Tregrensa påvirkes av mer enn bare temperatur  

Det norske fjellandskapet er i endring. Høyere temperaturer gjør at skogene er på flyttefot. Med global oppvarming forventer forskerne at overgangssonen mellom skoggrensa og åpent, alpint landskap vil forskyves oppover i høyden.

– Denne forskyvningen vil redusere arealet av alpine økosystemer, hvilket kan medføre utryddelse av arter, forklarer doktorgradskandidat Ida Marielle Mienna.

– I tillegg til at tregrensa endres, vil dette påvirke koblingene mellom landjord og atmosfære.

Dersom det blir flere trær langsmed tregrensa vil antakelig landskapets evne til å reflektere lys, albedoen, reduseres. Dette medfører at mer solinnstråling blir igjen på kloden, som igjen øker risikoen for ytterligere klimaoppvarming.

– Faktorene som påvirker området langs tregrensa er komplekse, og vi vet ikke nok om dem sier hun.

I sin avhandling har Mienna undersøkt hvordan klima, beiting, terreng og vegetasjon påvirker økosystemets dynamikk langsmed tregrensa.

Ph.d.-kandidat Ida Marielle Mienna (MINA)

Ph.d.-kandidat Ida Marielle Mienna (MINA)

Photo
NMBU

Kombinasjon av felt, droner og flybåren laserskanning

I avhandlingen har Mienna brukt feltdata fra 36 lokaliteter langs en 1100 kilometer lang breddegradient i Norge til å undersøke hvordan temperatur og beiting spiller inn. Hun har også undersøkt om data fra droneflyvninger og flybåren laserskanning kan oppskalere feltobservasjoner på trær og vegetasjon til å klassifisere naturtyper i disse områdene. 

Klima og temperatur viktigst, men…

Resultatene viste at klima, og spesielt temperatur, påvirker trærnes utvikling i større grad enn beiting. I områdene hvor hun gjennomførte eksperimenter var imidlertid rollene byttet om.

– I disse områdene er det tydelig effekt av beiting på trærnes forekomst og årlige stammevekst, sier Mienna.  

Effekten av temperatur og beiting avhang av trærnes livsstadier.

– Temperatur, nedbør og beiting er alle svært viktige for trærnes vekst, men akkurat hva som påvirker skogen positivt og hva som påvirker negativt, kan være vanskelig å vikle fra hverandre, sier Mienna.

Fra Idas feltarbeid.

Fra Idas feltarbeid.

Photo
Ingegjerd Meyer

Kan virke både positivt og negativt

Nedbør er en typisk modererende faktor. Varmere somre øker risikoen for tørke, hvilket påvirker trærne negativt. Men når sommertemperaturen økte sammen med sommernedbøren, ble forholdet positivt.

– Dersom nedbøren ikke øker parallelt med temperaturen, er det ikke sikkert at tregrensa vil krype videre oppover, sier hun.

– Den kan til og med bevege seg nedover i stedet.

På toppen av det hele vil effektene variere med når på året nedbøren kommer. Vinter- og sommernedbør påvirker skogen forskjellig.

– Her vet vi ikke på langt nær nok, sier Mienna.

– Viktigheten av både vinter- og sommernedbør og tilgjengelighet av vann sammen med temperatur burde undersøkes videre.

Hun etterlyser også mer presise beitedata trengs for å kunne kvantifisere forholdet mellom beiting og etablering av trær. Ved hjelp av fjernmåling og sensorer kan forskerne oppdage relativt små endringer i naturen over kort tid.

– Dette er en stor og kompleks jobb, sier hun.

– Men det er et område det er viktig å overvåke. Konsekvensene av et skift i tregrensa vil medføre endringer i albedo og karbonlagring, som sannsynligvis igjen vil påvirke klimaendringene.

Modellerte naturtyper

En naturtype er en ensartet type natur, og et viktig begrep innen naturforvaltningen. Den omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der

Mienna brukte feltdata, dronebilder og statistiske modeller for å predikere naturtypekart i tregrensa.

– Modellene var generelt sett presise, sier hun.

– Feltobservasjoner av vegetasjon kan derfor oppskaleres ved å bruke dronebilder.

Disse resultatene kan være med å bidra i naturkartlegging ettersom man relativt effektivt kan få detaljert informasjon om et område. Spørsmålet nå er om dronebildene igjen kan oppskaleres ved å bruke bilder fra fly eller satellitt slik at man kan kartlegge enda større områder.

 

Ida Marielle Mienna forsvarer avhandlingen sin «Biotiske og abiotiske faktorers rolle for dynamikk i tregrenseøkotonen: studier basert på feltobservasjoner og fjernmåling» fredag den 3. juni, 2022. Prøveforelesning og disputas strømmes. Les mer om dette nedenfor. 

Relatert innhold
3 Jun - Ida Marielle Mienna (MINA)

3 Jun - Ida Marielle Mienna (MINA)

Ida Marielle Mienna, Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management (MINA), will defend her PhD thesis “The role of biotic and abiotic factors on treeline ecotone dynamics: studies using field observations and remote sensing”, Friday the 3rd June 2022. 

Published 18. mai 2022 - 14:15 - Updated 23. mai 2022 - 15:16