En grønnere fremtid? Et skifte til bioøkonomi kan øke godene for oss mennesker

I en verden truet av klimaendringer, tap av biologisk mangfold og stadig mindre villmark er det nå betydelig politisk vilje og drivkraft for å skape en mer miljøvennlig økonomi. Nøkkelen til en slik bærekraftig utvikling er bioøkonomien - definert som "kunnskapsbasert produksjon og bruk av biologiske ressurser, prosesser og metoder for å levere varer og tjenester på en bærekraftig måte i alle økonomiske sektorer".

Mot en grønnere fremtid

Som følge av det økende presset fra menneskelige aktiviteter på økosystemene og globale klimaendringer, sikter de nordiske landene på et skifte til en grønn bioøkonomi.
– Dette skiftet vil innebære en overgang fra fossilbaserte varer og energi til fornybare, biobaserte varer og tjenester, forklarer ph.d.-kandidat Bart Immerzeel.
– Dette innebærer at vår utvinning av ressurser fra økosystemene, som er grunnlaget for de biologiske ressursene i en bioøkonomi, vil øke.
– Tjenester samfunnet får fra økosystemene blir ofte referert til som «økosystemtjenester», og omfatter alt fra evnen til å produsere mat, til lagring av karbon i biomasse og muligheter for rekreasjon.
I sin avhandling har Immerzeel undersøkt hvordan et grønt skifte kan påvirke oss mennesker gjennom endringer i verdien av økosystemtjenester. Han har gjort dette ved å undersøke seks elvesystemer i Danmark, Finland, Norge og Sverige.

 

Gjennomføring av spørreundersøkelser: Fra Bart Immerzeels feltarbeid.

Foto
Bart Immerzeel

Verdsetting av landskap i endring

Immerzeel har studert forholdet mellom landskapsattributter og preferanse for rekreasjon og verdsettelse av naturen, også kjent som kulturelle økosystemtjenester.
– Folk setter pris på naturen, både for rekreasjonsmuligheter, men også fordi de anser at den har en egenverdi, kommenterer Immerzeel.
– Hvis landskap endres på grunn av det grønne skiftet, kan dette påvirke hvordan folk setter pris på dem.

Foretrekker balanse

Immerzeel ba mer enn 1600 respondenter om å velge mellom et utvalg av alternative landskap.
– I gjennomsnitt foretrakk de en balansert blanding mellom jordbruk og skogbruk, sier han.
Dette betydde ingen store endringer i arealforvaltningen, vannkvalitet, hyppighet av flom, tilgang på vernede områder eller lokal sysselsetting i landbruk, skogbruk og fiske.
– Det som skilte seg ut i Norden, var at de som bor i og besøker landlige og bynære landskap setter mest pris på dem for variasjonen i naturlige omgivelser og tilgang på rent vann.

Verdiskaping

Han har også undersøkt den nåværende samfunnsverdien fra alle relevante økosystemtjenester tilknyttet elvesystemene.
– Dette inkluderer verdien av økosystemets bidrag til et stort utvalg av tjenester, forklarer han.
Eksempler er jordbruk og skogbruk, torvuttak, vannkraftproduksjon, høsting av bær og sopp, jakt, vann til drikke og industri, samt rekreasjon.
Ved å bruke data fra et stort antall kilder, alt fra nasjonale statistikkdatabaser til publisert forskning og massive datasett, ble verdien generert for hvert hektar innenfor de seks studieområdene.
Gjennomsnittlig totalverdiestimat varierte fra omtrent € 400 per hektar per år i det finske Simojoki-vassdraget, til € 7.000 hektar per år i det norske Orrevassdraget.

Varierte nordiske landskap

– Det meste av verdien ble generert av kulturelle økosystemtjenester, for eksempel rekreasjon, men det var stor variasjon mellom og innenfor systemene, sier han.
– Andre viktige økosystemtjenester var støttemiljøer for jordbruk, skogbruk og karbonbinding.
Landskapskarakteristikker som jordtype, skråning, landskapsmangfold og tilgang til vann, samt befolkningstetthet hadde også betydning for hvor verdiene blir generert.
– Dette viser at nordiske landskap er langt fra ensartede: vi mottar vidt forskjellige goder i Midt -Danmark sammenliknet med Lappland.
– Dette forteller oss at bioøkonomien trenger mer enn én løsning dersom vi skal dra nytte av alle funksjonene det nordiske landskapet har å by på.

En grønn økonomi kan øke nytten for samfunnet

Med de ovennevnte funnene som grunnlag har Immerzeel analysert effektene av mulige overganger til en bioøkonomi i 2050.
– Ved å bruke fem veldefinerte scenarier for grønne skifter, var det mulig å estimere hvordan de ville endre arealforvaltningen i nedbørsfeltene, og hvordan det igjen ville endre verdien av økosystemtjenestene i områdene.
Resultatene viste at en velutviklet bioøkonomi sannsynligvis vil øke verdien av økosystemtjenestene som helhet. To scenarier, et med fokus på bærekraftig forvaltning og et med mål om å maksimere økonomisk produksjon, var de som ga flest fordeler.
– Resultatene indikerer at et virkelig grønt skifte, fokusert på et bærekraftig forhold til naturen i stedet for å maksimere produksjonen av salgbare varer, faktisk kan føre til flere samfunnsmessige fordeler enn status quo, sier han.
Imidlertid forklarer han at effektene varierer mellom sted, så vel som blant interessegrupper som drar nytte av økosystemtjenestene.
– Dette antyder at politikken for bioøkonomi ikke bare vil påvirke total samfunnsverdi, men også fordelingen av verdiene i samfunnet, avslutter han.


Bart Immerzeel forsvarer sin avhandling “Hvor grønt er det grønne skiftet? De potensielle effektene av en bioøkonomi på økosystemtjenester i nordiske nedslagsfelt” fredag den 24. september 2021. Prøveforelesning og disputas strømmes og er åpen for alle, les mer om det nedenfor.

 

Relatert innhold
24 Sept - Bart Immerzeel (MINA)

24 Sept - Bart Immerzeel (MINA)

Bart Immerzeel, Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management (MINA), will defend his PhD thesis "How green is the green shift? The potential effects of a bioeconomy on ecosystem services in Nordic catchments" on Friday the 24th of September, 2021. 

Published 13. september 2021 - 15:59 - Updated 15. september 2021 - 16:38