Avstengte områder i Etiopia: oppfatninger og styresett

  • Tigray, Etiopia
    Foto
    Dawit Gebregziabher

En ny doktorgrad gir ny innsikt i de sosioøkonomiske forholdene rundt avstengt etiopisk utmark (exclosures). Utbyttet er ikke likt fordelt i lokalbefolkningen, og rike husholdninger får en større andel. De lokales mening om dem er i stor grad positiv, men den økonomiske fordelen oppfattes som mindre sammenlignet med den økologiske rehabiliteringen de representerer.

Avstengte områder i Etiopia: oppfatninger og styresett

Skogforringelse er et vanlig problem i mange deler av verden. Problemet har akselerert i løpet av det 20. århundre på grunn av økt press fra ljordbruks- og husdyrproduksjon, urbanisering, avskoging og tørke. Det påvirker matproduksjon, levebrød og truer andre økosystemtjenester. Skogforringelse er i dag en alvorlig miljøutfordring .

Forringelse stort problem
– Landforringelse er et stort problem i Tigray-regionen nord i Etiopia, sier doktorgradskandidat Dawit Gebregziabher Mekonen.
Hovedårsakene er utvidelse av dyrket areal på bekostning av skog og annen vegetasjon, ikke-bærekraftig utnyttelse av skogprodukter til flere formål, som ved og byggematerialer, samt overbeiting.

Lokale oppfatninger
For å motvirke degraderingen har regionale myndigheter og lokalsamfunn begynt å rehabilitere de avstengte områdene ved å skjerme dem for menneskelige aktiviteter, inkludert husdyrbeiting. Disse avstengte områdene er det i utgangspunktet forbudt å høste noe fra.

– Nærliggende husholdninger med rettigheter til det, kan høste utbytte fra dem. I dette tilfellet er det hovedsakelig snakk om gras til dyrefôr og taktekking.

Mekonen har undersøkt hvordan verdiene av denne høstingen fordeles, og hvilke faktorer som påvirker fordelingen. Han har også dokumentert hva lederne av husholdningene mener og hvordan de oppfatter de avstengte områdene. Studien ble gjennomført på ni steder i Tigray-regionen.

Husholdninger med mange husdyr får brorparten
Mekonens resultater viser at fordelingen av verdier fra de avstengte områdene varierer i stor grad, fra ganske jevn til ganske ujevn.
De som bodde lengre fra distriktsmarkedet, høstet en større andel av verdien. Bønder som bodde i områder med høyere antall husholdninger per hektar, hadde større sannsynlighet for å få utbytte.

– Rikere husstander med større besetninger høstet en større andel av verdiene fra avstengte områder, mens husholdninger med få dyr mottok nesten ingenting, sier Mekonen.
– Dette er bekymringsverdig hvis man vil at de avstengte områdene skal fungere som et tiltak rettet mot de fattigste.

PhD candidate Dawit Gebregziabher Mekonen (MINA, to the right) during his field work in Ethiopia, interviewing locals.

PhD candidate Dawit Gebregziabher Mekonen (MINA, to the right) during his field work in Ethiopia, interviewing locals.

Foto
Private

Positive holdninger
Flertallet av de undersøkte husholdningene hadde en positiv oppfatning av de skjermede områdene, både før de ble opprettet og på undersøkelsestidspunktet.
– 85% av husstandene var enige i ideen om opprettelse før de ble etablert.
– Nesten alle de undersøkte husholdningene, omtrent 97%, svarte at de var fornøyd med de eksisterende områdene, sier Mekonen.

Både de som høstet gras of frukt og de som ikke gjorde det rapporterte at de var fornøyd med områdene. Det var noe motstand mot ytterligere utvidelse av områdene.
– 76% ville støtte en utvidelse av de avstengte områdene, som er 21% mindre enn de som var fornøyd med de eksisterende områdene.
Han forklarer at dette i hovedsak skyldes at det blir mindre land igjen for beite.

Økologisk rehabilitering
Lederne av husholdningene ble spurt en rekke økologiske spørsmål relatert til de avstengte områdene, som hyppigheten av flom, antall trær, mikroklima og lignende. Generelt hadde lokalsamfunnet en god oppfatning av den økologiske rehabiliteringen etter områdenes etablering.

Mindre økonomiske fordeler
De lokales oppfatning av de økonomiske fordelene var imidlertid ikke like positiv sammenlignet med den økologiske forbedringen.
– 58 prosent av de undersøkte husholdningene var enige i at områdene forbedret deres økonomiske situasjon, sier Mekonen.

Representanter for myndighetene reiser rundt i regionen og informerer de lokale om forvaltnings- og bevaringsarbeidet som foregår. Bønder som hadde hyppige besøk av slike representanter hadde en mer positiv oppfatning av systemets rettferdighet og den økologisk rehabiliteringen. På den andre siden hadde de mer negativ oppfatning av de økonomiske mulighetene.

– Resultatene mine indikerer at myndighetenes representanter må øke oppmerksomheten om mulige økonomiske fordeler, i stedet for kun å prioritere den økologiske rehabiliteringen.

Forskjeller i forvaltning
Mekonen har også sammenlignet to forskjellige systemer for å forvalte de felles ressursene: avstengte områder, og tradisjonelle beskyttede gressletter, såkalt hizaeti. Han fant betydelige forskjeller mellom dem.
– For hizaeti var lokalsamfunnet i stand til å ta autonome beslutninger når det gjaldt ressursforvaltning, men i de avstengte områdene hadde de liten innflytelse.
Forvaltningen av de avstengte områdene var i større grad styrt ovenfra, og mindre autonome sammenlignet med hizaeti. Videre forvaltes avstengte områder ved hjelp av formelle institusjoner, mens hizaeti forvaltes ved hjelp av uformelle institusjoner.

– Det er et behov for å øke lokalsamfunnets selvstyre i beslutningsprosessene rundt rehabilitering av forringede landområder, sier Mekonen.
Han fortsetter med å forklare at forvaltningen bør vurdere andre alternativer og revidere ledelsesstrategier for avstengte områder til fordel for fattige husstander i Tigray-regionen.

Tittelen på Mekonens avhandling er "Socioeconomics and governance of exclosures in Tigray, Northern Ethiopia". 

Published 16. desember 2018 - 13:54 - Updated 16. desember 2018 - 14:33