom de fattigste husholdningene blir mindre berørt enn de med høyere inntekt. Avhandlingen anbefaler at politikkinnblanding bør innrettes slik at den forbedrer konkurransekraften i sektorer som er mest utsatt for oljeprissjokk, og unngår å forverre velferden for husholdninger som er mest utsatt.