Hjortens spisevaner endrer skogens økosystem

  • Hjort
    Foto
    Ysbrand Cosijn/Shutterstock

En ny doktorgrad viser at hjortens beiting endrer skogens plante- og insektsamfunn. Høyere tettheter av hjortebestanden kan ha potensielt store konsekvenser for økosystemene.

Hjortens spisevaner endrer skogens økosystem

Nord-Europas hjortebestander er i dag på et historisk høyt nivå. I Norge forekommer hjorten med høyest tetthet i kjerneområdene i Vest-Norge og Sør-Trøndelag, men geografisk er den i ferd med å spre seg. Dette medfører at hjorten i dag jaktes stadig lenger sør, øst og nord i Norge.

Forvaltningsutfordring
– Hjortens fremgang skaper nye utfordringer for forvaltningen, sier doktorgradskandidat Marte Synnøve Lilleeng.
– I enkelte regioner er dette som en ny art å regne. Hvilke effekter vil den ha på naturen rundt seg?
Hun forteller videre at for å kunne forutsi og forstå konsekvensene av hjortens innrykk behøves kunnskap om hvordan hjorteviltet direkte og indirekte kan endre økosystemene den lever i.
– Først da kan vi sette gode forvaltningsmål.

Ph.d.-kandidat Marte S. Lilleeng har studert effekten av hjortens beiting på den boreale skogens plante- og insektsamfunn.
Ph.d.-kandidat Marte S. Lilleeng har studert effekten av hjortens beiting på den boreale skogens plante- og insektsamfunn.
Foto
Privat

Hjort på Svanøy
Lilleeng har i sin doktorgrad fokusert på å forbedre vår kunnskap om hvordan hjorten påvirker den boreale barskogen. Hun har studert hvilken effekt hjorten har på både plantesamfunnene og insektsamfunnene nede på skogbunnen. Studiested har vært på Vestlandsøya Svanøy utenfor Florø .

Påvirker planter og insekter forskjellig
Lilleengs forskning viser at hjorten påvirker plante- og insektsamfunnene på forskjellig vis.
– Den øker det generelle artsmangfoldet av planter, men trær- og lyngvekster begrenses, slik at skogbunnen blir mer urterik der hjorten beiter, sier Lilleeng. Dette vil kunne være til fordel for pollinatorer, for eksempel.
Hjortens matvaner gjør at fordelingen av planter på skogbunnen jevnes ut, mens det motsatte skjer med billene:
– Der hvor hjorten beiter, øker variasjonen av billearter, sier hun.

Noen vinner, andre forsvinner
Selv billearter som ikke vanligvis relateres til store pattedyr, påvirkes av tettheten av hjort. Noen arter vinner der hjorten er tilstede, andre arter forsvinner.
Lilleeng fant også at hjorten begrenser insektlarver som spiser blader.
– Disse larvene er helt sentrale i dietten til mange andre dyr og fugler, sier hun.
Konklusjonen blir dermed at hjortens beiting kan ha såkalte kaskadeeffekter på økosystemet.
– Slik kan helt andre artsgrupper enn de vi intuitivt tenker på i forbindelse med hjort, både påvirkes og avhenge av de forvaltningsmålene som settes for hvor mye hjort vi skal ha i skogene våre.

Ph.d.-kandidat Marte S. Lilleeng (MINA) i felt.
Ph.d.-kandidat Marte S. Lilleeng (MINA) i felt.
Foto
Privat

Hjorten må med i beregningen
Resultatene fra Lilleengs doktorgradsprosjekt peker på at det er viktig å ta med tetthet av hjorteviltbestander inn i vurderingene for forvaltning av sårbare arter eller naturtyper.
– Hvilken tetthet av hjortevilt som er den optimale vil variere med område, og verneformål til det gitte området, poengterer hun.

Nye tider?
Står vi ovenfor en ny epoke i Europas hjorteviltforvaltning? Samtidig som at hjorten stadig øker i antall, er det ikke nødvendigvis sagt at veksten vil fortsette. Nylig ble skrantesjuken (CWD) oppdaga hos ville klauvdyr i Norge, først på villrein, så på hjort og elg. Den kan være svært smittsom, og er alltid dødelig. Det er første gang denne alvorlige prionsykdommen er påvist i Europa.
Funnene i Lilleengs forskning viser at store endringer i Norges hjorteviltbestander, både reduksjon og økninger, kan dramatisk endre hvordan fremtidens skoger ser ut og fungerer.

 

Published 22. oktober 2018 - 22:57 - Updated 25. oktober 2018 - 15:35