En ny doktorgrad fra NMBU viser at når vi mennesker møter bjørn, er det som oftest bjørnen som stikker.
Verdens villmarker krymper. I møtet mellom menneske og ville dyr, må ofte en av dem vike.
– Som følge av dette endrer dyrene oppførsel, sier ph.d.-kandidat Gro Kvelprud Moen.
Hun har forsket på brunbjørnens adferd i møtet med oss mennesker. Resultatene fra doktorgraden hennes støtter opp under tidligere resultat som viser at bjørnen unngår folk.
Møtet med menneske
– Målet med studien var å beskrive hvordan skandinaviske brunbjørner reagerer når de møter mennesker til fots. Vi har også identifisert hvilke faktorer som påvirker bjørnenes atferd.
Det er gjort mer enn 500 eksperimentelle forstyrrelsesforsøk på brunbjørner i Sverige og Finland. Forsøkene er også gjentatt flere ganger på samme bjørn for å undersøke om bjørnene eventuelt viser en form for tilvenning.
Redde bjørner
Resultatene viste at brunbjørner unngikk folk i slike møter, og at de som oftest reagerer med å bevege seg vekk.
– 80% av bjørnene beveget seg vekk når mennesker nærmet seg, sier Moen.
– Ingen av bjørnene viste noen form for aggressive tendenser. Det virker heller ikke som om de venner seg til å bli forstyrret.
Forskjell mellom Sverige og Finland?
Moen har også sammenliknet bjørner i Sverige med bjørner i Finland. De finske bjørnene i denne undersøkelsen lever i områder med flere mennesker og mer infrastruktur enn de svenske.
– En hypotese har vært at bjørnene som lever i områder med mye menneskelig aktivitet reagerer annerledes enn de som lever i grisgrendte strøk, sier hun.
Det viste seg ikke å stemme. Det var ingen forskjell mellom finske og svenske bjørner.
– Resultater bekrefter tidligere studier: fennoskandiske bjørner unngår som hovedregel mennesker .
Tilnærmet utryddet
Det er mulig at brunbjørner i Fennoskandia reagerer annerledes i møter med mennesker enn bjørner i andre deler av Europa og i Nord-Amerika. Både finske og skandinaviske bestander sank kraftig på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av det 20. århundre. På grunn av utryddelsespolitikken fra den norske og svenske staten på 18- og 1900-tallet, sank antallet bjørner i Skandinavia fra 4000-5000 til cirka 130.
Favoriserer unnvikende bjørner
Den kraftige jakten har mest sannsynlig resultert i sterke evolusjonære krefter som har favorisert bjørner som unngår mennesker for enhver pris.
– De fleste bjørner som av natur var lite redde for mennesker ble mest sannsynlig skutt i denne perioden, sier hun.
Denne type effekt påvirker fremdeles dagens bjørner.
– Forskning har vist at bjørner løper en større risiko for å bli skutt i områder nær mennesker, sier Moen.
Det betyr at de som er reddest og holder seg lengst unna mennesker, mest sannsynlig også er de som overlever lengst og får flere unger .
– Det er ingen grunn til å forvente at skandinaviske bjørner vil endre adferd, avslutter hun.