Norske skogeieres holdninger til klimatilpasninger i skogbehandling

  • Hogstmaskin
    Foto
    Kletr/Shutterstock

Kaja M. A. Heltorps doktorgrad viser at de fleste norske skogeiere mener at klimaet er i endring, og de forventer økte klimarelaterte skogskader. Det betyr imidlertid ikke at de har planer om endret skogbehandling.

Norske skogeieres holdninger til klimatilpasninger i skogbehandling

Varmere og våtere. Flere stormer. Slik beskriver klimaforskerne fremtidens vær som følge av klimaendringene. Det kan potensielt ha store konsekvenser for norske skoger, og hvordan de kan drives.
– De fleste norske skogeiere mener klimaet er i endring både globalt og lokalt, sier doktorgradsstipendiat Kaja Mathilde Aamodt Heltorp.
– Mange av dem forventer også økte klimarelaterte skogskader, men det betyr ikke nødvendigvis at de har planer om å endre skogbehandlingen i egen skog.

Risiko og skogbehandling

Heltorp har undersøkt skogeieres holdninger til usikkerhet og risiko i lys av potensielle klimaendringer, og hvordan disse holdningene eventuelt påvirker skogbehandlingen deres, og dermed også skogen i Norge.
Hun har gjennomført intervjuer gruppevis, samt sendt ut en spørreundersøkelse til en stor gruppe norske og svenske skogeiere.

Ingen større tilpasninger i skogbehandling

– På bakgrunn av undersøkelsene mine var det ikke grunnlag for å anta at det pågår noen større klimatilpasning av skogbehandlingen eller skogen i Norge, sier Heltorp.
I fokusgruppeintervjuene kom det frem at endring av skogstruktur og sammensetningen av treslag var uaktuelt for de fleste deltagerne.
– Dette var ikke fordi deltagerne ikke kunne gjøre dette, men fordi de ikke så behovet, og fordi det ville begrense effektivitet og inntektspotensialet.

Mer fleksibel drift

Heltorp fant imidlertid noen tilpasninger i form av økt fleksibilitet under drift:
– For eksempel snakket mange av skogforvalterne om hvordan de nå var nøye på å alltid planlegge avvirkningen slik at de hadde alternativer dersom vær og fremkommelighet skulle stoppe drift i noen områder.
Økt fokus på vei-overvåkning og vedlikehold, på oppgradering av kulverter og på robusthet i nybygde veier var også relativt utbredt.
– Dette er et utslag av opplevde behov, heller enn et utslag av et ønske om å tilpasse seg klimaendringene per se, påpeker hun.

«Ingen mening»

Resultatene fra Heltorps spørreundersøkelse underbygget inntrykket fra fokusgruppene: få hadde sterke meninger om klimatilpasset skogbehandling. Det mest utbrede svaret når respondentene skulle ta stilling til om de ville vurdere konkrete skogbehandlingsforslag var «ingen mening».
– Den store andelen «ingen mening» gjør det vanskelig å konkludere om fremtidig skogbehandling, da de jo hverken i særlig stor grad utelukket eller bekreftet at de foreslåtte skogbehandlingene var aktuelle, kommenterer Heltorp.

Mange bakenforliggende årsaker

De intervjuede deltagerne hadde en rekke grunner til at de ikke ønsket, eller opplevde at de kunne, endre skogbehandlingen eller skogen.
– Først og fremst pekte de på økonomiske hensyn og effektivitets- og teknologihensyn, sier hun.
– Men de var også usikre på om det var noe behov for endring, og de var også usikre på om eventuelle tiltak ville ha noen positiv effekt.

Økonomisk risiko oppfattes som lav

Respondentene, selv om de trodde klimaendringene kom til å forårsake økte skogskader, trodde ikke disse ville ha særlig betydning for inntektspotensial og fremtidige eiendomsverdier.
– Det virker som om den økonomiske risikoen forbundet med klimaendringer oppfattes som relativt lav av skogeierne, og dette reduserer det opplevde behovet for å iverksette tiltak.
I tillegg hadde en stor andel av respondentene i undersøkelsen forsikret skogen sin. Heltorp kommenterer videre at derfor er mulig at de opplevde at de var finansielt sikret mot økonomiske tap gjennom dette.

Ingen garanti for at politiske mål automatisk følges

Heltorp kommenterer at det å kun sette politiske mål, og så passivt forvente at skogbrukets beslutningstakere handler tilsvarende, bare vil være effektivt i de tilfeller hvor målet er i samsvar med beslutningstakernes egne.
– Skogbrukets beslutningstakere stoler ikke nødvendigvis på politikernes motiver eller kompetanse når de fastsetter mål, og de stoler heller ikke automatisk på skogforskernes konklusjoner.
– Hvis det gis tilskudd til å fremme spesifikke tiltak, kan beslutningstakerne finne måter å utnytte tilskuddet for å nå sitt eget mål, slik de gjorde med tilskuddene til tettere planting.

Behov, ikke informasjon, dikterer adferd

Generelt reagerte deltakerne i studien på oppfattet eller opplevd behov, og ikke på informasjon. Heltorps resultater viser at for å motivere beslutningstakere til å endre adferd og/eller iverksette tiltak, må politikken tilpasses beslutningstakernes mål, kompenseres eller subsidieres, alternativt være obligatoriske og håndheves ved lov eller forskrift.
– Dette er naturligvis ikke nødvendigvis begrenset til tilpasning til klimaendringene, men kan også gjelde andre politiske mål som krever adferdsendring, avslutter hun.

Heltorp forsvarer sin avhandling, «Skog og skogbehandling når usikkerheten øker – klimatilpasning i norsk skogbruk», mandag den 16. september, 2019.

 

Published 12. september 2019 - 0:05 - Updated 12. september 2019 - 15:02