Aktiv deltakelse i markedet avgjørende for strømprisene

Av Kirsti Pettersen

Kari-Anne Fange ute
Kari-Anne Fange uteFoto: Kristian Bjørneby

For 30 år siden var Norge blant de første i verden til å åpne strømmarkedet. Hvordan har dette påvirket strømprisene? Og hvorfor er det bare 2 av 10 som bytter strømleverandør?

Tidlig på 1990-tallet innførte Norge en ny energilov som førte med seg store endringer for energisektoren. En strengt regulert sektor med vannkraft som dominerende ressurs ble åpnet opp for konkurranse, og prisen på elektrisitet fastsatt gjennom tilbud og etterspørsel. Bakgrunnen for markedsreformen var å effektivisere sektoren ved bedre utnyttelse av vannressursene og tilby konkurransemessige priser til industri og husholdninger. Elektrisitet og elektrisitetspriser angår alle, og pris merkes på husholdningsbudsjetter og bunnlinja i bedrifter. Derfor er det viktig for folk flest og samfunnet som helhet at sluttbrukermarkedet fungerer godt.  Det innebærer at husholdningene tar aktiv del i markedet slik at aktørene som leverer strøm i sluttbrukermarkedet disiplineres til å sette konkurransemessige priser, og at vi har treffsikre politiske tiltak som stimulerer til et velfungerende marked.  Norge innførte en rekke tiltak på slutten av 1990-tallet, blant annet en prissammenligningsside for strømpriser samt at alle avgifter for bytting av strømleverandør ble fjernet.  Én viktig forutsetning for at et marked skal fungere er nemlig at priser og informasjon er lett tilgjengelig, og at det generelt er enkelt og greit for kundene å finne og velge den beste prisen.

 Motivasjonen for denne avhandlingen er å undersøke og evaluere visse aspekt ved sluttbrukermarkedet for elektrisitet og evaluere hvor godt dette markedet fungerer. Nærmere bestemt avdekke ny informasjon om hva som avgjør om husholdninger bytter strømleverandør, undersøke om prisforskjellene i ulike typer strømkontrakter har blitt mindre over tid og få et innblikk i konkurransen blant strømleverandørene.

 Funnene i avhandlingen viser at forhold knyttet til den nedarvede strukturen med vertikal integrering mellom nett- og strømleverandører ser ut til å ha en betydning for om husholdninger bytter til tross for at en rekke tiltak er gjennomført for å skille disse selskapene regnskapsmessig. I tillegg viser funnene at prisforskjellene i såkalte standardiserte kontrakter ikke har blitt mindre over tid, snarere har forskjellene økt. Dette kan forklares ved den lave bytteaktiviteten blant husholdninger og at det også er andre forhold som ser ut til å dempe konkurransen. Funnene viser også at strømleverandørene ser ut til å benytte tilgjengelig og detaljert informasjon om annonserte prisendringer som ligger åpent tilgjengelig på den offentlige prissammenligningssiden.  Noen selskap leder an, mens andre følger etter. Med grunnlag i disse funnene konkluderer avhandlingen med at det er forhold i dette markedet som kan knyttes til strategisk priskoordinerende prissetting blant strømleverandørene, noe som demper konkurransen. Dette har en kostnad for samfunnet og er ikke til fellesskapets beste. Derfor bør ikke sporene som indikerer priskoordinerende markedsadferd undervurderes når nye reguleringer skal implementeres for å sikre en effektiv langtidsutvikling av strømmarkedet.  For å forfølge disse sporene kreves det forskning som både utvider rammene, benytter nyere data og andre metoder for å finne ut mer.

Kari-Anne Fange forsvarer sin avhandling "Essays om det norske sluttbrukermarkedet
for elektrisitet" fredag 28. januar.  

Publisert - Oppdatert

Del på