Hvordan vil europeisk og amerikansk skogbruk og skogindustri bli påvirket av EUs nye og ambisiøse klimapolitikk?

Av Cathrine Glosli

Tømmerlunne
TømmerlunneFoto: Anne Sverdrup-Thygeson

En ny doktorgrad har undersøkt konsekvensene av EUs klimapolitikk på det europeiske og sørøst-amerikanske markedet for skogbiomasse. Resultatene viser at konsekvensene kan være store og at politikere og beslutningstakere må ha svært klare mål for hvordan de skal få til et ønsket skifte fra dagens bruk av fossile energisystem til økt bruk av fornybar energi.

Klimaendringene medfører økt behov for ren energi.

– For å undersøke globale utfordringer angående energi, klimaendringer, økologiske virkninger, teknologiutvikling og bærekraftig bruk av jord- og naturressurser i den kommende sirkulærøkonomien, er det behov for forbedrede analyseverktøy, sier ph.d.-kandidat Rafal Chudy.

Ambisiøse mål
EU har satt mål for 2020, 2030 og 2050 om reduksjon av klimagassutslipp. I 2018 stemte EU-parlamentet for å øke 2030-målet for fornybar energi til 35% av den totale energiforbruket. Europa-parlamentet ble også enige om å øke EUs energieffektivitetsmål til minst 35%, og sikre at 12% av energiforbruket i transportsektoren kommer fra fornybare energikilder.

Forventninger til skogindustrien
EUs klimapolitikk sender et sterkt signal til markedet og stimulerer til private investeringer, bruk av lavkarbon-teknologi og forbedret elektrisitetsnett. Biomasse er en viktig fornybar energikilde for å nå EUs langsiktige karbonmål.

– Det forventes at skogsektoren skal bidra betydelig til å møte den grønne økonomiens mål, kommenterer Chudy.

Ved bruk av skogsektormodellering  har han  undersøkt hvordan økt bruk av trebasert bioenergi virker inn på på bruk av skogressurser og markeder for skogsvirke og skogindustriprodukter. Han har også undersøkt styrke og svakheter ved disse skogssektormodellene.

Effekt av andre generasjons biodrivstoff
I en case-studie har Chudy undersøkt virkningene av å etablere en fabrikk i Sør-Norge (Hurum) for trebasert andregenerasjons biodrivstoff, med fokus  på avvirkning og import/eksport av tømmer, flis og skogindustriproduker.

– Mine resultater viser at valg av råmateriale er viktig for de industrielle konsekvensene.

Blanding av bartrær og lauvtrær mest økonomisk
Case-studien viser også at den mest økonomiske treslags-blandingen var dominert av flis fra bartrær, som i modellanalysen utgjorde 48% av totalinngangen i 2030, og øker til  67% innen 2055. Den nest største komponenten i produksjonen av andregenerasjons biodrivstoff var flis av lauvtrær (dvs. bjørk). Andelen bruk av GROT  forble konstant over tid, rundt 18%. Tømmer ble ikke brukt i det hele tatt til biodrivstoffproduksjonen.

– Til tross for den ekstra etterspørselen etter flis fant jeg ut at en ny, mellomstor biodrivstoffabrikk bare vil ha en mindre effekt på eksisterende skogindustri og hogst i Norge.

Dette skyldes at den innenlandske effekten vil bli dempet av endringer i eksport og import.

Økt karbonlagring
Chudy analyserte også effektene av EUs import av trepellets fra Sørøst-USA (heretter SØ) på SØ-tømmerpriser, lagerbeholdninger og karbonsekvestrering. Hans analyser viser at med de antatte bioenergikravene, vil prisene på amerikansk lauvved og tømmer kunne øke fra 25% til 125% innen 2038. Disse vil i stor grad være avhengige av amerikansk skog- og energipolitikk. Karbonlagringen økte også.

– Denne økningen skyldes økt planting blant private skogeiere som respons på høyere tømmerpriser, og konvertering av marginale jordbruksarealer til skog, forklarer Chudy.

– Ved lav europeisk import av flis og pellets, blir det kun små endringer i tømmermarkedet, og en  kan til og med få økt CO2-lagring der.

Biodrivstoff eller varme?
– Valg av virkemiddel  kan ha stor innvirkning på fordelingen av biomasse mellom varmeproduksjon og produksjon av flytende biodrivstoff.

Chudys prognoser antyder at produksjonen i den europeiske skogindustrien ikke forventes å bli mye påvirket av økt konkurranse med energisektoren om biomasse.

– Dette skyldes at konkurrerende industri i regioner utenfor EU vil stå overfor lignende utfordringer som industrien i EU. I tillegg vil Europas store biomasseressurser bidra til å hjelpe den europeiske skogsektoren med å opprettholde sine markedsandeler.

Effekten av priser på forvaltning
Chudy har også undersøkt effekten av karbonpriser på skogforvaltning og marginalkostnader for redusert klimagassutslipp i Europa.

– Mine resultater indikerer at økte karbonpriser vil medføre at mindre områder vil bli avsatt til lukkede hogster, og større områder til flatehogst, sier Chudy.

– Gjennomsnittlig alder for flatehogster øker med økende karbonpriser, men økningen er ganske liten sammenlignet med et grunnscenario med ingen karbonprising, bare 2-3 år.

– Med en karbonpris på 100 € / tCO2 og bruk av 3% p.a. diskonteringsrente i EU er det mulig  å sekvestrere rundt 20% mer karbon årlig som følge av endret skogforvaltning enn i et grunnscenario der en ikke tar hensyn til utslipp av CO2.

Risiko i modellering inkludert i skogssektormodellering?
Chudys analyser viser at det er mange muligheter for å inkorporere risiko i slike modellanalyser, men få har blitt brukt til nå.

– Mange av de foreslåtte metodene er for krevende til å brukes i storskala numeriske skogssektormodeller. Det er manko på tilgjengelige data og datakapasitet.

Politikk og klare mål er viktig
Analysene viser at bioenergipolitikk og valg av virkemidler er viktig for skogbransjen, og at denne betydningen neppe vil minske over tid. Selv om slike vikemidler vanligvis er skreddersydd for bestemte geografiske områder og har direkte innvirkning der, viser resultatene av Chudys avhandling at virkemidlene ofte kan påvirke ressursutnyttelsen og markeder også i andre regioner.

Men analysene hans viser ingen dramatiske effekter på eksisterende skogmarkeder og næringer av økt produksjon av biodrivstoff innenfor de rammene han har analysert.

–Markedene tilpasser seg og utligner effekten av politiske endringer gjennom synergier, konkurranse og handel, sier han.

Han understreker imidlertid at beslutningstakere må ha klare mål for hva de vil oppnå og hvordan ulike virkemidler vil bidra til måloppfyllelse.

– Politikerne må også vurdere markedsmekanismene som skjer på kryss og tvers av regioner.

Publisert - Oppdatert

Del på