Hva skjer når multinasjonale selskaper utnytter skatteparadiser for å betale minimale skatter?

Av Kirsti Pettersen

Bilde til Forskning på skatteparadiser og skjulte utenlandsformuer
Bilde til Forskning på skatteparadiser og skjulte utenlandsformuerFoto: Shutterstock

Julie Brun Bjørkheims doktorgrad viser at multinasjonale selskapers skatteparadis-tilknytning fører til tapte skatteinntekter, økt ulikhet og økt etterspørsel etter dyre skatterådgivere.

Hva skjer når multinasjonale selskaper utnytter skatteparadiser for å betale minimale skatter? Så langt vet vi mye om hvordan multinasjonale selskaper tilpasser seg forskjeller i skatter mellom land for å minimere skattebyrden.

Det vi derimot vet lite om er hvordan skattetilpasningen til disse selskapene påvirker norsk økonomi utover tapte inntekter. Doktorgradsavhandlingen undersøker akkurat dette, og finner at ikke bare fører det til tapte skatteinntekter, men også økt inntektsulikhet og at reguleringer skaper en betydelig etterspørsel etter dyre skatterådgivere.

Resultatene peker på behovet for å finne nye, kostnadseffektive måter å regulere dette på, og viser hvor komplekse og dyre konsekvensene av skattetilpasning kan være.

Denne forskningen avdekker at toppledere og direktører drar fordel av dette ved å øke sin allerede høye lønn med opptil 10%. Vi tror dette er fordi disse ansatte har forhandlingsmakt over overskuddet i bedriften. Konsekvensen av dette er en økning i inntektsulikhet.

Så er spørsmålet om reguleringer som er iverksatt for å regulere denne aggressive skattetilpasningen faktisk fungerer. Først av alt ser vi at det er en stor økning av penger brukt på skatterådgivere i etterkant av en av disse reformene, nemlig internprisings reguleringer fra 2008.

Den økte bruken på skatterådgivere overgår det som kommer inn i økte skatteinntekter, og det reiser spørsmålet om reguleringene er tilstrekkelige og om de er treffsikre nok – for eksempel rammer reguleringene de fleste multinasjonale selskap, mens ikke alle driver med aggressiv skatteplanlegging.

Samtidig ser vi en tydelig sammenheng mellom selskapers evne til å betale lite i skatt og deres bruk av skatterådgivere. Noe som indikerer at selskaper benytter skatteråd for å tilpasse aktiviteten sin, og legge igjen få skattekroner i Norge.

Dette arbeidet har vist hvordan forskjeller i skatteregler mellom land er opphav til konsekvenser for den norske økonomien, og viktigheten av gode reguleringer som ikke skaper nye smutthull og kan bli håndhevet på en kostnadseffektiv måte.

Likevel er det fortsatt store ubesvarte spørsmål som bør svare på i fremtidig forskning, som hvordan total kompensasjon til lederne og ikke bare lønnskompensasjon spiller inn i ulikhetsbildet, og utforske videre skatterådgiveres rolle i skatteplanlegging. 

Publisert - Oppdatert

Del på