I Norge krever produksjon av melk og kjøtt tilgang på fôr fra enger. Fôrproduksjon av kløvergras fra flerårige enger utgjør derfor en stor andel av norsk landbruk.
I forskning og landbruk jobbes det mye med å forbedre norske grasavlinger og proteininnhold, og med å redusere nitrogentapet til miljøet rundt, samt redusere utslippene av klimagassen lystgass (N2O).
– Målet er å øke utnyttelsen av norske enger, samt nå klimamål innen landbruket, forklarer ph.d.-kandidat Erin Byers.
Hun forteller videre at det er en utfordrende problemstilling fordi store avlinger og høyt proteininnhold forutsetter at plantene har god tilgang på nitrogen.
Hva skjer når artene blandes?
Lange, kalde vintrer, frost og påfølgende tining utfordrer plantenes evne til å overleve i Norge. Samtidig stimulerer disse forholdene også til økt produksjon av lystgass, spesielt i nitrogenrike kløverenger.
Erin har studert hva som skjer når flere gras- og kløverarter blandes i samme eng. Spesifikt har hun undersøkt mengden nitrogenutslipp fra den øverste og mest aktive rotsonen, og utslippet av lystgass fra engen om vinteren. Erin har brukt en isotop (15NH4+) for å undersøke nitrogenopptaket. Det ble prøvd en ny teknikk med å gjøre 15N saktefrigjørende.
Målinger i felt.
Større avlinger og mer protein
Resultatene viste at en eng med flere arter gir større avlinger og høyere proteininnhold. I slike enger blir også nitrogenet i de dypere jordlagene bedre utnyttet.
Kløver fikser nitrogen og bidrar til at mineralet blir lettere tilgjengelig for gras. Resultatene bekreftet denne effekten.
– Nitrogenoverføring fra kløver forhindret imidlertid ikke opptak av dypt nitrogen hos de ulike grasartene, sier Erin.
Eng i vinterlandskap.
Frysing og tining gir økte klimagassutslipp
Erin undersøkte også hva som skjer når enger utsettes for flere perioder med frysing og påfølgende tining tidlig om vinteren.
– Jeg undersøkte tre forskjellige typer eng: rene kløverenger, rene grasenger og en kombinasjonsvariant med både gras og kløver.
De rene kløverengene var verstingene i denne sammenhengen. Resultatene viste at frysing og tining fører til svært høy lystgass-konsentrasjon under snødekket i rene kløverenger.
– Ved vårløsningen hadde de mangedobbelt lystgassutslipp sammenlignet med rene gras- eller kombinasjonsenger, sier Erin.
Fremtidens klimaendringer vil mest sannsynlig medføre flere perioder med frysing og tining fordi den norske vinteren blir varmere.
– Kalking kan redusere N2O-utslippene, men jeg fant ikke den effekten hos kløver vinterstid, sier Erin.
Dette kommer antagelig av at kalking favoriserer lyst gassproduksjon fra nitrifikasjon i perioder med frysing og tining, og kalking hjelper mot lystgassproduksjon fra denitrifikasjon.
– Derimot er kalking viktig for å dempe N2O-utslippene om sommeren, samt etter pløying, forteller hun.
Erins avhandling viser hvordan opptak av nitrogen og utslipp av klimagasser kan påvirkes i norsk fôrproduksjon gjennom nøye sammensetning av fôrarter, spesielt med tanke på andel kløver, og hensiktsmessig pH-behandling.
Erin Elizabeth Byers forsvarer sin avhandling “Nitrogenutnyttelse i dype jordlag og N2O-dannelse fra kløvergras i norsk grovfôrproduksjon”, fredag den 14. april, 2023. Prøveforelesning og disputas er åpne for alle.
