Thomas Corodius Sawe sin doktorgrad viser at avlingene til tanzanianske bønder som driver med småskala jordbruk er begrenset av pollinering, og at avlingene deres kan økes betydelig dersom pollineringstjenestene forbedres.
Han fant også ut at bruken av plantevernmidler er utbredt, og at det er behov for å gi bøndene grunnleggende kunnskap om pollinatorenes betydning for produksjonen av mange landbruksvekster.
Pollinerende insekter er nødvendige for et flertall av verdens avlinger, og mengden insekter avtar både i utbredelse og mangfold. Dette truer pollineringstjenestene de utfører, og dermed også både ville planter og viktige matvekster.
Effekter på småskala jordbruk
Betydningen av insektenes pollinering for verdens matproduksjon er godt dokumentert for avlinger som kommer fra storskala jordbrukssystemer. Det er imidlertid vært gjort lite for å forstå insektenes rolle i småskala jordbrukssystemer i utviklingsland.
– Dette er bekymringsfullt, ettersom disse systemene produserer mat til en vesentlig del av klodens befolkning, sier doktorgradskandidat Thomas Corodius Sawe.
Pollinering i Tanzania
Sawe har studert effektene av insektpollinering på avlinger i småskala jordbrukssystemer i Kilimanjaro og Arusha-regionene i Nord-Tanzania. Pollinering av insekter er viktig for fruktutviklingen hos vannmeloner, og vannmelon er en svært viktig landbruksvekst for lokale bønder i hans studieområde.
– De to viktigste forskningsspørsmålene mine har vært å undersøke hvordan avlingene er begrenset av insektenes pollinering, og hvordan ulik jordbrukspraksis og miljøvariabler påvirker disse insektene.
I tillegg har han intervjuet lokale bønder og spurt dem i hvilken grad de er klar over pollinatorenes rolle, og estimert bøndenes sårbarhet for endringer i pollineringstjenester. Dette gjelder både vedrørende husholdningenes inntekter og tilgang på mat.
Begrenset av pollinatorer
I sitt prosjekt har Sawe både gjort eksperimenter og observasjonsstudier av forholdet mellom blomsterbesøk av insekter, og fruktmengde og kvalitet.
– Resultatene mine viste at vannmelonavlingene var begrenset av pollinering. Det vil si at blomstene ikke får tilstrekkelig med besøk av de riktige insektene.
Hans funn indikerer at lokale bønder kan doble antall salgbare meloner og øke sukkerinnholdet i vannmelonene med omtrent 10%, dersom vannmelonblomstene blir tilstrekkelig pollinert gjennom blomstringsperioden.
Økt tilførsel av gjødsel og vann hadde liten effekt på avlingene sammenlignet med økt pollinering.
Dårlig kunnskap
I regionen er det stor mangel på kunnskap blant bøndene om hvordan plantenes reproduksjon egentlig fungerer.
– Den generelle oppfatningen er at bonden sår og gjødsler, og så «gjør Gud resten», kommenterer Sawe.
Bare 7% av de lokale bøndene var klar over pollinatorenes funksjon og deres betydning for avlingene, til tross for at 67% av avlingene deres er avhengige av insektene i moderat til vesentlig grad. Avlingene med vannmeloner bidro med nesten 25% av husholdningenes inntekt, og ble dyrket av 63% av de intervjuede bøndene.
Utdanning og veiledning behøves
– Det er svært viktig at disse bøndene forstår rollen pollinatorene har, og deres betydning for jordbruket, sier Sawe.
Han anbefaler videre at landbrukspolitiske virkemidler som sikter mot å forbedre avlingene i utviklingsland bør omfatte tiltak for å forbedre pollineringstjenestene. For eksempel utdanning og rådgivningstjenester rettet mot lokale bønder om hvordan man kan legge til rette for pollinatorvennlige naturtyper i jordbrukslandskapet.
Plantevernmidler reduserer insektenes aktiviteter
Bruk av plantevernmidler reduserte insektenes besøkstall med 50% når Sawe sammenliknet plantene med minst og mest tilførsel av plantevernmiddel.
– Det som overrasket meg mest var mengden plantevernmidler bøndene brukte, kommenterer Sawe.
Den generelle oppfatningen er at slike småskala jordbrukssystemer er mindre påvirket av plantevernmidler enn storskala jordbruk som er mer vanlig i Europa og Amerika.
Dette viste seg imidlertid å ikke være tilfelle.
Utstrakt bruk av kjemikalier
– Bøndene i dette området bruker mye plantevernmidler, og mer enn forventet. De kombinerer også forskjellige typer, og noen ganger tilsetter bøndene andre kjemikalier, som diesel eller bensin, for å gjøre blandingen mer effektiv.
Han forklarer videre at ikke bare er noen av kjemikaliene ikke er godkjent som plantevernmidler, men også at blandingen av disse kan føre til uforutsette synergiske effekter.
– Dette er bekymringsfullt, og det er behov for å dokumentere hvilke effekter disse kjemikaliene kan ha på miljøet og næringskjeden.
– De ansvarlige myndighetene trenger å ta opp dette problemet og utvikle en bærekraftig strategi for å både håndtere skadedyr og samtidig sikre økte avlinger, avslutter han.
Fakta
