Forholdet mellom vann og lav: ny innsikt i lavenes økologi

Av Cathrine Glosli

Landskap
LandskapFoto: Nathan Phinney

Nathan Phinneys doktorgradsarbeid gir ny innsikt i hvordan forskjellige arter av lav reagerer på vann, både på individnivå og på en større økologisk skala.

Lav er resultatet av ett gjensidig samarbeid mellom alger eller cyanobakterier, og en eller flere sopparter. De kommer i mange farger, størrelser og former, kan overleve under tøffe forhold, og finnes i nesten alle terrestriske økosystemet på kloden.
Men de er små og lett å overse, ikke bare av forbipasserende, men også av vitenskapen.
– Til tross for at de er viktige bidragsytere til økosystemers funksjoner, er lav underrepresentert i økologisk forskning, sier doktorgradskandidat Nathan H. Phinney.

Klimaendringer og lavenes respons

– Ved å forstå hvordan vann påvirker lavene på forskjellige skalaer, fra vannopptak og lagring hos individer, til vekst og distribusjon i stor skala, kan vi bedre forutsi hvordan samfunnene deres vil endre seg i et varmere og våtere klima i Skandinavia, sier han.
Målet hans har vært å skaffe ett mer detaljert bilde av forholdet mellom vann og lavenes fysiologi, morfologi, vekst og utbredelse.

Lav fra hele verden

Phinney har undersøkt hvordan lav reagerer på vann på forskjellige skalaer. Han har samlet inn individer fra forskjellige lokaliteter i Norge, Sverige, Canada, Sør-Afrika og Madeira (Portugal). Lavene ble deretter fraktet til laboratoriet og frosset til eksperimentene begynte.

Rask respons på vann

Phinneys resultater viste at lav kan aktiveres raskt i høy relativ fuktighet.
– Det er imidlertid en funksjonell avveining mellom høy vannlagring og rask aktivering av fotosyntetiske prosesser, kommenterer han.

Regn dikterer morfologi

Lav som vokser i forskjellige naturtyper har forskjellige strategier, avhengig av hvor enkel tilgangen på vann er.
– Lav som vokser i naturtyper hvor de er skjermet for regn, for eksempel under tette treslag eller overhengende bergarter, drar nytte av tynnere og/eller mer oppsplittede deler eller grener, forklarer Phinney.

– Dette gjør dem i stand til å høste vann fra fuktig luft mer effektivt. Dette er viktig, ettersom ikke-flytende vannkilder er avgjørende for mange arter.
Slike arter har også en tendens til å prioritere raskt opptak av vanndamp og aktivering av fotosyntese over vannlagring.

Tykke lav lagrer mer vann

I åpne naturtyper, er tykkere grener sannsynligvis mer tilpasset til å utnytte flytende vann fra regn eller avrenning fra skrånende fjellområder.
– De mettes saktere av vanndamp, men kompenserer for dette ved å ha en større evne til å lagre vann internt, sier Phinney.

Effekt av algetype

Hvilken type alge laven består av påvirker også hvilket nivå av relativ fuktighet hvor den begynner å gjenoppta fotosyntetiske prosesser.
Arter som har Trentepohlia som algekomponent aktiveres ved en lavere relativ fuktighet enn de med trebouxioid eller Coccomyxa fotobionter.

Vann dikterer vekst

Hårlav kan faktisk vokse raskt under de rette miljøforholdene. På en større, skandinavisk skala, viste det seg at nedbør i stor grad bestemmer vekstratene hos trådlaver i boreale skoger. To lyse laver med usninsyre, Alectoria sarmentosa og Usnea dasopoga, økte veksthastigheten med økende nedbør og vokste raskest på oseaniske lokaliteter.
– På stor skala er fordelingen av hårlav tett knyttet til klimamønstre, spesielt nedbør, sier han.

Biogeografiske distribusjoner

Makroklima og tilgjengelighet av skog var også knyttet til fordelingen av et antall lavfunksjonelle egenskaper.
– Spesielt korresponderer fotobionttype og reproduksjonsmodus med storskala nedbør, temperatur og heterogenitet i skogen i Norge, sier Phinney.
– Ved å forstå de funksjonelle koblingene mellom lav og miljø, kan vi ta mer informerte beslutninger om forvaltning som bevarer lavenes artsmangfold.

Phinney forsvarer avhandlingen «Lavers økohydrologi: fra vannopptak og vannlagring til klimadrevne vekstrater og utbredelsesmønstre» fredag den 7. februar, 2020. 

Fakta

Publisert - Oppdatert

Del på