Det naturbaserte reiselivet: avhengig av ressurser og ildsjeler

Av Cathrine Glosli

I BIOTOUR vil forskerne studere fire former for naturbasert reiseliv: Sammensatte friluftsaktiviteter, opplevelser av dyr, turruter og arrangementer.
I BIOTOUR vil forskerne studere fire former for naturbasert reiseliv: Sammensatte friluftsaktiviteter, opplevelser av dyr, turruter og arrangementer. Foto: Jonas Hasselgren

Knut Fossgard har i sin doktorgrad undersøkt det naturbaserte reiselivet i Norge. Resultatene viser at dette reiselivet avhenger av et mangfold av ressurser i naturen. Det er også store forskjeller mellom forskjellige grupper av aktører og hvor avhengige de er av naturen. Felles for de fleste er sterkt personlig engasjement og dedikasjon for virksomheten og dens gjester.

Nesten alle er engasjert i friluftsliv i en eller annen form. Naturbasert reiseliv innebærer opphold i naturområder utenfor de omgivelsene som mennesker ferdes i til daglig. Men hva vi gjør, hvordan vi gjør det og hvor vi gjør det, forandrer seg. Og forandringene går fort.

Det naturbaserte reiselivet endres betydelig, som følge av blant annet globaliseringsstrender og bruk av ny teknologi. Det skaper større mangfold og nye muligheter.

Naturbasert reiseliv spiller en stadig viktigere rolle i norsk bioøkonomi. Det er en bransje hvor mange bedrifter er i oppstarts- eller vekstfasen.

– Potensialet for bærekraftig utvikling og verdiskaping basert på lokal natur og kultur er stort, sier ph.d.-kandidat Knut Fossgard.

Kobling mellom opplevelser og ressurser

Fossgard har gjennom spørreundersøkelser og intervjuer undersøkt aktører i det naturbaserte reiselivet i Norge. Han har analysert koblingene mellom naturbaserte reiselivsopplevelser og ressurser i naturen, samt hvilke ressurskategorier som er viktige for ulike grupper av naturbaserte reiselivsvirksomheter. Videre har han også sett på innhold og struktur i produktene for å identifisere elementer som er sentrale for å tilrettelegge for opplevelser.

Resultatene hans viser at naturbaserte reiselivsvirksomheter er avhengige av en sammensatt kombinasjon av naturlige og menneskeskapte, materielle og immaterielle ressurser.

Mer komplekst enn før

– Mine resultater indikerer ett stadig mer komplekst forhold mellom det naturbaserte reiselivet og ressurser i naturen, sier Fossgard. 

Dette står i kontrast til mer gammeldagse oppfatninger.
– Tidligere har det nok vært en større oppfatning om at naturen har vært en form for arena og kulisse for sightseeing-inspirerte og fartsfylte reiselivsprodukter, sier han.

Dagens mangfoldige naturbaserte reiseliv bruker naturen på langt flere måter, og tilbyderne er opptatt av å knytte gjestene tettere på naturen.

Avhengige av naturen

Fossgards resultater viser at naturbaserte reiselivsvirksomheter prioriterer ressurser i naturen

høyt. Immaterielle ressurser som stillhet, utsikt og andre sensoriske kvaliteter er svært viktig, også for tilbydere av moderne, spesialiserte aktiviteter. Funnene hans viser at store landskap, unike naturtyper og urørt natur fortsatt er viktig for naturbasert reiseliv.

Opplevelser fremfor økonomisk vekst

Den typiske reiselivsentreprenøren har som forretningsmål å utnytte ressurser i naturen og gi sine gjester gode opplevelser i naturen framfor økonomisk vekst. De er avhengige av ressurser i naturen på følgende vis:

  • tilpasning til gjestenes behov
  • tilgang til ressurser
  • tilrettelegging for opplevelse
  • håndtering av risiko
  • håndtering av trengsel
  • stedets attraktivitet

Innen det naturbaserte reiselivet finnes det flere viktige motsetninger. På den ene siden er det aktiviteter rettet mot det mer tradisjonelle, og samtidig et ønske og driv mot mer volumbaserte aktiviteter.

– Med dette følger et dilemma mellom naturlig utseende attraksjoner og områder, og nødvendige inngrep og tilrettelegging for å håndtere risiko og trengsel, kommenterer Fossgard.

Kjerneopplevelsen er grunnlaget

Fossgards resultater viser at kjerneopplevelsen, som å ha det gøy, lære noe nytt eller være sammen med venner, ligger til grunn for det naturbaserte reiselivsproduktet.
– Kjerneopplevelsen er knyttet til en aktivitet og et sted, forklarer han.

Intervjuene avslørte at muligheten til å selv utøve aktiviteten og kunne dele verdiene i stedets natur- og kulturressurser med gjestene, ofte er årsaken til at tilbyderen har etablert virksomheten.

– Aktørene vil gjerne koble gjestens opplevelse tett til naturen, og formidle kunnskap og verdier som understreker naturens betydning i en større sammenheng.
Det er også en tendens til å bruke historiske eller kulturelle elementer for å forsterke effekten av de naturlige omgivelsene.

Stort engasjement

Tilbyderne vil også engasjere gjestene i sin egen glede ved å utføre aktivitetene.

– Dette engasjementet er ikke nødvendigvis resultat av noen strategisk, forretningsmessig vurdering, sier Fossgard.
– Det bunner imidlertid i aktørenes personlige dedikasjon for det de driver med.

Resultatene hans viser at aktørenes dedikasjon og personlige drivkraft er av avgjørende betydning for virksomhetenes produkter.

Fossgard foreslår derfor en forenklet modell for det naturbaserte reiselivsproduktet, hvor dedikasjonen får plass sammen med kjerneopplevelsen, aktiviteten og stedet.

Entreprenørskap og drivkraft

Til tross for at det er en bransje i sterk vekst, preges det naturbaserte reiselivet av flere grunnleggende rammebetingelser.

– Det er viktig å innse utfordringene med å tjene penger på naturbasert reiseliv, sier Fossgard.

Ett tilsynelatende enkelt spørsmål går igjen: Hvordan tjene penger og etablere arbeidsplasser i distriktene, basert på aktiviteter som i utgangspunktet er gratis?

En annen risiko aktørene lever med er faren for å miste inntekt ved å bli ekskludert fra ressursene hvis grunneier ønsker annen virksomhet i området.

Næringen har imidlertid en særegen evne til å finne kreative måter å skape et levebrød på, også basert på aktiviteter som er gratis.

– Kombinasjonen av entreprenørskap, sterk drivkraft, og ønske om å dele noe større, åpner nye forretningsmuligheter, avslutter han. 

Publisert - Oppdatert

Del på