Kostnadseffektiv håndtering av overvann i byer krever helhetstenkning

– Ved å tenke helhetlig om total overvannsdisponering og ta utgangspunkt i risikovurdering av oversvømmelser og samfunnsøkonomiske analyser i avløps- og overvannsprosjekter, vil man kunne optimalisere de offentlige investeringene i overvannshåndtering og flomsikring, sier Julia Kvitsjøen, sjefsingeniør i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

Hun har utviklet en metodikk for å effektivisere de kommunale investeringene knyttet til overvannshåndtering ved kraftig nedbør og styrtregn. Resultatene kan hjelpe kommuner i deres arbeid med overvannshåndtering. 

Mer nedbør og økt fortetting skaper utfordringer med overvann

Klimaendringene fører til mer nedbør og mer ekstremvær. I Norge har nedbørsmengden økt med nesten 20 prosent de siste hundre årene, og vi opplever oftere store mengder nedbør på kort tid. Samtidig har fortetting av byer og tettbygde strøk ført til at grøntområder erstattes av betong og asfalt, der vannet ikke kan dreneres naturlig. Det eksisterende avløpsnettet er heller ikke dimensjonert for økende mengder overvann. Når vannet ikke har noe sted å gjøre av seg, finner det nye veier, og kan skade bygninger, infrastruktur, helse og miljø.

Kostnadene av disse ødeleggelsene er store. Skadestatistikken viser at kostnader knyttet til overvann øker hvert år, og det forventes at det vil eskalere i fremtiden hvis ikke vi iverksetter tiltak for å redusere risikoen. 

– Flere bransjer må være forberedt på store endringer som følge av dette, inkludert vann- og avløpssektoren. Vi trenger løsninger for å forsinke, fordrøye og lede bort vannet for å unngå at ledningsnettet overbelastes og at vannet skader bygninger og infrastruktur, sier Kvitsjøen.

Det er et stort behov for rehabilitering av avløpsnettet, som fordyres som følge av manglende kapasitet i avløpssystemet, slik at bruk av kostnadseffektiv gravefri rehabilitering begrenses. For å møte utfordringer knyttet til overvann og samtidig opprettholde avløpssystemets servicenivå, trengs betydelige offentlige investeringer, ifølge Kvitsjøen. 

– Den tradisjonelle måten å transportere overvann på, er gjennom lukkede overvanns- og avløpssystemer som dimensjoneres for kraftig regn. Men de systemene vi har, er ikke dimensjonert for økende overvannsmengder og styrtregn. For at urbane miljø skal være velfungerende også i nytt klima må vi utvide eksisterende transportsystemer for overvann med ny flerfunksjonell overflatebasert infrastruktur for overvann, sier hun. 

Helhetlig plan for overvannshåndtering gir godt utgangspunkt for kommunene

I avhandlingen har hun sett på overvannshåndtering som et sammensatt system for avløpshåndtering og flomsikring. Hun konkluderer med at man må se på overvannsdisponering for hele nedbørsfeltet for å få mest mulig ut av de offentlige investeringene. Når man ser på hele nedbørsfeltet under ett, ser man at selv de minste overvannstiltak er viktige for å håndtere styrtregn. Dette betyr at behov for risikoreduserende tiltak ved styrtregn også bør være premissgivende når man skal velge kapasitetsforbedrende tiltak i avløpsprosjekter. 

– Hvis man lager en helhetlig, kartbasert plan for overvann og urban flom, vil man ha et godt grunnlag for behovskoordinering i en kommune. En slik plan bør ta utgangspunkt i en systemanalyse av hydrologiske nedbørsfelt og tekniske avrenningsområder, sier Julia Kvitsjøen. 

Julia Kvitsjøen vil bruke resultatene fra doktorgradsarbeidet i sin jobb som sjefsingeniør i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Erfaringene vil også ha overføringsverdi både nasjonalt og internasjonalt. 

 

Julia Kvitsjøen er fra tettstedet Umba ved Kvitsjøen i Nord-Russland. Hun er utdannet sivilingeniør og siviløkonom og jobber for Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Hun forsvarer sitt doktorgradsarbeid «Kostnadseffektiv håndtering av overvann og urban flom i en by i vekst og i et klima i endring» fredag 17. juni 2022.

Published 10. juni 2022 - 13:24 - Updated 14. juni 2022 - 10:02