Dorothee Kolbergs doktorgrad viser at en av de viktigste tilpasningene til klimaendring bønder kan gjøre under våronna er å unngå pakkeskader. Dette er mulig dersom arbeidet utføres under tilstrekkelig tørre forhold, og ved å nøye velge redskap med tanke på vekt og arbeidsmåte.
For norske bønder er det viktig å finne riktig tidspunkt for våronna. Dersom den settes i gang for tidlig eller for sent, kan dette medføre negative konsekvenser for gårdbrukeren. I de kommende tiårene kan klimaendringene forverre denne avveiingen, som allerede er utfordrende. I nordlige regioner med kaldt temperert klima, forventer forskerne mer nedbør i vinter og vår, og i tillegg større variasjon i nedbørsmønsteret. Dette kan bety økte utfordringer for norske bønder.
Tilpasning til klimaendringer
I nordlige regioner med kaldt, temperert klima er tidspunktet for våronna i kornproduksjon er avgjørende for å realisere avkastningspotensialet.
– I disse regionene har bøndene tradisjonelt tilpasset seg en kort vekstsesong ved å pløye jorda om høsten og starte våronna så tidlig som mulig neste vår, forklarer doktor Dorothee Kolberg.
Hun har forsket på hvordan klargjøring av såbed for vårkorn kan tilpasses fremtidige klimaendringer, og hvordan ytterligere tap av avlingspotensial kan unngås for forskjellige jordtyper under kontrastrike klimatiske forhold i Norge.
Timing
Beslutningen om når bonden skal starte våronna er preget av dilemmaer.
– Dersom pløying og såing gjøres for tidlig når jord er for våt, risikerer bonden å miste deler av avlingen på grunn av komprimering av jordlagets øvre deler og oksygenmangel under spiring.
– Hvis bonden derimot venter for lenge, medfører forsinkelsen avlingstap på grunn av en kortere vekstsesong.
Klimaendringer kan bety mer nedbør om våren, og enda færre dager tilgjengelig for våronn.
Fremtidige økninger i vinter- og vårnedbør i Norge kan forverre dilemmaet som bøndene har vedrørende overjordskompaktering mot forsinket såing på høstpløyet jord. Både jordbearbeiding og forsinket såing øker tapet av utbyttepotensial.
Unngå arbeid på jordene når det er for vått
I sin avhandling har Kolberg sett på timing og trafikkintensitet i våronna som minimerer jordens fysiske nedbrytning under ugunstig våte forhold. Hun sammenlignet onnearbeid som ble utført på forskjellige datoer med forskjellig trafikkintensitet, med hensyn til jordens fysiske egenskaper og avlinger.
– Mine resultater viste at tidlig våronn i for våt jord ga større og sterkere aggregater i jorda, større motstand mot penetrering og endrede poreegenskaper. Alt dette resulterte i reduserte avlinger.
Den økte penetrasjonsmotstanden vedvarte til høsten.
– Jordas fysiske nedbrytning kan minimeres ved å gjennomføre våronnearbeid på tidspunkt når jorda har tørket tilstrekkelig opp, sier hun.
Lettere mekanisering ga bedre såbed
Kolberg undersøkte også mulighetene for å lage såbed som kan takle mer nedbør ved å maksimere fukttapet etter såing. Her sammenlignet hun ulike redskaper med hensyn på jordens fysiske egenskaper, samt fuktighetsinnhold i såbedet og avlingens ytelse.
Resultatene viste at lettere mekanisering ga gunstigere såbedegenskaper, lavere fuktighet og jevnere avling under våte forhold. I motsetning til tidligere forskning, ga større aggregater ikke mindre fuktighet i såbedet.
– Tunge, moderne såmaskiner kan forårsake pakking av såbedet, og hindre fuktighetstap, forklarer hun.
Bedre eller verre?
Vil fremtidige klimaendringer forverre bøndenes dilemma om pakking versus sen såing?
Kolbergs simuleringsresultater viste at fremtidig bearbeiding og avkastningspotensial i Norge kan bli forbedret eller svekket, avhengig av region og jordtype. I sørlige deler av Sørøst-Norge vil våronna antakelig bli enklere fordi den forventede temperaturøkningen vil bli så stor i forhold til økningen i nedbør. Da vil fordampningen øke såpass mye at jorda likevel blir laglig tidligere. Bøndene i Midt-Norge derimot, de vil i verste fall få situasjonen sin forverret, fordi den forventede nedbørsøkningen er så stor at den fører til redusert fordampning.
– Fremover vil det bli større variasjon i tidspunkt for når våronna kan utføres, og dermed også større variasjon i potensialet for avkastning, sier hun.
– De mest ugunstige klimascenariene viser at sentrale deler av Norge vil oppleve en større risiko for ekstremt dårlige år med tanke på onnearbeid.
Tilpasninger i kaldere klima
Kolbergs resultater viser at det å unngå pakkeskader er det aller viktigste når våronna skal tilpasses klimaendringer her i Norden. Dyrking under dårlige fuktforhold gir negative effekter, både på såbed og senere på avling.
– Pakkeskader kan minimeres ved å utføre våronna i tørr nok jord og ved å velge redskap nøye, med tanke på vekt og arbeidsmåte.
– Våronna er en flaskehals i kornproduksjonen og kommer til å bli enda mer utfordrende i fremtiden når vi forventer hyppigere år med ekstremt vanskelige forhold.
Kolberg forsvarer sin avhandling «Tidsrammen for klargjøring av såbed til vårkorn: Laglighet og klimaendringer i Norge» onsdag den 22. mai, 2019. Avhandlingen er et samarbeid mellom NMBU og Høgskolen i Innlandet (INN).