Tilgang til egnede frø er avgjørende for småbønder i utviklingsland. Lokalt tilpassede og klimarobuste frø kan bidra til å øke avlingene, inntektene og matsikkerheten, og dermed gjøre småbønder mer robuste i møtet med klimaendringer i form av økende variasjon i temperatur og nedbør og økt risiko for ekstremvær. Dette er temaet i PhD avhandlingen til Clifton Makete, som forsvares 1. desember ved Handelshøyskolen NMBU.
Begrepet «såfrøsikkerhet» innebærer at bønder og jordbrukssamfunn har tilgang – både fysisk og økonomisk – til tilstrekkelige mengder kvalitetsfrø og plantematerialer, tilpasset deres agroøkologiske forhold og sosioøkonomiske behov. Utvikling av frøsektoren er et politisk mål, men for å realisere dette målet trengs både mer empirisk forskning og teoretisk forankring av begrepet. Hovedmålet med PhD avhandlingen er å undersøke småbønders bruk av frø samt deres muligheter og begrensninger til frøtilgang. Dette er gjort i en kontekst med økende klimavariabilitet, sosioøkonomisk ulikhet og høye transaksjonskostnader i frømarkedene. Fokus er på tre afrikanske land: Malawi, Tanzania og Etiopia.
Den første artikkelen ser på etiopiske småbønders endringer i bruk av frø og i diversifisering, når husholdningen opplever et klimasjokk eller et sjokk (f.eks. dødsfall eller ulykke) på husholdsnivå. Den andre artikkelen fokuserer på frøkjøp i alle tre landene, og hvordan bl.a. bruk av såkalte moderne frøsorter påvirkes av tidligere eksponering for tørkesjokk, kjønn og økonomisk ulikhet. Den tredje artikkelen ser på diversifisering av avlinger som en strategi for å håndterere nedbørssjokk i Malawi og Tanzania. Den fjerde artikkelen studerer i hvilken grad transaksjonskostnader i frømarkeder begrenser frøtilgang i frømarkedene i Malawi og Etiopia.
Avlingsdiversifisering og kjøp av forbedrede såfrøvarianter er strategier for å redusere produksjonsrisiko. Lave inntekter og tilbakevendende nedbørssjokk (tørke) gjør imidlertid husholdningene mer frøusikre og tilpasning vanskeligere. I tillegg til å bruke lokale frøsorter og såfrø spart fra tidligere avlinger, bruker bøndene også såfrø av nye sorter kjøpt gjennom både formelle og uformelle markeder. Ettersom formelle kanaler er primærkilden for nye klimarobuste sorter, bør politikken adressere ulikheten i tilgangen til mer robuste frøsorter. Dette kan gjøres gjennom tiltak på tilbudssiden, som å øke produksjonen av rimelige kvalitetskontrollerte frø og redusere barrierer for tilgang til markedet, og gjennom tiltak på etterspørselssiden som styrking av sosiale sikkerhetsnett og forbedret landbruksrådgivning. Samtidig er uformelle frøsystemer fortsatt ryggraden i frøsystemene bøndene bruker, og frøpolitikk og lovverk bør muliggjøre sameksistens av formelle og uformelle systemer. En integrert frøsystemtilnærming støttet med retningslinjer som vil redusere ulikheter i tilgang til frø fra kommersielle kilder, vil forbedre tilgjengeligheten av både eksiterende lokale og nye klimarobuste sorter for fattige og sårbare grupper.
Clifton Makete har vært en del av et NFR finansiert prosjekt om frøsikkerhet i Afrika, ledet av Ola Westengen (LANDSAM), som sammen med Arild Angelsen og Stein Holden (begge Handelshøyskolen) har vært veiledere for Makate.
En populærvitenskapelig artikkel om denne forskningen ble publisert på forskning.no 15, november 2022: https://forskersonen.no/kronikk-meninger/norge-er-en-stormakt-pa-safro-hvordan-kan-vi-hjelpe-fattigere-land/2108040
Clifton Makate forsvarte sin avhandling torsdag 1. desember 2022.
Avhandlingen er tilgjengelig på Universitetsbiblioteket NMBU. Avhandling nr. 2022:65, ISSN 1894-6402, ISBN: 978-82-575-2017-5