Økt velstand og utvikling er et viktig tiltak mot katastrofer

  • Hva skal til for å snu utviklingen mot "Den ubeboelige planeten" beskrevet i David Wallace-Wells bok?
    Foto
    Shutterstock / Vectorpocket

I sin doktorgradsavhandling, «Optimal samfunnsøkonomisk håndtering av katastroferisiko» utforsker Kine Josefine Aurland-Bredesen metodologiske problemstillinger, optimal politikk og velferdskonsekvenser når samfunnet står ovenfor en eller flere potensielle katastrofer.  

Økt velstand og utvikling er et viktig tiltak mot katastrofer

Samfunnet vårt står ovenfor flere potensielle katastrofer. Naturkatastrofer, terrorangrep, klimaendringer, artsutryddelse, økosystemkollaps, teknologisk singularitet og atomulykker er bare noen av truslene. De betydelige kostnadene ved tidligere, nåværende og framtidige katastrofer representerer store utfordringer for dagens politikere og beslutningstakere, som allerede sliter med å fordele knappe ressurser. Å finne de beste mulighetene for fremtida krever at vi forstår en rekke komplekse spørsmål som hvordan vi skal vurdere ulike utfall, hvordan vi kan forutsi konsekvensene av handlinger, hvordan man skal handle i møte med usikkerhet og hvilke kriterier vi skal legge til grunn når vi tar valg. Når det kommer til håndtering av katastrofer er samfunnets optimale tilpasning og håndtering like avhengig av folks preferanser og atferd, som hyppigheten av hendelser og omfanget av skader. Målet med denne avhandlinga er å bidra inn i den voksende litteraturen om optimal samfunnsøkonomisk håndtering av katastroferisiko.

Nesten alle økonomiske analyser av valg under usikkerhet benytter seg enten av forventa nytteteori eller er, som nytte-kost analyse, basert på det. Teoretisk forskning har en stund pekt på de begrensningene forventa nytte og nytte-kost har i møte med lave sannsynligheter og utfall med katastrofale konsekvenser. I de to første artiklene i avhandlinga utforsker Kine Josefine Aurland-Bredesen den potensielle feilmarginen ved bruk av forventa nytte eller nytte-kostnads analyser til å vurdere tiltak mot katastrofer. Alt i alt viser resultatene at den potensielt lave feilmarginen til forventa nytte og det systematiske avviket til nytte-kostnads analyser gjør at disse beslutningsverktøyene fortsatt kan være nyttige i møte med klima og andre katastrofer.

Hvor ofte katastrofer oppstår og hvor stor skade de påfører samfunnet er med på å avgjøre hvor mye et samfunn bør investere i tiltak for å håndtere katastrofer. Den tredje artikkelen i avhandlinga viser at den velferdskostnaden som makroøkonomiske katastrofer påfører samfunnet er avhengig av samfunnets utvikling og velstand. Det er ikke bare inntektsnivået som varierer mellom land, men også antallet og størrelsen på katastrofene.  Det er derfor viktig å ta hensyn til forskjeller i økonomisk utvikling og inntekt når tiltak vurderes. Økt velstand og utvikling er med på å redusere samfunnets sårbarhet ovenfor katastrofer. Avhengig av kostnad, kan det derfor være bedre for velferden å fokusere på økt velstand, snarere enn en reduksjon i katastroferisiko. I den siste og fjerde artikkelen i avhandlinga viser det seg at også forholdet mellom optimal tilpasning og skadebegrensning henger tett sammen med samfunnets økonomiske utvikling. 

Published 13. February 2020 - 14:24 - Updated 13. February 2020 - 15:52