Afrikanske jordbrukssystemer er sårbare for klimaendringer

  • Pløying
    Foto
    Åsgeir Almås

Kombinasjonen av klimaendringer og kraftig befolkningsvekst medfører behov for et enda mer produktivt jordbruk. Det finnes måter å forbedre det på; men, med mindre det gjennomføres drastiske tilpasninger, er det usannsynlig å bekjempe sult og underernæring i Afrika sør for Sahara. Det viser en ny doktorgrad fra ph.d.-kandidat Lazarus Pierentino Lugoi. 

Afrikanske jordbrukssystemer er sårbare for klimaendringer

 Verden er under press: klimaendringer kombinert med en sterkt økende befolkningsvekst legger en stor belastning på kloden. Innen 2050 forventes den globale befolkningen å bikke 10 milliarder mennesker. Denne økningen forventes hovedsakelig å komme fra utviklingsområder som Sør-Asia og Afrika sør for Sahara. For å møte disses næringsbehov, vil trykket på allerede pressede landressurser øke.

Hvordan fø fremtiden?

– Det er stor bekymring blant forskere rundt den forventede befolkningsøkningen, sier NMBUs ph.d.-kandidat Lazarus Pierentino Lugoi.
– Hvordan skal vi skaffe dem nok mat?
Studier viser at det å skaffe tilstrekkelig mat og tjenester til dagens befolkning er utfordrende.

– Med den forventede befolkningsøkningen vil det være svært utfordrende og rent frem vanskelig i noen regioner å øke matproduksjonen tilstrekkelig til å møte befolkningens behov, sier Lugoi.
– Spesielt sett i lys av klimaendringene.

PhD candidate Lazarus Pierentino Lugoi (MINA)

PhD candidate Lazarus Pierentino Lugoi (MINA)

Foto
Åsgeir Almås

Store avlingstap

I Afrika sør for Sahara er landbruket selve livsnerven som omtrent 80% av befolkningen lever av. Det er imidlertid vanskelig å skaffe nok og tilstrekkelig næringsrik mat i denne regionen på grunn av begrensede ressurser og degradert jordsmonn. Sistnevnte er utbredt og alvorlig i enkelte distrikter. Estimater indikerer et årlig avkastningstap på 280 millioner tonn fra 105 millioner hektar dyrket mark.
– Dette kunne vært unngått gjennom bedre forvaltning av jordressursene, sier Lugoi.
– Denne feilen er en av de mest sannsynlige årsakene til vedvarende fattigdom, som videre driver sult og underernæring.
Dessverre forventer forskere at denne syklusen vil videreføres og antakelig øke på grunn av befolkningsøkning og klimaendringer.

Nøkkelen til landbrukets produktivitet

Lugoi har brukt de siste tre årene til å analysere forholdet mellom økosystemproduktivitet og det biofysiske miljøet. Målet hans har vært å identifisere de viktigste biofysiske faktorene som styrer produktiviteten. Han har sett på effektene av fremtidige klimaendringer og deres implikasjoner på nedbørskontrollert jordbruk .
– Jeg har også vurdert sårbarheten til nedbørskontrollerte jordbrukssystemer med særlig fokus på maisdyrking og innhold av næringsstoffer. Maisen ble samdyrket med bønner på over 30 små gårdsbruk i nedbørsfeltet til Lake Kyoga-bassenget i Øst-Uganda.

Regn og jord viktig

Lugois analyser av det biofysiske miljøet viste at nedbør og jordforhold var de viktigste biofysiske faktorene som kontrollerte produktiviteten i studieområdet.
– Sammen bestemmer disse halvparten av produktiviteten i området, sier han.
– Med forbedret forvaltning, som for eksempel resirkulering av avlingsrester og oppsamling av regnvann, er det mulig å øke produktiviteten.
Dette er styres imidlertid av endringer i nedbørsforholdene.

Næringsfattig jordsmonn

I studieområdet er de fleste jordtypene næringsfattige.
– Dette gjelder spesielt for nitrogen, kalium og organisk materiale. Men gjødsel og bruk av forbedrede varianter vil mest sannsynlig øke avlingene.
I tillegg sier Lugoi at det er behov for jordforvaltningstiltak for å unngå erosjon.
– Jordsmonnet er sårbart på grunn av lavt innhold av organisk materiale.

Urealisert potensial

Lugois studieområde produserer ikke de avlingene som hans analyser indikerer at de burde kunne.
– Mine analyser indikerer at 70% av området skal ha høy produktivitet, mens mindre enn 40% faktisk har det.
Sosioøkonomiske forhold gjør at de regnavhengige jordbrukssystemene er svært sårbare i de fleste distrikter.
– Klimaendringene kan påvirke disse landbrukssystemene dramatisk.

 

Agroøkologi

Agroøkologi

Foto
Åsgeir Almås

 Ingen økning i mikronæringsstoffer

Lasarus forsøk avslørte ikke spesifikke områder hvor både avlingsstørrelse og mikronæringsstoffer økte. I forhold til innholdet av mikronæringsstoffer, gjorde de foredlede variantene som ble brukt i forsøkene hans det ikke noe bedre enn de som normalt brukes i regionen.

Visse planter vil være vanskelig å dyrke

– Endringer i nedbør og temperatur vil gjøre dyrking av vekster som bønner, jordnøtt og durra vanskelig, sier Lugoi.
Dette skyldes at distriktene som er egnet for disse vekstene vil minske ettersom variasjonene i nedbør og temperatur vil øke.

Beans

Beans

Foto
Åsgeir Almås
Published 18. oktober 2018 - 10:30 - Updated 25. oktober 2018 - 14:26