Etiopisk skogforvaltning - ny innsikt i skjermede områder

  • Tigray, Etiopia
    Foto
    RudiErnst/Shutterstock

Ph.d.-kandidat Mengesteab Hailu Ubuy har studert vegetasjonen i tidligere degraderte landområder i Tigray, Etiopia, som over en periode har vært skjermet for mennesker og husdyr. Hans forskning har gitt data, modeller og innsikt som vil være nyttig for forvaltningen av slike områder. Forskningen viser også at tapet av skogbiomasse over tid i noen tilfeller er større enn tilveksten. En stor del av dette biomassetapet skyldes ulovlig hogst, noe som utgjør en trussel mot en bærekraftig fremtid for disse områdene.

Etiopisk skogforvaltning - ny innsikt i skjermede områder

 

Mer enn halvparten av alle verdens landlevende planter og dyr lever i tropiske skoger. Til tross for betydningen har avskogingen i tropene steget jevnt i mange år. I dag er tropisk avskoging et alvorlig miljøproblem og en viktig kilde til klimagassutslipp.
– En av løsningene på utfordringen med avskoging er å begrense tilgangen til dem, sier ph.d.-kandidat Mengesteab Hailu Ubuy.
– For eksempel ved å skjerme dem mot menneskelig bruk (engelsk: «exclosure»).
Slike skjermede områder er ikke vernet på samme måte som for eksempel nasjonalparker, men de er beskyttet mot jordbruk, hogst og husdyrbeite. Hensikten er å tillate naturlig gjenvekst og suksesjon for å rehabilitere avskoget og degradert land.

Populært tiltak
I Etiopia øker andelen skjermede områder raskt for å reversere avskoging og degradering av landområder. Lokalsamfunnene, spesielt i Tigray, den nordligste regionen, er positive til slike tiltak. De er nyttige for økosystemtjenester, for eksempel klimaregulering og bevaring av biologisk mangfold, men har også potensial for å gi gress til husdyr og trær for brensel og konstruksjon.
– Det er viktig med et godt datagrunnlag for å sikre informerte beslutninger og en bærekraftig forvaltning av slike skjermede områder, sier Ubuy.

PhD candidate Mengesteab Hailu Ubuy (second from the left) climbing the hills during field work.
PhD candidate Mengesteab Hailu Ubuy (second from the left) climbing the hills during field work.
Foto
Private

Grunnlag for informert forvaltning
I sin doktorgrad har Ubuy samlet inn data om trær og vekstforhold fra seks skjermede områder i Tigray. De representerer forskjellige lokaliteter, distrikter, tid siden de ble etablert, og et bredt spekter av høydelag og klimatiske forhold. Hovedmålet med oppgaven var å bidra med data, modeller og innsikt for en informert beslutningsprosess til forvaltningen.

Første etiopiske database
Ubuy har dokumentert basisdensiteten til 50 forskjellige treslag fra de skjermede områdene.
– Dette er det første skrittet på veien mot å etablere en database for Etiopia.
Kunnskap om treslagenes basisdensitet vil være nyttige for etiopisk skogforvaltning, for eksempel for å kunne vurdere kvaliteten av ved til fyring, eller for å estimere biomasse, hvilket er nødvendig for å implementere REDD+ -mekanismen.
Det var stor variasjon i basisdensitet, både innen og mellom treslag.
– Denne variasjonen indikerer at fremtidige studier bør dekke flere områder og forskjellige treslag for å fange opp variasjonen enda bedre, sier Ubuy.
Hans resultater vil også bli inkludert i Global Wood Density-databasen. Denne databasen inneholder informasjon om basisdensitet for treslag over hele verden, og har i skrivende stund mer enn 16000 oppføringer.

From PhD candidate Mengesteab Hailu Ubuy's field work. Supervisor professor Tron Eid on the far right.
From PhD candidate Mengesteab Hailu Ubuy's field work. Supervisor professor Tron Eid on the far right.
Foto
Privat

Biomassetapet større enn tilveksten
Ubuy har utviklet de første modellene for vekst, naturlig avgang og rekruttering av trær for de skjermede områdene. Han har også kvantifisert biomasseendringer over en 2-årsperiode. Her brukte han nye biomassemodeller som han utviklet som en del av doktorgraden.
– I gjennomsnitt for alle områder var netto endring i biomasse negativ. Dette fordi biomassetapet fra naturlig avgang og hogst var større enn økningen fra vekst og rekruttering.

PhD candidate Mengesteab Hailu Ubuy (left) at work in the lab.
PhD candidate Mengesteab Hailu Ubuy (left) at work in the lab.
Foto
Privat

Dagens status og muligheten for en bærekraftig utvikling
For å evaluere den nåværende statusen for de skjermede områdene, har han brukt flere ulike indikatorer, for eksempel biomasse og karbonlager, artsmangfold, foryngelse, diameterfordeling og hogst, og informasjon om historisk bakgrunn og forvaltning.
– Generelt er den nåværende statusen tilfredsstillende, og mye bedre enn om områdene ikke hadde vært skjermet.
– Men den pågående hogsten, som stort sett er ulovlig, er hovedårsaken til den observerte negative nettoendringen i biomasse. Den er en trussel mot en bærekraftig utvikling.
Ubuy sier at en mer intensiv overvåkning av områdene muligens kan forbedre situasjonen på kort sikt. For å sikre bærekraft på lang sikt anbefaler han at det utvikles forvaltningsplaner og en praksis som balanserer tilvekst og hogst.
– På denne måten vil også lokalsamfunnene kunne dra nytte av ressursene uten at lovene brytes. Samtidig vil sannsynligheten for en bærekraftig forvaltning av de skjermede områdene øke, avslutter han.

 

 

 

 

 

 

 

 

Published 12. desember 2018 - 10:01 - Updated 12. desember 2018 - 10:01