Ph.d.-kandidat Shimelis Gizachew Raji har undersøkt småskala jordbruk og hvordan klimasmart landbruk kan forbedre produktiviteten og samtidig tilpasse seg et klima i endring. Resultatene viser at det er potensial for å øke avlingene og samtidig redusere kostnader og bruk av gjødsel.
Kloden er under press: Antall mennesker på planeten vokser stadig, og sammen med klimaendringene legger vi en enorm belastning på planeten. Ved midten av dette århundret vil antakelig den globale befolkningen bikke 10 milliarder mennesker.
Afrika sør for Sahara har den raskeste befolkningsveksten i verden, og denne trenden forventes å fortsette. For å dekke behovet for mat, vil det bli økt press på allerede pressede jordarealer.
Småskala jordbruk
Hoveddelen av jordbruket i Afrika sør for Sahara er småskala jordbruk. Det store flertallet av bønder har vanligvis arealer på under 3 hektar per husholdning, og ofte med lite bruk av produktivitetsforbedrende tiltak. Kombinasjonen av mer variabelt nedbørsmønster, jorddegradering og lite tilbakeføring av organisk materiale øker risikoen for utvasking av næringsstoffer og usikker matproduksjon.
Sårbart jordbruk
Etiopisk jordbruk er ressurssvakt, gir små avlinger og har høy sårbarhet for variasjoner og endringer i klima.
– Etiopiske bønder i Riftdalen er avhengige av regn til avlingene sine, og dette gjør dem svært sårbare for klimaendringer, sier doktorgradskandidat Shimelis Gizachew Raji.
Raji har undersøkt jordbrukssystemene i dette området, og sett på potensialet for å forbedre produktiviteten, klimatilpasninger og demping av effektene av klimaendringer.
Klimasmart landbruk
I sin avhandling har Raji fokusert på klimasmart jordbruk (ENG: CSA - Climate Smart Agriculture).
– Klimasmart jordbruk tar sikte på å oppnå bærekraftig matproduksjon og sikkerhet gjennom å tilby fleksible, men sosialt akseptable dyrkingsmetoder, forklarer han.
Målet er å øke avlingene, gjøre planteproduksjonen mer robust mot klimaendringer, og redusere utslipp av klimagasser.
Avhengig av kontekst
Negative konsekvenser av degradert jordsmonn og variabelt klima kan stanses eller reverseres ved å innføre andre jordbruksmetoder enn de tradisjonelle.
Begrepet klimasmart jordbruk omfatter blant annet miljøvennlig jordbruk, agro-skogbruk, bruk av belgvekster og tørketolerante vekster/sorter, tørketilpassete husdyrraser, bredde i vekstvalg og integrert jordkultur-praksis. Implementering av klimasmart dyrkingspraksis må tilpasses lokale naturgeografiske og sosiale forhold.
– Suksessraten med å implementere slik praksis er kontekstspesifikk, og metodene må tilpasses lokale forhold, kommenterer Raji.
Mye versus lite ressurser
Jordbruk i Afrika er hovedsakelig småskala. Jordsmonnet er ofte dårlig, og har dårlig tilpasningsevne til endringer og variasjoner i klima. Denne formen for jordbruk er ofte familiebedrifter, og er vanligvis husholdningenes viktigste inntektskilde.
Raji har utført forskningen sin i Riftdalen - en region preget av blandede jordbrukssystemer, og som risikerer alvorlig fôrmangel for husdyr. Han har sammenlignet to jordbrukssystemer i dette området: Et felt på universitetsgården i Hawassa hvor det har vært rikelig tilførsel av næringsstoffer og organisk materiale over lang tid, og et felt drevet av lokale bønder i Lokabaya som tradisjonelt har tilført jorda lite næring og organisk materiale.
Effekt av jordbearbeiding
Mais er en av de viktigste avlingene i regionen, og Raji har undersøkt hvordan jordbearbeiding påvirker maisproduksjonen.
– Jeg fant ut at maisproduksjon uten jordbearbeiding ikke reduserer avlingene.
Dette betyr at bøndene kan spare både arbeidskraft og penger sammenlignet med konvensjonell jordbearbeiding.
– Det må imidlertid bemerkes, fortsetter han, at dette har vært en kortvarig studie.
– Jeg fant ikke målbare endringer i utvalgte fysiske egenskaper i jorda, men de trenger lengre tid for å manifestere seg.
Små avlinger med belgvekster
Belgvekster er en viktig kilde til billig protein og inntjening for småbrukere i dette området, men avkastningen er lav på grunn av flere klimatiske og biofysiske begrensninger.
Raji fant at jorda mangler nødvendige bakterier og næringsstoffer, som igjen begrenser biologisk nitrogenfiksering i belgvekstene.
– Smitte av såfrø med bakterier og tilsetning av fosfor økte mengden nitrogen fiksert fra atmosfæren med mer enn 50% av det totale nitrogenutbyttet, men det totale nitrogenutbyttet var fortsatt lite i næringsfattig jord, sier han.
Han sier at dette viser at å det behøves langsiktig allsidig forvaltning av jordsmonn og næringsstoffer for å øke avlingene av belgvekster.
Belgvekster kan forbedre avlingene
Bruk av belgvekster som underkultur kan være en viktig komponent i klimasmart jordbruk. På lang sikt kan de forbedre den generelle produktiviteten og avlingsstabiliteten, samt jordens fruktbarhet.
– Å bruke belgvekster for å intensivere maisproduksjonen medfører imidlertid også økt risiko for næringstap til vann og atmosfære, sier Raji.
Bruken av to lokale belgvekster, lablab (Lablab purpureus) og crotalaria (Crotalaria juncea), som undervekster sammen med mais, forbedret effektiviteten, reduserte mineralgjødselbruken uten å redusere maisavlingene, og ga samtidig ekstra fôr til husdyrene.
Imidlertid medfører belgvekster også en viss risiko for økte N2O-utslipp når det utvikles store mengder biomasse over bakken i tørre år med dårlig vekst av maisen.
– Valg av plantearter og dato for såing av underkulturen må velges med omhu for å unngå overdreven vekst av undervekstene, avslutter han.
Fakta
