Solrun Karlsen Lie har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hvordan svertesopp vokser i forskjellige klima og på forskjellige trematerialer. Resultatene kan gjøre det enklere å oppnå ønsket utseende på umalte kledninger.
Tre som byggemateriale er i vinden som aldri før. Tre som materiale er fornybart og lettere enn betong. Det gjør at både produksjon og transport av, og bygging i tre, kan være mer klimavennlig. Moderne byggematerialer, som massivtreelementer, gjør at det nå er mulig å bygge høyere og raskere enn tidligere. I tillegg har tre mange visuelle kvaliteter som gjør at det er et populært byggemateriale. I Norge er det for eksempel en økende trend å bruke umalt tre som ytterkledning.
Men alle aspekter rundt trebygging er ikke like enkle. Umalte trekledninger endrer utseende over tid, noe som kan være til både glede og frustrasjon.
Vær og vind
– Når tre utsettes for sollys og tilstrekkelig fuktighet utendørs, vil overflaten gråne over tid, sier ph.d.-kandidat Solrun Karlsen Lie.
Svertesoppen er en viktig bidragsyter til den naturlige gråfargen som mange husbyggere etterstreber. Hun forteller at visuelle endringer, som typiske fargeendringer, både kan være ønskede og uønskede, avhengig hvilke typer det er snakk om, og ikke minst personlige preferanser. Mange ønsker en jevn gråfarge, og for å oppnå dette hjelper det med kunnskap om svertesoppes vekstmønster. Dette er ikke alltid like lett å forutsi.
Lie har brukt sin doktorgrad til å undersøke hvordan svertesopp vokser i forskjellige klima, og på forskjellige trematerialer.
– Jeg har undersøkt hvilke klimatiske og materialfaktorer som påvirker veksten av svertesopp, sier hun.
– I tillegg har jeg evaluert vekstmodeller for å forutsi soppens vekst, og jobbet med å utvikle passende laboratoriemetodikk for testing av denne veksten.
Liker det varmt og fuktig
Lies resultater bekrefter tidligere forskning om at svertesoppens vekst går raskere i miljø med høyere temperatur, høyere luftfuktighet og lengre perioder med flytende vann på overflaten. Av disse tre var luftfuktighet den viktigste faktoren.
– Resultatene indikerer at lengre perioder med kondens eller nedbør på utendørs kledninger kan gi hurtigere vekst av svertesopp, sier hun.
Vannets effekt på veksten vil antakelig avhenge av intensiteten. Mye vind og nedbør kan motvirke noe av svertesoppens spredning ved å vaske den bort.
Forskjeller i mikroklima mellom tresorter
Hvordan et materiale responderer på våte perioder kan diktere soppens vekst. Lies forsøk viste at klimaet på treets overflate varierte mye, både som følge av relativ fuktighet, flytende vann og type trevirke.
– For eksempel vil osp og yteved av furu ha et hurtigere vannopptak enn gran og kjerneved av furu kjerneved. Dette har betydning for materialets mottakelighet for svertesopp.
Lie nevner videre at vind vil påvirke både måten treet mottar vannet på, og også hvordan det vil tørke etterpå.
En annen viktig faktor for opptørking er solinnstråling. Resultatene hennes tilsier at for å få gode prediksjoner på soppvekst, så må overflatemiljøet inkluderes i vekstmodellene.
Materiale viktig faktor
Svertesoppens vekst påvirkes også av type materiale det er snakk om. Lies testing i klimakammere indikerer at et materiales mottakelighet ovenfor soppvekst varierer med både temperatur og tid.
– I mine forsøk fikk osp, yteved av furu og eik raskest soppvekst, mens varmebehandlet furu var mer resistent, sier Lie.
Resultatene hennes viser at det er mulig å redusere svertesoppvekst gjennom ulike trebehandlinger, men det er ikke mulig å forhindre det helt. De indikerer også at kjerneved av gran kan være like motstandsdyktig som kjerneved av furu.
– Forsøkene mine viser at fuktdynamikken i trevirket er en av de viktigste faktorene som påvirker soppveksten.
Flere arter, men en dominerer
Svertesopp er en gruppe med sopp. Lies resultater viste at Aureobasidium pullans var den dominerende arten på prøvene. Det er imidlertid et bredt spekter av potensielle arter med svertesopp som kan blomstre opp når forholdene ligger til rette for det.
Årsaken til at A. pullans dominerte kan være at den er tolerant ovenfor høye temperaturer, noe som utendørs trekledninger ofte er utsatt for som følge av sollys.
Forutsi fargeendringer
Fargeendringer av umalt tre kan være vanskelig å forutsi, men samtidig er det viktig med kunnskap om dette for å oppnå vellykkede resultater når man setter opp nye bygg i tre. Derfor jobbes det nå med å utvikle modeller som arkitekter og andre bygningsplanleggere kan bruke til å predikere fargeendringer. Disse modellene planlegges å utgis som dataprogram, noe som vil gi mulighet til å utforske forskjellige alternativer når det gjelder type materiale og konstruksjon, på en brukervennlig måte.
Svertesoppmodeller vil være viktige input i slike modeller. Lie fant at eksisterende svertesoppmodeller, som egentlig er beregnet for innendørs bruk, også ser lovende ut til utendørs bruk så lenge man tar hensyn til overflatemiljøet på trevirket.
Må vite hva som skjer
Lie sier det er behov for mer detaljert kunnskap om trevirkets oppførsel i møte med elementene rundt det.
– For å kunne produsere kledning med tilfredsstillende ytelse, trenger vi presis kunnskap om de visuelle endringene som kan oppstå under væraldring.
Hun poengterer videre at det er viktig å sørge for at denne kunnskapen er tilgjengelig for relevante grupper, som arkitekter, entreprenører, snekkere og designere.
– Disse trenger kunnskap om de visuelle endringene som skjer så de kan oppnå de resultatene de ønsker.
– Brukerne trenger kunnskap om visuelle endringer for å forstå hva de kan forvente og dermed gjøre velinformerte valg. Produsenter og forskere trenger kunnskapen for å utvikle produkter som oppfyller de krav som er relevante for bruk av tre som kledemateriale i dag.