Bregner forhindrer gjenvekst av afrikansk skog

  • Ph.d.-kandidat Fredrick Ssali (MINA)
    Foto
    Stein R. Moe

Mange skogsområder i det ekvatoriale Afrika bruker svært lang tid på å vende tilbake til opprinnelig tilstand etter avskoging. En av årsakene er at store områder som har vært utsatt for tørke, hogst eller brann er dekket av bregnen einstape. Ny forskning fra Uganda belyser hvorfor skogen har problemer med å regenerere i områder dominert av slike bregner.

Bregner forhindrer gjenvekst av afrikansk skog

Ph.d.-kandidat Fredrick Ssali, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA)
Ph.d.-kandidat Fredrick Ssali, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA)
Foto
Håkon Sparre
En viktig del av dagens skogforvaltning er restaureringen av avskogete områder. Einstape er en bregne som finnes omtrent over hele verden, og er ofte en kjepp i hjulet når det gjelder gjenvekst av skog. I det østafrikanske høylandet dekker einstape store arealer - også i nasjonalparker og andre vernede områder.

– Dårlig gjenvekst i einstape-dominerte områder skyldes flere faktorer som opererer sammen, sier ph.d.-kandidat Fredrick Ssali.
Han er den første som har studert disse faktorene i det ekvatoriale Afrika.
– Dette er spesielt viktig fordi utbredelsen av einstape mest sannsynlig vil øke i det fremtidige tropiske Afrika. Dette skyldes forventninger om mer tørke og brann.

Utbredt bregne
Ssali har gjennomført flere studier i skoger i det østafrikanske høylandet.
– I dette området dekker einstapen allerede hundrevis av kvadratkilometer med områder som tidligere har vært skogkledd.
Hovedmålet med arbeidet hans har vært å undersøke hvorfor gjenveksten i områder dominert av einstape går så sakte.
– Det er viktig å skjønne hvordan mekanismene bak fungerer, sier han.
– Særlig i forbindelse med skogrestaurering.

Påvirker plantene
Ssali har dokumentert at områder dominert av einstape både er vanlige og motstandsdyktige mot endring. Han fant også at rekrutteringen av nye trær begrenses av lave mengder frø, og at frøene som blir spredd inn i einstapedominerte områder raskt forsvinner.
– Jeg sammenlignet skog og nærliggende områder med einstape, og fant at tettheten av treplanter var flere ganger høyere i skogen enn i den tett «bregneskogen».
– Størrelsen på trærne var omtrent like både i skogen og inne i bregnedominerte områder, men det var betydelig færre yngre frøplanter enn eldre treplanter i områder med einstape, enn i skogen.

Gnagerproblem
Det er ikke nødvendigvis einstapen selv som forårsaker problemene, men hva den skjuler.
– Jeg fant mye høyere tettheter av smågnagere områder med einstape, sammenliknet med skogsområder, sier Ssali. Tette bregneområder er gode leveområder for smågnagerne i og med at de kan gjemme seg for rovfugl og andre predatorer.
Han observerte også at smågnagere ofte besøkte frøstasjoner i bregnedominert områder. Dette indikerer at smågnagerne spiser mange av de frøene som spres til bregneområdene og det kan dermed forklare en stor del av den dårlige gjenveksten av skog.

Motstands- og tilpasningsdyktig
Selv om den generelt betraktes som en skogsart, er einstape vanlig også i åpent landskap, og den kan vokse og trives i mange forskjellige typer jordsmonn.
– Einstape er en ekstremt robust plante, sier Ssali.
– Den kan utkonkurrere mange andre vegetasjonstyper, og overleve både fysisk skade, brann og tørke.

Stopper pionerne
– Mens hurtigvoksende pionerarter hadde større suksess i områder uten einstape, så hadde treslag på senere suksesjonsstadier bedre overlevelse i områder med einstape.
Ssalis resultater indikerer at einstape særlig hindrer etablering av typiske pionerarter, men heller favoriserer arter som vanligvis koloniserer området på senere suksesjonsstadier. Slik danner den et slags økologiske filter som synes å være bestemt av lys og jord-relaterte prosesser.
– Sluttresultatet er at suksesjonen forsinkes, for nesten alle nye frø som kommer til er fra pionertrær.

Mange faktorer
Fredricks studier viser at det er en rekke faktorer som arbeider sammen med å påvirke skogens gjenvekst. Disse inkluderer spredningsbegrensninger på grunn av avstand til omkringliggende skog, mangel på sitteplasser for frøspredende fugler, frøpredasjon, lysforhold, prosesser knyttet til jord samt store pattedyr som ødelegger små trær .
– Lav tilførsel av nye frø, frøpredasjon og dårlig vekst og etablering av frøplanter synes å være tilstrekkelig til å begrense skogens gjenvekst, konkluderer han.

Published 28. september 2018 - 9:25 - Updated 28. september 2018 - 10:13