En nærmere titt på koblingen mellom primærprodusenter og mikroartropoder i et alpint miljø

  • Finse Forskningsstasjon med Midtdalsbreen i bakgrunnen.
    Foto
    Cathrine Glosli

I sin doktorgrad har Ruben Roos studert økologien til karplanter, moser, lav og mikroartropoder i alpine økosystemer og identifisert hvordan de påvirker artsomsetningen i et alpint økosystem. Resultatene hans viser hvor viktig intraspesifikk variasjon er som driver for samfunnsstrukturene i disse områdene.

En nærmere titt på koblingen mellom primærprodusenter og mikroartropoder i et alpint miljø

Alpine økosystemer, dvs. de som finnes over tregrensa, medfører tøffe levekår for sine beboere. Ekstreme temperaturer, kort vekstsesong, lave næringsnivåer, høy UV-stråling, og noen ganger mangel på nedbør, medfører at organismene som lever der må kjempe for sin eksistens. Imidlertid er det faktisk enkelte arter som trives i disse ugjestmilde områdene.

Uansett, er det vi ser i dag bare et øyeblikksbilde i tid og rom. Artssammensetningen var annerledes i fortiden og vil være annerledes i fremtiden.

– For å forstå hvordan alpine samfunn er strukturert. Altså, hvordan de varierer på romlige og tidsmessige skalaer, og hvordan endringer i miljøet kan påvirke deres funksjon, er det nyttig å beskrive en art eller et samfunn etter egenskapene som bestemmer hvordan de fungerer økologisk, sier doktorgradskandidat Ruben Roos.

Responser på tvers av gradienter

– Vi vet lite om hvordan laver og mosers trekk responderer på tvers av miljøgradienter, eller hvordan driverne deres avviker fra karplantene, sier Roos.

– I tillegg er det lite kunnskap om koblingene mellom lav, deres egenskaper og høyere trofiske nivåer som mikroartropoder.

Effekter av klimaendringer

Funksjonelle trekk påvirker hvordan en organisme reagerer på omgivelsene og hvordan dette igjen kan påvirke økosystemprosesser.

– Bruken av funksjonelle trekk, egenskaper som bestemmer en arts økologiske rolle, gjør det mulig for oss forstå hvordan disse økosystemene vil reagere på dagens og fremtidige miljøendringer, sier Roos.

En slik egenskap kan være farge, når man undersøker varmeopptak, eller en organismes evne til å holde på vann.

– Denne informasjonen hjelper oss å forutsi den mulige fremtidige utviklingen av økosystemer.

Hva påvirker trekk på samfunnsnivå?

Roos har studert betydningen av intraspesifikk variasjon versus artsomsetning som drivere for trekk på samfunnsnivå over en høydegradient. I den sammenheng har han undersøkt likheter og forskjeller mellom tre primære produsentgrupper: karplanter, moser og lav.

– Deres miljøresponser varierer sterkt mellom arter, og noen ganger til og med innen en enkelt art, sier han.

Feltarbeidet ble utført på Finse, på Hardangervidda i Sør-Norge.

Ph.d.-kandidat Ruben Roos på feltarbeid på Finse.

Ph.d.-kandidat Ruben Roos på feltarbeid på Finse.

Foto
Privat

Variasjon mellom grupper og trekk

– Betydningen av intraspesifikk variasjon var forskjellig mellom gruppene, men varierte også blant trekk, sier han.
Intraspesifikk variasjon var den viktigste driveren av næringsegenskaper hos karplanter og lav.

Evnen til å holde på vann er viktig

Roos har også sett på koblingene mellom mattedannende lav og mikroartropoder i jorda. Resultatene viste at de mattedannende lavene som hadde forskjellig mikroklima i jordbunnen, også hadde forskjellige forekomster av mikroartropoder.

– Mattedannende laver som bestod av flere forskjellige arter, hadde oftere større mengder av mikroartropoder enn forventet.

Utbredelsen av leddyr på høyere trofiske nivå avhang mer lavenes evne til å holde på vann og tilgang på byttedyr, enn lavenes mangfold og hvilke arter det dreide seg om.

Forskjeller ni år senere

Roos har vurdert hvordan jordlevende mikroartropoder har respondert på eksperimentelle miljøforandringer ni år etter at behandlingen ble avsluttet.

– Det var store forskjeller: spretthaler og midd kom seg med tanke på utbredelse, mens sammensetningen av arter i spretthale-samfunnet forble påvirket.

Funnene fra Roos’ studier understreker viktigheten av intraspesifikk variasjon som driver av samfunnstrekkene til forskjellige primærprodusenter.

 

Ruben Roos forsvarer sin doktorgradsavhandling "Funksjonelle trekk hos primærprodusenter og deres effekt på alpine mikroartropod-samfunn i Norge." fredag den 20. september, 2019. 

Published 19. september 2019 - 17:58 - Updated 19. september 2019 - 18:26